Utdanning og rekruttering

Mangel på kvalifisert arbeidskraft er en utfordring for mange av NHOs medlemsbedrifter. Et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv er derfor avgjørende for å vise frem elektrofagene og inspirere framtidige arbeidstakere.

NHO Elektro arbeider for å styrke partnerskap mellom skoler og bedrifter. Erfaringene viser at begge parter opplever samarbeidet som verdifullt – og at praktisk læring øker elevenes motivasjon og forståelse for arbeidslivet.

Yrkesfaglærere har utdanning som gjør dem kvalifiserte til å undervise i relevante fag også i grunnskolen. Dette gir en unik mulighet til å koble teori og praksis tidlig og vekke elevenes interesse for yrkesfaglige utdanningsløp.

Samarbeidet må omfatte alle fag – ikke bare arbeidslivsfaget. Samtidig bør arbeidslivsfaget bli et obligatorisk tilbud for alle elever på ungdomstrinnet. Utveksling av lærekrefter, hospiteringsordninger og fagarbeidere som deltar i undervisningen er viktige tiltak. For å lykkes må skolene også ha nødvendig utstyr og ressurser til praktisk og relevant undervisning.

Likestilling er en sentral del av arbeidet. Gjennom samarbeidet med prosjektet Jenter og Teknologi jobber NHO Elektro for å inspirere flere jenter til å velge elektrofag og teknologi – samtidig som gutter oppmuntres til å velge utradisjonelle yrkesveier.

Sammen med skolene bygger vi fremtidens kompetanse – for et sterkere, mer mangfoldig og bærekraftig arbeidsliv.

Opplæringen i fag- og yrkesopplæringen i Norge bygger på et delt ansvar mellom utdanningsmyndighetene og arbeidslivet. Skolen legger det teoretiske og praktiske grunnleggende fundamentet, mens bedriftene utvikler videre den praktiske og teoretiske opplæringen som igjen utvikler kunnskap, ferdigheter og yrkesstolthet.

Elektrofagene følger hovedmodellen for yrkesfag: to år i skole og to år i lære – ofte med et halvt års forlengelse for å dekke krav til teori, praksis og faglig bredde. Denne kombinasjonen gjør at elevene/lærlingene får både faglig forståelse, praktisk erfaring og et sterkt fotfeste i arbeidslivet.

For å bli elektrofagarbeider må man fullføre den elektrofaglige linjen på videregående skole. Vg1 er felles for alle elever, mens vg2 gir mulighet for seks spesialisering innen fag som automatisering, dronefag, elenergi og ekom, datateknologi- og elektronikk, kulde- , varmepumpe- og ventilasjonsteknikk eller flyfag. Etter Vg2 søker eleven læreplass i en godkjent lærebedrift, hvor de inngår lærekontrakt og gjennomfører opplæringen frem til fagprøven.

Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, styrker retten til opplæring for elever som ikke får læreplass. De kan nå fullføre utdanningen gjennom et skolebasert vg3-løp. Dette er et viktig sikkerhetsnett, men gir ikke den samme erfaringen og arbeidslivsforankringen som et ordinært læreforløp. Elever som tar vg3 i skole, får mindre praktisk trening og svakere kontakt med bedrifter – noe som ofte gjør overgangen til arbeidslivet vanskeligere.

Lærebedriftene har derfor et avgjørende ansvar. De skal sørge for at lærlingene får opplæring i tråd med læreplanene, får tett oppfølging og får gradvis økt ansvar i takt med egen utvikling. Bedriften skal også bidra til opplæring iblant annet HMS, dokumentasjon, kvalitetssikring og profesjonell arbeidsutførelse – ferdigheter som er avgjørende i elektrobransjen.

For NHO Elektro og våre medlemsbedrifter er kvalitet i fagopplæringen avgjørende for å møte fremtidens kompetansebehov. Derfor oppfordrer vi alle bedrifter i bransjen til å tegne så mange lærekontrakter som mulig. Hver ny læreplass gir en ung person muligheten til å ta fagbrev – og sikrer bedriften tilgang på dyktige fagarbeidere i årene som kommer.

Et sterkt samarbeid mellom skole og næringsliv er nøkkelen til å utdanne fagarbeidere med høy kvalitet, praktisk forståelse og motivasjon for videre utvikling. Sammen bygger vi fremtidens kompetanse – for et tryggere, grønnere og mer bærekraftig Norge.

Etter to år i skole går elever på yrkesfag ut i lære for å fullføre opplæringen i bedrift. Læretiden i elektrofagene varer normalt i to eller to og  et halvt år og avsluttes med en fag- eller svenneprøve. Gjennom læretiden får lærlingen gradvis økt ansvar og selvstendighet i praktiske oppgaver, samtidig som opplæringen følger målene i den nasjonale læreplanen.

Bedriften har det formelle ansvaret for opplæringen. Som godkjent lærebedrift skal den sørge for at lærlingen får systematisk og planmessig opplæring i tråd med læreplanen for faget. Det innebærer å legge til rette for både praktisk og teoretisk opplæring, sørge for faglig oppfølging, og sikre at lærlingen får tilstrekkelig bredde i erfaring og kompetanse. Den teoretiske delen kan gjennomføres i bedrift eller i samarbeid med opplæringskontor, skole eller fagopplæringsenhet i fylkeskommunen.

Opplæringen skal gi lærlingen innsikt i hele yrkesområdet – fra planlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring til sikkerhet, HMS og kundebehandling. Bedriften skal også bidra til å utvikle lærlingens forståelse for faglig ansvar, etikk og samarbeid i et profesjonelt arbeidsmiljø.

Den nye opplæringsloven (fra 1. august 2024) tydeliggjør lærebedriftenes rolle som sentrale aktører i fagopplæringen. Bedriftene har nå hele ansvaret for både opplæringen og vurdering av lærlingens utvikling og kompetanse. De skal bidra til at opplæringen holder høy kvalitet og er relevant for arbeidslivet. Lærebedriften har også ansvaret for oppmelding til vg3 eksamen og fag- og svenneprøven.

Et støttesystem i dette arbeidet er samarbeidsorganene – tidligere kjent som opplæringskontor. Disse fungerer som bindeledd mellom skole, bedrift og fylkeskommune. De bistår lærebedriftene med administrasjon, oppfølging, veiledning og skal bidra til å sikre kvalitet av opplæringen. Samarbeidsorganenes rolle er å sikre at lærlingene får en helhetlig og kvalitetssikret opplæring.

For NHO Elektro og medlemsbedriftene er lærlingordningen en investering i fremtiden. Gjennom å ta inn lærlinger bygger bedriftene egen kompetanse, sikrer rekruttering av dyktige fagarbeidere og styrker hele elektrobransjen.

Å være lærebedrift er ikke bare et ansvar – det er en mulighet til å forme fremtidens fagfolk.