Futurehome-konkursen og elektrobedriftenes ansvar

Når «gratis» blir dyrt for forbrukeren: Hvilket økonomisk ansvar har da elektrobedriftene?

Smartteknologiselskapet Futurehome gikk konkurs i slutten av mai. Mange elektrobedrifter har de siste årene solgt og installert selskapets smarthus­systemer, som lot kunder styre lys, varme og annet via en app. Etter oppkjøpet krever den nye eieren nå et betalingsabonnement for app-styring som tidligere ble markedsført som gratis.

Flere kunder opplever at produktet ikke lenger leverer som lovet og fremmer økonomiske krav mot elektrobedriftene. Hva betyr dette for dere som selgere og montører av Futurehomes produkter, og hvilke forpliktelser har dere når produsenten endrer vilkårene, eller går konkurs?

Hvilken lov gjelder for smarthusprodukter?

Når en kunde kjøper en smarthub eller lignende med tilhørende digitale tjenester, er det flere lover som kan komme til anvendelse. Dette skyldes at produktet består av både en fysisk komponent (eksempelvis smarthuben) og en digital tjeneste (automatiseringen). I tillegg vil det ha betydning hvem som er kjøperen og dersom det er en forbrukerkjøper, også om det er et rent produktkjøp eller om produktet skal installeres i et byggeprosjekt.

For den fysiske komponenten kan følgende lover komme til anvendelse, avhengig av omstendighetene rundt avtalen:

1. Kjøpsloven
   Eksempel: Dersom det sentrale elementet i en avtale med en næringsdrivende kjøper, er salget av de tekniske komponentene.
2. Forbrukerkjøpsloven
   Eksempel: Dersom det sentrale elementet i en avtale (typisk at varen utgjør større kostnad enn monteringskostnadene) med en forbruker er salget av de tekniske komponentene, for eksempel en smarthub.
3. Håndverkertjenesteloven
   Eksempel: Dersom det sentrale elementet i en avtale med en forbruker er selve arbeidet med monteringen (typisk at tjenestene utgjør større kostnad enn de tekniske komponentene).
4. Bustadoppføringslova
   Eksempel: Dersom en elektrobedrift har påtatt seg å utføre elektroarbeider i en ny bolig. Avtalen kan ha blitt inngått direkte med forbrukeren, med utbygger eller en totalentreprenør.

Avhengig av situasjonen/prosjektets karakter, vil leveransen altså kunne ha blitt regulert av flere ulike lover. Felles for forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova, er at de er ufravikelige. Det betyr at man i avtale med forbrukeren ikke kan inngå avtaler som er mindre gunstige for forbrukeren enn det som følger av loven.

For de digitale tjenestene (for eksempel at leveransen gir mulighet til å styre varme på panelovner mv.,) faller dette inn under digitalytelsesloven.

Grunnvilkår for reklamasjonsansvar: Det må foreligge en mangel

Uavhengig av hvilken lov som legges til grunn, er hovedregelen at mangelvurderingen skal foretas på leveringstidspunktet – altså når eksempelvis smarthuben ble solgt og montert. Det betyr at kjøperen som kravstiller i utgangspunktet må sannsynliggjøre at det forelå en mangel ved det leverte allerede da utstyret ble installert og tatt i bruk.

Fra dette gjelder noen overordnede unntak:

i) Dersom partene har avtalt en utvidet garantiperiode

ii)Dersom elektrobedriften løpende skal levere en abonnementstjeneste (for eksempel ved gjennomfakturering fra Futurehome eller lignede)

For i) kan en si at det vil kunne utløse ansvar for elektroforetaket dersom det har gitt kunden en garanti for at ytelsen skal være kostnadsfri i f.eks. en gitt periode eller løpende fremover.

For ii) er tanken mer at elektrobedriften har den løpende avtalen med Futurehome og egen leveringsavtale med kunden. Dette er nok ikke praktisk/vanlig. For disse unntakene gjelder at elektrobedriftens leveranse har en mangel dersom ytelsen ikke samsvarer med kravene som kan stilles til produktet/digitale tjenesten i hele leveringsperioden.

I relasjon til konkursen i Futurehome innebærer dette at elektrobedriftene – som hovedregel – bare er ansvarlige for mangler ved leveransen som var tilstede på leveringstidspunktet.

Hvorvidt en økning i pris på en digital ytelse utgjør en mangel

Som nevnt følger det av de relevante lovene at den fysiske komponenten og den digitale tjenesten har en mangel dersom den på leveringstidspunktet ikke samsvarer med det som ble avtalt, eller med det kunden med rimelighet kunne forvente.

En endring i prisen på den digitale ytelsen etter leveringstidspunktet vil derfor i utgangspunktet ikke medføre en mangel på leveransen fra elektrobedriftene.

Fra dette kan det likevel finnes flere nærliggende unntak, hvor elektrobedriften vil ha et løpende ansvar for at den digitale tjenesten oppfyller kundens krav:

i) Elektrobedriften har markedsført den digitale tjenesten som «gratis»

ii) Elektrobedriften har garantert for enkelte funksjoner, som nå er borte

iii) Elektrobedriften har formidlet og inngått abonnement på vegne av kunden

iv) Elektrobedriften har inngått serviceavtale eller gitt løfter om fremtidig funksjonalitet

Dersom kunden opplever en økning i pris under disse forutsetningene utgjør prisøkningen en mangel dersom det ikke er opplyst i avtalen at prisen kan økes. Dette fremkommer av digitalytelsesloven § 28 andre ledd:

«I avtaler om løpende levering av digitale ytelser kan leverandøren endre prisen hvis en slik rett er avtalt og forbrukerens rettigheter etter denne bestemmelsen fremgår av avtalen.»

Kunden vil i disse tilfellene kunne gjøre krav gjeldende mot elektrobedriftene. I praksis vil i utgangspunktet et krav på erstatning for kostnadsøkningen være det mest aktuelle. Samtidig vil det utløse vanskelige spørsmål relatert til hvor lenge en skal kunne kreve kostnadsdekning. Et alternativ vil være omlevering til annen og gratis løsning, dersom slike eksisterer. Noen må i et slikt tilfelle også «garantere» for at løsning blir kostnadsfri. Da det ikke fremstår selvsagt hvordan kunden skal kompenseres, må en trolig søke å finne et fornuftig forlik.  

Hva bør elektrobedrifter gjøre nå?

Kjøper av innmaten i det konkursrammede selskapet sendte etter det opplyste ut informasjon til alle registrerte brukere, tidlig i juni. Informasjonsskrivet inneholdt alle opplysninger om det som av noen kunder anføres som en mangel. Dersom abonnementskostnaden i seg selv utgjør en mangel, har med andre ord alle kjøpere hatt kunnskap om mangelen tidlig i juni 2025.

I alle de ovennevnte lover gjelder tilsvarende regler om reklamasjonsfrister, og kunden mister et ellers berettiget mangelskrav dersom vedkommende ikke reklamerer innen rimelig tid etter at han fikk eller burde ha fått kunnskap om mangelen.

Dersom du f.eks. har levert/solgt om lag 100 slike løsninger, og pr i dag bare mottatt to konkrete reklamasjoner, vil denne utfordringen trolig handle om de to reklamasjonene. Da det har gått mer enn to måneder siden kunden fikk kunnskap om forholdet, vil det trolig innebære at fristen har løpt ut og kravet bortfaller. Dersom en mottar reklamasjoner på Futurehome leveranser fremover, bør en derfor vurdere om disse skal avvises på formelt grunnlag som følge av for sen reklamasjon.

Utover det formelle, vil det som nevnt ovenfor også være tvilsomt om forholdet materielt sett utgjør en kjøpsrettslig mangel. Særlig dersom du som selger ikke har garantert for gratis app eller solgt den kostnadsfrie løsningen inn ved salget.

Dersom du f eks bare har montert utstyr kunden har kjøpt selv, eller kunden selv har valgt produktene og du kjøpt inn og installert, vil det trolig være svært vanskelig for kunden å nå gjennom med krav mot elektroentreprenøren.

For å unngå juridiske utfordringer og misfornøyde i kunder i fremtiden, bør dere etter vår oppfatning gjøre to konkrete tiltak:

1. Gå gjennom markedsføringen:

Har dere solgt Futurehome-produkter med løfter om "gratis app-styring" eller lignende? Hvis ja, kan det være nødvendig å se nærmere på hvordan dette ble formulert. Vage løfter kan gi rom for misforståelser – og krav fra kunden.

1. Tydeliggjør forbehold i fremtidige kontrakter:

Smarthusprodukter er ofte avhengige av eksterne skytjenester og abonnement. Sørg for at dette fremgår klart i tilbud og avtaler, slik at kundene forstår risikoen. Forsøk å klargjør at dere ikke kan garantere for slike leveranser hverken i kvalitet og kostnad.

En påminnelse for bransjen

Futurehome-konkursen er en påminnelse om hvor sårbare smarthusløsninger kan være når de er avhengige av tredjepartstjenester. Konkurs og endringer i abonnementspriser er ofte utenfor elektrobedrifters kontroll, men rettslig ansvar vurderes ut fra avtalen med kunden.

Dette er derfor en god anledning til å rydde i salgsrutiner, avtaler og forventninger – før neste «gratisløsning» blir en betalingstjeneste.