Datasentrene er kritisk digital infrastruktur

Dette innlegget er tidligere publisert i E24.

Av Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO og Ove Guttormsen, administrerende direktør i NO Elektro.

Alt som lagres i skyen, ender opp i et datasenter. Hver journal på sykehuset, hver betaling i nettbanken og hver melding i beredskapssystemene. Alt ligger fysisk på servere, i bygg, koblet til strøm og fiber. Likevel diskuterer vi datasentre som om de var et fremmedelement i norsk økonomi. Det er de ikke. De er blitt en del av vår hverdag.

Elektrikere er den strørste gruppen

Fafo har lagt frem fersk forskning om hvem som faktisk jobber i den norske datasenternæringen. Svaret overrasker nok mange: Det er i stor grad norske fagfolk. Elektrikere, energimontører, automatikere, fibermontører, rørleggere, anleggsmaskinførere, driftsteknikere og ingeniører prosjekterer, bygger og drifter anleggene. Næringen sto for rundt 4400 årsverk i 2024. Det er nesten en dobling på ett år. Dette er verdiskapingens førstelinje. Men verdien stopper ikke ved arbeidsplassene.

Datasentre gir nasjonal handlefrihet

Datasentre er kritisk digital infrastruktur, med regjeringens egen definisjon. PSTs trusselvurdering peker på strømforsyning og digitale systemer som de mest sannsynlige målene for sabotasje. I en tid der tilgang til regnekraft, KI-modeller og skytjenester blir geopolitisk betinget, er datasentre på norsk jord et spørsmål om nasjonal handlefrihet. Land uten egen digital infrastruktur blir leietakere hos andre, med de vilkårene og det kontrolltapet det innebærer. Europa har innsett dette og investerer tungt i digital suverenitet. Norge må bli del av verdikjedene som realiserer den.

Beredskapsressurs

Sikkerheten avgjøres imidlertid ikke bare av hvor serverne står, men av hvem som bygger og drifter anleggene. Norske leverandørbedrifter med kvalifiserte, sikkerhetsklarerte fagfolk og gode styringssystemer er førstelinjeforsvaret mot innsidetrusler og digital sabotasje. Det er en beredskapsressurs som allerede finnes over hele landet – 35 000 fagfolk og lærlinger i elektronæringen alene.

For disse bedriftene er datasentrene også noe mer; noen av de mest teknisk krevende og utviklende oppdragene som finnes. Høyspentanlegg, avbruddsfri strømforsyning, væskekjøling, avanserte styringssystemer og fysisk og digital sikring i samme bygg. Det er prosjekter som får unge til å velge elektrofag, og som løfter kompetansen i hele leverandørkjeden. Og jobben er ikke slutt når snoren klippes: Et datasenter skal driftes, sikres og oppgraderes i tiår. Det gir varige arbeidsplasser i lokalsamfunn fra Nordfjord til Narvik.

Skal Norge hente ut denne verdien, må tre ting på plass:

1. For det første tempo: Statnett fikk i vår forespørsler om 5000 megawatt fra datasentre på tre måneder, og NVE slo nylig fast at nettkapasitet blir den begrensende faktoren for veksten. Uten raskere utbygging av kraft og nett klarer vi ikke å ta imot investeringene.
2. For det andre bør datasenternæringen tilby fleksibilitet i kraftsystemet, tilrettelegge for utnyttelse av spillvarme, og gjøre sitt for å sikre seriøse leverandørkjeder og bruk av kvalifiserte fagfolk. Slik sikrer man økt tillit til næringen i lokalsamfunnene.
3. For det tredje må vi sikre nok kompetanse: Uten flere læreplasser, fagskoleplasser og studieplasser i elektro-, automasjons- og datafag blir mangelen på fagfolk den reelle bremsen – for datasentrene, for nettet og for beredskapen.

Investorer i kø

Ofte handler debatten i Norge om mangel på investeringer i fastlandsøkonomien. Paradokset nå er at norske og utenlandske investorer står i kø med hundretalls milliarder kroner til noe av det viktigste vi kan investere i: Digital infrastruktur, kompetanse og beredskap. Skal forutsetningene fortsatt være på plass i Norge, må kraften bygges, nettet forsterkes og fagfolkene utdannes. Det som tjener øvrig næringsliv, tjener også datasentrene.