RNB: Mangler tiltaksplan for mer solkraft

Publisert

Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef for næringspolitikk i NHO Elektro, er skuffet over regjeringens manglede handlingsplan for hvordan vi skal nå målet om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030.

- Det regjeringen presenterer i revidert nasjonalbudsjett er ingen handlingsplan for hvordan vi skal produsere mer solkraft, sier Andreas Strømsheim-Aamodt i NHO Elektro.

I fjor fikk regjeringen en tydelig bestilling: Stortinget ber regjeringen sette et mål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030 og utarbeide en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målet innen revidert nasjonalbudsjett i 2024.

- Det klarte de ikke å levere på. I stedet fikk vi en opplisting av eksisterende rammebetingelser og pågående utredningsoppdrag. Planen inneholder ingen nye støtteordninger, ingen nye skatteinsentiver, ingen utvidelse av delingsordningen, nye forskriftskrav eller økte forbrukerrettigheter, påpeker Strømsheim-Aamodt.

Les mer: Fem tiltak for mer solkraft

Med dagens rammebetingelser vil vi bare nå halvparten av målet, altså 4 TWh solkraft, i 2030. Det var konklusjonen da NVE presenterte sin kraftmarkedsanalyse mot slutten av fjoråret. Siden den gang har vondt blitt verre. Markedet for private solceller har kollapset, markedet for yrkesbygg har stagnert og mange frykter at dagens strømstøtte, offentlig byråkrati og mulig innføring av solskatt vil stenge for fremtidig vekst.

- Jeg er oppriktig bekymret. Med denne politikken når vi ikke 8 TWh-målet. Tiden for halvhjertede tiltak og utsettelser er over og NHO Elektro vil derfor be Stortinget samle seg om flere konkrete tiltak i behandlingen av revidert statsbudsjett.

Les mer på regjeringen.no: Tiltaksplan for meir solkraft

Regjeringen foreslår også:
  • Å øke tilskuddet til Fair Play Bygg med 2 millioner kroner.
  • Å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av riksveier med 640 millioner kroner. Aktuelle tiltak er bl.a. ny asfalt, drenering, tiltak på bruer og belysning.
  • 100 millioner kroner ekstra til kirkebevaringsprosjekt. Regjeringen lanserte bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg tidligere i år. Årlig skal det brukes inntil 500 millioner kroner og til sammen om lag 10 milliarder kroner på kirkebevaring. I første omgang prioriteres «gryteklare» prosjekt som kan settes i gang uten nye forprosjekt. Utlysing her vil etter planen skje i sommer.
  • Å bevilge til sammen 167 millioner kroner for å styrke forsyningssikkerheten for energi i Longyearbyen. Longyearbyen skal gjennomføre en overgang bort fra kull etter mer enn hundre år, og med tiden fase inn fornybare energikilder.
  • Endelig å fjerne elbil-hinderet i leasing, gjennom å endre momsreglene for leasing og bilutleie.
  • Tore Strandskog
  • Direktør næringspolitikk
  • Andreas Strømsheim-Aamodt
  • Fagsjef næringspolitikk