Et godt arbeidsmiljø er en av de viktigste faktorene for både trivsel, sikkerhet og lønnsomhet i elektrobransjen. Nå er regelverket om psykososialt arbeidsmiljø presisert for å gjøre det enklere for virksomheter å vite hva de skal gjøre i praksis.
Fra 1. januar 2026 trådte tydeligere bestemmelser om psykososialt arbeidsmiljø i kraft. Endringene innebærer ingen nye krav, men presiserer arbeidsgivers ansvar slik det allerede ligger i arbeidsmiljøloven. Målet er å gjøre det lettere for virksomheter å forstå hva psykososialt arbeidsmiljø faktisk omfatter og hvordan man jobber systematisk og forebyggende.
– Det psykososiale arbeidsmiljøet handler ikke om myke eller diffuse forhold. Det handler om hvordan arbeidet er organisert, ledet og gjennomført i hverdagen, sier Eirik Remo, fagsjef for HMS i NHO Elektro.
– Derfor er det viktig for arbeidslivet å gjøre regelverket mer forståelig, slik at arbeidsgivere vet hva som forventes av dem.
– Bedrifter som jobber strukturert med psykososialt arbeidsmiljø, bygger en arbeidsplass der folk trives og ønsker å bli værende.
Eirik Remo, fagsjef HMS i NHO Elektro
For elektrobransjen betyr dette blant annet å se psykososiale forhold i sammenheng med praktiske forhold som oppdragsplanlegging, arbeidsmengdefordeling, endringshåndtering og daglig kommunikasjon.
– Elektrobransjen er preget av høyt tempo og høye krav til presisjon. Da blir det ekstra viktig at ansatte opplever forutsigbarhet, tydelige roller og god støtte fra ledelsen, sier Remo.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø reduserer risikoen for feil, ulykker og sykefravær. Samtidig er det en forutsetning for produktive, trygge og bærekraftige elektrobedrifter.
Arbeidsmiljøfakta fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at elektrobransjen generelt ligger godt an. Rundt 90 prosent av ansatte i bransjen er fornøyde med jobben. Forekomsten av jobbusikkerhet, mobbing og konflikter er lavere enn i norsk arbeidsliv ellers. Sykefraværet er også lavere enn landsgjennomsnittet.
– Det er gledelig at elektrobransjen har gode resultater. Men godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv, og tallene skjuler også variasjoner, understreker Remo.
– Vi ser at enkelte virksomheter og ansatte kan oppleve press, lange dager eller manglende lederstøtte. Det er forhold arbeidsgiver må jobbe systematisk med.
Det innebærer blant annet:
• god organisering av arbeidet
• tydelige roller og forventninger
• oppfølging av ansatte
• velfungerende HMS-arbeid
Verneombud og tillitsvalgte er sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet, og bidrar til å fange opp utfordringer før de utvikler seg.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø bidrar til trivsel, motivasjon, engasjement og faglig utvikling. For bedriftene betyr dette blant annet lavere sykefravær, bedre kvalitet, økt produktivitet og sterkere omdømme.
Motsatt kan et dårlig arbeidsmiljø føre til helseplager, feil, ulykker og at dyktige fagfolk velger å forlate bedriften eller verstefall bransjen.
– I en tid med høyt aktivitetsnivå og økende kompetansebehov, er det ekstra viktig å ta vare på folk. De virksomhetene som jobber systematisk med dette nå, vil være best rustet for fremtiden, sier Remo.
Hvordan det forebyggende arbeidet gjennomføres, må tilpasses hver enkelt elektrovirksomhet. Det kan handle om alt fra planlegging av oppgaver og håndtering av endringer til god kommunikasjon i krevende perioder og tilrettelegging for dialog og medvirkning. Bedriften må tilrettelegge for dette.
– Når man jobber strukturert og fremoverlent med psykososialt arbeidsmiljø, bygger man en arbeidsplass der folk vil være og der de kan bli, sier Remo.
Les gjerne mer hos Arbeidstilsynet om psykososialt arbeidsmiljø.
Les også:
