NHO Elektro politisk regnskap

NHO Elektro har fått gjennomslag for at Stortinget og regjeringen i 2024 har gitt et betydelig økonomisk løft til satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg. Slår vi sammen midler tilgjengelig i 2024, som følger av Energitilskuddsordningen for næringslivet og det som rutes via Enova, Husbanken og Innovasjon Norges, vil de økonomiske virkemidlene for å spare og produsere selv være nær 4 milliarder kroner. Støtten forutsetter også at eieren stiller med flere ganger så mye investeringskapital, og dermed får vi en kraftig etterspørselsmuskel, som gir store mengder lokalt produsert og frigjort kraft. Faktisk er energieffektivisering og solkraft i bygg det som nå bidrar mest til å styrke kraftbalansen, og potensialet mot 2030 er fortsatt stort. 

Fastsetting av regjeringens mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 og Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030 har kommet etter påvirkning fra NHO Elektro. Målene må nå følges opp med handlingsplaner med utløsende økonomiske virkemidler og andre tiltakinnen 2030.

I løpet av 2024 har Enova lyst ut og tildelt midler til flere viktige klimaprosjekter, herunder en rekke batteri-, og hydrogenfartøy, tunge nullutslippskjøretøy og anleggsmaskiner. NHO Elektro har vært pådriver for etablering av programmene for elektrifisering av transportsektoren.  

NHO Elektro har bidratt til at regjeringen nå lager en ny Stortingsmelding om industrien. Selv om industrien i Norge ansees som både effektiv og energismart, har mange virksomheter fremdeles en lang vei å gå i bruk av ny teknologi. Effektiv og bærekraftig produksjon vil være avgjørende for å lykkes, og digitalisering, kunstig intelligens og automatisering vil være avgjørende for å opprettholde verdiskaping og forbedre produktivitet og arbeidsprosessene. NHO Elektro jobber nå videre mot regjeringen for å sikre at industrimeldingen legger frem nye og konkurransedyktige rammebetingelser for grønn omstilling og bærekraft, digitalisering og kunstig intelligens, og kompetansebehov og -tilgang. Videre at virkemidlene må være tilgjengelig for alle i og rundt industrivirksomhetene.

NHO Elektro har i regjeringens digitaliseringsstrategi fått gjennomslag for at alle i Norge skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd på minst 1 Gbit/s innen 2030. For folk handler dette om noe så grunnleggende som å kunne delta i samfunnet, ha tilgang til velferdstjenester og kunne gjennomføre arbeid og studier. For bedriftene er det avgjørende med et stabilt og raskt nett til å ha effektiv produksjon av produkter og tjenester, og at det er mest mulig like muligheter i alle deler av landet. Vi er godt på vei, men tempoet i utbyggingen må holdes oppe helt til vi er i mål. Markedet vil fortsatt løse mye av utbyggingen av gigabit-bredbånd, men statlig bredbåndsstøtte er også nødvendig for å dekke områder som ikke er kommersielt lønnsomme. Dette følger NHO Elektro opp i årlige budsjettprosesser.

NHO Elektro, sammen med dyktige medlemsbedrifter, tar aktiv del i NHO, LO og regjeringens digitale krafttak. Målet er å fremme digital omstilling og at Norge skal bli et foregangsland innen automasjon, avansert digitalisering og kunstig intelligens. Her legges grunnlaget for et mer teknologi- og datadrevet næringsliv.

Den 1. januar 2024 fikk vi skjerpede krav for å vektlegge klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er nå at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. NHO Elektro har bidratt til utvikling av veilederen til kommunene fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) – og i rangering av tilbud skal nullutslipp og energieffektivitet telle positivt. I tillegg skal også tiltak som reduserer samtidig effektbehov, som lastreduksjon, lastflytting, lokal energiproduksjon og energilagring legges vekt på. Ved å redusere samtidig effektbehov blir belastningen på strømnettet mindre i perioder hvor mange bruker mye strøm samtidig.

NHO Elektro var pådriver for dagens krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Dette var og er en viktig brikke i seriøsitetsarbeidet. Vi mener det skal gis fortrinn til bedriftene som tar samfunnsansvar og rekrutterer kvalitativt gjennom å lære opp lærlinger. Vi har også, i arbeidet med Norgesmodellen, bedt om en strengere lærlingeklausul, bl.a. at det skal stilles krav om at alle lærefag som deltar i bygge- og anleggskontrakter skal ha et minimum antall lærlinger

Vi er derfor glade for at regjeringen har lyttet til NHO Elektro og nylig sendt på høring forslag til en skjerpet lærlingeklausul, der det innføres krav om at minst ti prosent og alltid minst en person, av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling.

NHO Elektro har bidratt til at regjeringen i revidert budsjett besluttet å fjerne kompetanseskatten (ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over et visst nivå) fra 1. januar 2025.

Energidepartementet har i mai 2024 har forlenget unntaksregelen for energileddet i nettleieforskriften etter innspill fra NHO Elektro og Energinettverket av samarbeidspartnere. Den forlengede unntaksregelen innebærer at nettselskapenes inntekter fra energileddet i nettleien kan utgjøre mer enn 50 prosent frem til 1. juli 2026. Dette høye energileddet bidrar til å opprettholde lønnsomheten i energieffektiviseringstiltak, installasjon av varmepumper og solstrøm i private boliger. Den nye nettleiemodellen skal nå også evalueres.

Etter påtrykk fra NHO Elektro dropper regjeringen å skattlegge husholdninger og borettslag for salg av overskuddsstrøm. Helt konkret foreslår regjeringen, etter innspill fra NHO Elektro og forbrukerorganisasjonene, og med politisk påtrykk fra SV, Høyre og resten av Stortinget, at ved salg av overskuddstrøm innføres en skattefri beløpsgrense på 10 000 kroner per år, og et sjablongfradrag på 15 prosent i overskytende inntekt. Ved strømpris på salg av på 1 krone per kWh vil det gjennomsnittlige solkraftanlegget i Norge selge overskuddstrøm for under halvparten av grensen. NHO Elektro anser derfor at forslaget vil medføre at inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra egen bolig/fritidseiendom blir skattefri. Over tid forutsetter vi også at beløpsgrensen indeksreguleres.

Myndighetenes plusskundeordning har lenge gitt strømkunder med solceller fritak for avgifter og nettleie på solstrøm som de bruker selv. Fra 1. oktober 2023 fikk NHO Elektro gjennomslag for en bedre delingsordningen der man nå kan dele kraftproduksjon på inntil 1 MW innen én og samme eiendom (samme matrikkeladresse). NHO Elektro jobber nå for å få enda rauseredelingsordninger, bl.a. med et forslag om at det skal være fritt å dele mellom nettkunder under én nettstasjon.

NHO Elektro jobber for at ingeniørutdanningene skal få en bedre finansiering enn i dag. Ingeniører koster mer å utdanne enn mange andre høyskoleprogrammer. Fra budsjettåret 2025 forventer vi at finansieringsordningen blir endret, og ingeniør- og teknologutdanningene får høyere tilskudd per studiepoeng.

Etablering av et nytt bransjeprogram for Informasjonssikkerhets- og IKT-bransjen er etter NHO Elektros ønske. Bransjeprogrammene er et spleiselag. Staten betaler for at fagskoler, høgskoler, universitet og andre kurstilbydere skal utvikle og drifte relevante tilbud. Bedriftene og den enkelte ansatte investerer sin tid. Det er positivt at det satses på kompetanseutvikling med kortere varighet, som kan gi det grønne og digitale skiftet mer fart. NHO Elektro er representert i styret for programmet.

Målet er at ansatte, permitterte og ledige i bransjer med særlig behov for endring får nødvendig kompetanse til å mestre nye oppgaver, og dermed blir i jobben.