Arbeidsbukk eller gardintrapp?
Her er fem tungtveiende argumenter for hvorfor gardintrappen i mange tilfeller er et langt tryggere og mer ergonomisk valg enn arbeidsbukk.
Her er fem tungtveiende argumenter for hvorfor gardintrappen i mange tilfeller er et langt tryggere og mer ergonomisk valg enn arbeidsbukk.
En arbeidsbukk har ofte en fast høyde som er tilpasset de høyeste arbeiderne, noe som gir store utfordringer for lavere personer. Lave elektrikere som må jobbe med bukk tvinges ofte til å jobbe med armene høyt over hodet i statiske, belastende stillinger. En gardintrapp lar elektrikeren justere arbeidshøyden ved å gå et trinn høyere, noe som forebygger muskel- og skjelettplager i nakke og skuldre.
I motsetning til arbeidsbukker, har gode gardintrapper ofte praktiske hyller til verktøy og festemateriell. Uten denne muligheten må arbeiderne enten ty til nødløsninger som å ha skruer i munnen, eller de må klatre opp og ned mange ganger i løpet av en arbeidsoperasjon. Færre turer opp og ned reduserer belastningen og slitasjen på kroppen betraktelig.
Etter hvert som bygget tar form og tekniske underentreprenører monterer kabelgater, ventilasjonsrør og sprinkelanlegg, blir det svært trangt om plassen over himlingene. Gardintrappen er uunnværlig i trange sjakter og rom hvor verken stillas, arbeidsbukker eller lifter fysisk får plass.
Et absolutt forbud mot gardintrapper i byggherrens SHA-plan kan faktisk komme i konflikt med arbeidsgivers lovpålagte plikter. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning slår fast at arbeidsgiver skal velge arbeidsutstyr som er tilpasset både arbeidsoppgaven og den enkelte arbeidstakerens fysiske forutsetninger. Et rigid forbud fjerner muligheten til å gjøre gode, lokale risikovurderinger.
For kortvarige oppgaver med lav risiko, slik som feilsøking, merking og enkle tilkoblinger, er stige og gardintrapp lovlig å bruke som arbeidsplattform ifølge forskriftene. I slike tilfeller gir gardintrappen god stabilitet og rekkevidde, og fremstår som et fullgodt HMS-tiltak i seg selv fremfor en sikkerhetsrisiko.
Det er arbeidsgiveren som har det selvstendige og primære ansvaret for egne arbeidstakere. Arbeidsgiver må sørge for at utstyret som brukes er tilpasset den enkelte arbeidstakeren og den spesifikke arbeidsoperasjonen, slik at både sikkerhet og ergonomi ivaretas.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning