Hva skjer når 2G-nettet slukkes?
I utgangen av 2027 slukker 2G-nettet for godt. Hva betyr dette for deg og er du kanskje koblet på dette nettet uten at du selv var klar over det?
I utgangen av 2027 slukker 2G-nettet for godt. Hva betyr dette for deg og er du kanskje koblet på dette nettet uten at du selv var klar over det?
Etter mer enn 30 år i drift går 2G‑nettet mot slutten. Teknologien, som en gang revolusjonerte mobil kommunikasjon i Norge, er nå utdatert og står i veien for mer moderne og energieffektive løsninger. I Elektropodden episode 154 forklarer Telenors moderniseringsdirektør, Arne Kristensen, hvorfor nettet nå fases ut – og hva dette betyr og hva hvilke konsekvenser det kan ha.
Da 2G ble lansert i 1993 av NetCom (nå Telia) og Telenor, var telefonens funksjon primært å ringe og sende SMS. I dag brukes mobilnettet til langt mer krevende tjenester: videostrømming, styring av smarthus, IoT-enheter og moderne bedriftsløsninger. Disse behovene kan ikke 2G levere på.
I tillegg:
Kort sagt: Teknologien har gjort jobben sin, og tiden er kommet for å gi plass til tryggere, raskere og mer robuste løsninger.
Kort sagt: Teknologien har gjort jobben sin, men tiden er kommet for å gi plass til tryggere, raskere og mer robuste løsninger.
Overgangen til nyere mobilnett gir også betydelige energi- og miljøfordeler:
Slukkingen av 2G har vært varslet i over ti år. Telia skrudde av sitt 2G-nett i siste halvdel av 2025. Telenor holder sitt 2G‑nett oppe ut 2027, etter å ha utsatt slukkingen, for å sikre en trygg og forutsigbar overgang. Resultatet er at enheter som tidligere brukte Telias nett, nå roamer over på Telenors – og mange av disse er ulike typer IoT-løsninger.
Overraskende nok er det ikke gamle Nokia‑telefoner som dominerer 2G-trafikken i dag, som man kanskje tenker. Rundt én million aktive abonnementer ligger fortsatt på 2G‑nettet. Omtrent 60 % er utenlandske SIM-kort, ofte knyttet til IoT-løsninger som roamer i Norge. Telenor har ikke ansvar for dette, men selskapet ønsker likevel å ta et samfunnsansvar ved å informere bredt om konsekvensene av utfasingen.
Særlig utfordrende er enheter som er del av samfunnets grunnleggende funksjoner, men som fortsatt kommuniserer via 2G – ofte uten at eier eller bruker er klar over det.
Et eksempel er heisalarmer. Mange norske heiser har fortsatt alarmkommunikasjon via 2G. Når nettet slukkes og alarmene ikke er oppdatert, må heisene stenges inntil alarmen oppgraderes, for å oppfylle myndighetskrav. Andre eksempler kan være overvåkningskamera, portåpnere, døralarmer og lysstyringssystemer
Et konkret scenario utspilte seg i Verdal, der gatelys ble styrt via 2G. Da nettet ble lagt ned i området, satt kommunen igjen med valget: la lysene stå på hele døgnet, eller være av helt. Dermed lyste gatelysene kontinuerlig inntil ny løsning var på plass.
Et problem som kan dukke opp for mange virksomheter – spesielt småbedrifter – er at de fortsatt bruker 2G-nettet uten at de selv er klar over det. Dette kan for eksempel være salonger eller bedrifter med teknikk kjøpt fra utlandet. For dem kan problemet først dukke opp når funksjonen plutselig slutter å virke og de ikke vet hvorfor.
Her kan elektrobedrifter ta ansvar og være proaktiv allerede nå ved å være frempå hos kunder. De kan kartlegge om kunders utstyr bruker 2G, informere proaktivt om risikoen ved ikke å oppgradere, hjelpe med overgang til 4G/5G-kompatible løsninger, veilede småbedrifter som ofte mangler oversikt over teknologien i byggene sine. Bidra med å gi kundene oversikt, så blir risikoen mindre for driftsstans når 2G-nettet skrus av.
Slukkingen av 2G-nettet markerer slutten på en epoke – men også starten på en tryggere, raskere og langt mer energieffektiv digital infrastruktur. For de fleste vil overgangen være sømløs, men for de som fortsatt bruker 2G uten å vite det, kan konsekvensene bli store.
Derfor er informasjonsarbeidet som nå gjøres helt avgjørende. Å oppdage og oppgradere sårbare løsninger i tide vil sikre at Norge fortsetter å være et trygt og moderne digitalt samfunn når 2G-nettet slukkes for godt i 2027.