Statsbudsjettet: NHO Elektro krever et krafttak for ENØK og solkraft

Bli med på frokostmøte om statsbudsjettets betydning for ENØK og solkraft 21. oktober.

- Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 legger opp til en massiv pengebruk for å holde strømkostnadene nede, men svikter i satsingen på varige løsninger som energieffektivisering og solkraft, sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO Elektro.

I forslaget til neste års statsbudsjett signaliserer regjeringen at de vil bruke om lag 18,5 milliarder kroner på å subsidiere strømforbruket til folk og bedrifter gjennom norgespris-ordningen og redusert elavgift.

Dette er tiltak som utvilsomt vil lette byrden for mange og bidra positivt til den pågående elektrifiseringen av samfunnet. 

Samtidig foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 milliarder kroner, til 7,2 milliarder kroner, og fjerne det tidligere påslaget på nettleien (Enova-avgiften). Dette svekker finansieringsgrunnlaget for Enova og reduserer handlingsrommet for støtte til energieffektivisering og solkraft på bygg.

- Dette står i sterk kontrast til Arbeiderpartiets programfestede mål om 20 TWh skal komme fra energieffektivisering og lokal kraftproduksjon innen 2030, et mål som krever betydelig sterkere satsing enn det budsjettet legger opp til, mener Strandskog.

Budsjettforslaget kommer altså med en betydelig bakside.

- Når prisen på strøm holdes kunstig lav, svekkes den viktigste motivasjonen for å spare, bytte til smarte varmestyringssystemer eller produsere sin egen solkraft, sier Tore Strandskog.

Manglende satsing på varige løsninger

Mens milliardene renner ut til prissubsidier, er satsingen på energitiltak i bygg beskjeden. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 900 millioner kroner til dette formålet. Midlene fordeles slik:

• 600millioner kroner øremerkes til energitiltak i husholdninger gjennom Enova.
• 300 millioner kroner går til kommunale bygg via Husbankens tilskuddsordning.
• 14 millioner kroner settes av til økte driftskostnader hos NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken.

Dette står også i sterk kontrast til de ambisiøse målene Stortinget har satt. Målet om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030 fremstår som fjernt når budsjettet mangler de nødvendige, målrettede virkemidlene for å nå dit.

Det samme gjelder satsingen på solkraft. Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030, men regjeringens budsjettforslag inneholder ingen konkret handlingsplan med de økonomiske og regulatoriske verktøyene som trengs for å utløse en slik massiv utbygging.

Dette er NHO Elektros krav til regjeringen

- For å snu denne trenden og sikre at Norge når sine energi- og klimamål, forventer vi at samarbeidspartiene vil fremme tydelige krav når Stortinget skal behandle budsjettet, sier Strandskog.

• Økte bevilgninger: En tilleggsbevilgning på 500 millioner kroner, som fordeles mellom Enovas støtteordninger (post 50) og Husbankens tilskudd (post 60).
• Frigjøring av Enova-midler: En verbalmerknad som pålegger Enova å bruke minst 1 milliard kroner av sine "frie midler" til energitiltak i bygg i 2026. Enova er et kraftfullt verktøy og hadde ved inngangen til 2025 hele 30,6 milliarder kroner til disposisjon. Det er avgjørende at en større del av disse midlene rettes mot den eksisterende bygningsmassen.

Situasjonen for solkraftbransjen er spesielt kritisk og krever umiddelbar handling. For å få fart på utbyggingen foreslås en rekke konkrete tiltak som kan iverksettes raskt:

• Nye byggeregler: Innføre krav om at nye yrkesbygg over 500 m² skal være "solklare" (forberedt for solcelleanlegg) og at slike bygg som hovedregel skal installere solceller for lokal energiproduksjon.
• Forbedret strømstøtte: Utvikle en alternativ strømstøttemodell der husholdninger som ikke velger norgespris mottar en fast sum basert på gjennomsnittsforbruket for sin boligtype. Dette vil premiere de som bruker mindre strøm enn snittet.
• Styrket Enova-støtte: Øke støtten til smarte energiløsninger i boliger, som solceller, batterier og smarthusteknologi.
• Garantert pris på overskuddsstrøm: Innføre en innmatingstariff for solkraft, som gir huseiere en forutsigbar og garantert pris for strømmen de selger tilbake til nettet. Dette vil redusere den økonomiske risikoen og gjøre det tryggere å investere.
• Endrede avskrivningssatser for solkraft på bygg: Stortinget bør vedta å endre dagens skattemessige behandling slik at takmonterte solcelleanlegg får samme avskrivningssats (10 prosent) som andre faste tekniske installasjoner. I dag klassifiseres slike anlegg som bygningsmasse (2–4 prosent), noe som svekker lønnsomheten og bremser investeringene i solkraft på næringsbygg.
• Budsjettforhandlingene på Stortinget blir en avgjørende test på om politikerne evner å se forbi kortsiktig priskontroll og heller satse på de varige, grønne løsningene Norge trenger for fremtiden. Valget står mellom å fortsette å subsidiere et høyt forbruk eller å investere i en fremtid med energieffektive bygg og ren, lokal kraftproduksjon, som også bidrar positivt til forsyningssikkerheten, avslutter Strandskog.

Les mer om andre saker som er har betydning for elektrobedriftene i Statsbudsjettet.