– Bare økningen er mer enn 20 ganger det vi ber om i økt støtte til energitiltak i bygg over statsbudsjettet. Dette viser en klar prioritering av kortsiktig symptomlindring fremfor langsiktige løsninger, sier næringspolitisk direktør Tore Strandskog i NHO Elektro.
Strandskog er også kritisk til selve innretningen av Norgespris-ordningen.
– Ordningen gir ikke incentiv til å spare energi eller produsere selv, og den ødelegger motivasjonen for å bruke strømmen smart gjennom døgnet.
Han mener støtten bør utformes annerledes.
– Jeg ville heller sett på ordninger der kunder blir eksponert for markedspris, og at man gir strømstøtten på en annen måte – eventuelt gjennom subsidier, sier Strandskog.
NHO Elektro og flere organisasjoner i Energinettverket ber om 500 millioner kroner til Husbanken over statsbudsjettet og omdisponering av 1 milliard kroner av Enovas oppsparte midler til energitiltak i bygg.
– Av målene om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh og 8 TWh solkraft innen 2030 er det så langt kun realisert smuler. Samtidig har byggenæringen ledig kapasitet, så her kan man slå flere fluer i en smekk, sier Strandskog.
Han peker på at energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan gjennomføres raskt og stort sett uten konflikter.
– Siden 2021 er det nesten ikke gitt konsesjoner til ny kraftproduksjon. I deler av landet er det allerede full stans i tilknytning av nye kunder som følge av manglende nettkapasitet. Energitiltak i bygg kan allerede i denne stortingsperioden i stort monn bidra til å bedre kraftbalansen og frigjøre kapasitet i strømnettet, avslutter Strandskog.
Andre saker som er viktige for elektrobedriftene:
- Forenkling av byggeregler: Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) styrkes med 5 millioner kroner for å fremskynde innføringen av forenklede byggeregler. Regjeringen mener tiltaket vil bidra til lavere byggekostnader og økt produktivitet i byggenæringen.
- Riksveger: Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveger med 603 millioner kroner. Midlene skal særlig gå til tiltak i tunneler, utbedring av vegdekke, strekninger viktige for militær mobilitet, samt oppgradering av rasteplasser og servicebygg.
- Nytt nødnett: 100 millioner kroner foreslås til arbeidet med nytt nødnett, som skal realiseres over de kommersielle mobilnettene. Løsningen skal gi økt robusthet og legge til rette for kontinuerlig utvikling av tjenestene. Nød- og beredskapsaktørene skal være over på nytt nødnett innen utgangen av 2031.