NHO Elektro vinner frem. Gode rammebetingelser gir forutsigbarhet og økt lønnsomhet for NHO Elektros medlemsbedrifter. Hver dag har vi kontakt med politikere, myndigheter og andre påvirkningsaktører for å sikre gode forutsetningene for medlemmenes virksomhet.
NHO Elektro har fått gjennomslag for at Stortinget og regjeringen i 2025 gir betydelig økonomisk støtte til satsingen på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg og anlegg. Slår vi sammen midler tilgjengelig i 2025, som følger av det som rutes via Enova, Husbanken og Innovasjon Norges, samt krav om energitiltak i ordningen for CO2-kompensasjon i industrien, vil de økonomiske virkemidlene for å spare og produsere selv være rundt 4 milliarder kroner. Støtten forutsetter også at eieren stiller med flere ganger så mye investeringskapital, og dermed får vi en kraftig etterspørselsmuskel, som gir store mengder lokalt produsert og frigjort kraft. Faktisk er energieffektivisering og solkraft i bygg og anlegg det som nå bidrar mest til å styrke kraftbalansen, og potensialet mot 2030 er fortsatt stort. Arbeidet med å forbedre og opprettholde støtteordningene for husholdninger og virksomheter fortsetter. Det trengs avbøtende tiltak etter innføring av Norgespris og redusert elavgift fra myndighetene.
Fastsetting av regjeringens mål om 10 TWh redusert strømbruk i hele bygningsmassen innen 2030 og Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030 har kommet etter påvirkning fra NHO Elektro. Målene må nå følges opp med handlingsplaner med utløsende økonomiske virkemidler og andre tiltakinnen 2030.
NHO Elektro hadde som ett av våre valgkamptemaer i 2025: «Bo trygt hjemme med velferdsteknologi». Vi argumenterte for økonomiske ordninger som motiverer boligeiere å alderstilpasse egen bolig. NHO Elektro har blitt lyttet til, og regjeringen vil i forslag til statsbudsjettet for 2026 lansere en tilskuddsordning for alderstilpasning. Kriterier for hvem som kvalifiserer og hvordan ordningen innrettes nærmere, vil komme i budsjettet og NHO Elektro følger opp.
Enova lyser nå ut og tildeler midler til flere viktige klimaprosjekter, herunder en rekke batteri-, og hydrogenfartøy, tunge nullutslippskjøretøy og anleggsmaskiner. NHO Elektro har vært pådriver for etablering av programmene for elektrifisering av transportsektoren.
NHO Elektro har bidratt til at regjeringen våren 2025 la frem en Stortingsmelding om industrien. Selv om industrien i Norge ansees som både effektiv og energismart, har mange virksomheter fremdeles en lang vei å gå i bruk av ny teknologi. Effektiv og bærekraftig produksjon vil være avgjørende for å lykkes, og digitalisering, kunstig intelligens og automatisering vil være avgjørende for å opprettholde verdiskaping og forbedre produktivitet og arbeidsprosessene. NHO Elektro jobber nå videre mot regjeringen for å sikre at meldingen følges opp med konkurransedyktige rammebetingelser for grønn omstilling og bærekraft, digitalisering og kunstig intelligens, og kompetansebehov og -tilgang. Videre at virkemidlene må være tilgjengelig for alle i og rundt industrivirksomhetene.
NHO Elektro har i regjeringens digitaliseringsstrategi fått gjennomslag for at alle i Norge skal ha tilbud om høyhastighets bredbånd på minst 1 Gbit/s innen 2030. For folk handler dette om noe så grunnleggende som å kunne delta i samfunnet, ha tilgang til velferdstjenester og kunne gjennomføre arbeid og studier. For bedriftene er det avgjørende med et stabilt og raskt nett til å ha effektiv produksjon av produkter og tjenester, og at det er mest mulig like muligheter i alle deler av landet. Vi er godt på vei, men tempoet i utbyggingen må holdes oppe helt til vi er i mål. Markedet vil fortsatt løse mye av utbyggingen av gigabit-bredbånd, men statlig bredbåndsstøtte er også nødvendig for å dekke områder som ikke er kommersielt lønnsomme. Dette følger NHO Elektro opp i årlige budsjettprosesser, i tillegg til økt satsning på robusthet, sikkerhet og beredskap.
NHO Elektro, sammen med dyktige medlemsbedrifter, tar aktiv del i NHO, LO og regjeringens digitale krafttak. Målet er å fremme digital omstilling og at Norge skal bli et foregangsland innen automasjon, avansert digitalisering og kunstig intelligens. Her legges grunnlaget for et mer teknologi- og datadrevet næringsliv.
Fra 2024 fikk vi skjerpede krav for å vektlegge klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er nå at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent. NHO Elektro har bidratt til utvikling av veilederen til kommunene fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) – og i rangering av tilbud skal nullutslipp og energieffektivitet telle positivt. I tillegg skal også tiltak som reduserer samtidig effektbehov, som lastreduksjon, lastflytting, lokal energiproduksjon og energilagring legges vekt på. Ved å redusere samtidig effektbehov blir belastningen på strømnettet mindre i perioder hvor mange bruker mye strøm samtidig.
NHO Elektro var pådriver for at det nå innføres krav om at minst ti prosent og alltid minst en person, av de som deltar i arbeidet med å oppfylle offentlige kontrakter skal være en lærling. Skjerpingen gjelder fra 1. august 2025
Dette er en viktig brikke i seriøsitetsarbeidet. Vi mener det skal gis fortrinn til bedriftene som tar samfunnsansvar og rekrutterer kvalitativt gjennom å lære opp lærlinger.
NHO Elektro har bidratt til at regjeringen i revidert budsjett besluttet å fjerne kompetanseskatten (ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over et visst nivå) fra 1. januar 2025.
Energidepartementet har i mai 2024 har forlenget unntaksregelen for energileddet i nettleieforskriften etter innspill fra NHO Elektro og Energinettverket av samarbeidspartnere. Den forlengede unntaksregelen innebærer at nettselskapenes inntekter fra energileddet i nettleien kan utgjøre mer enn 50 prosent frem til 1. juli 2026. Dette høye energileddet bidrar til å opprettholde lønnsomheten i energieffektiviseringstiltak, installasjon av varmepumper og solstrøm i private boliger. Den nye nettleiemodellen er nå under evaluering.
Etter påtrykk fra NHO Elektro dropper regjeringen å skattlegge husholdninger og borettslag for salg av overskuddsstrøm. Helt konkret ble løsningen, etter innspill fra NHO Elektro og flere , og med politisk påtrykk fra SV, Høyre og resten av Stortinget, at ved salg av overskuddstrøm innføres en skattefri beløpsgrense på 15 000 kroner per år, og et sjablongfradrag på 15 prosent i overskytende inntekt. Ved strømpris på salg av på 1 krone per kWh vil det gjennomsnittlige solkraftanlegget i Norge selge overskuddstrøm for under halvparten av grensen. NHO Elektro anser derfor at forslaget vil medføre at inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra egen bolig/fritidseiendom blir skattefri. Over tid forutsetter vi også at beløpsgrensen indeksreguleres.
Myndighetenes plusskundeordning har lenge gitt strømkunder med solceller fritak for avgifter og nettleie på solstrøm som de bruker selv. Fra 1. oktober 2023 fikk NHO Elektro gjennomslag for en bedre delingsordning der man nå kan dele kraftproduksjon på inntil 1 MW innen én og samme eiendom (samme matrikkeladresse). Og i 2026 kommer en bedre delingsordning for næringsområder, der en produsent kan dele kraft innenfor samme eiendom og nærliggende eiendommer dersom disse eiendommene inngår i et og samme næringsområde. Energimyndighetene jobber med en veileder for blant annet å ytterligere tydeliggjøre avgrensingen av næringsområde, og NHO Elektro følger opp arbeidet. Regjeringen tar sikte på at ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2026.
NHO Elektro har fått gjennomslag for en nedre effektgrense på 10 MW installert effekt for når utbyggingen av solkraftanlegg krever konsesjon hos NVE. Anlegg som er mindre enn dette trenger ikke lenger konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter energiloven og skal i stedet saksbehandles i den enkelte kommune. Endringene gjelder fra 1. juli 2025. I våre innspill har vi argumentert for at en høyere grense vil fremme større investeringer i solkraft, noe som er avgjørende for å nå Norges mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Vi påpeker også viktigheten av å styrke støtteordninger, som Enova-støtten, og anbefaler tiltak som inkluderer batterilagring og bedre deling av overskuddsproduksjon for å optimalisere bruken av solenergi.
NHO Elektro jobber for at fagskole- og ingeniørutdanningene skal få en bedre finansiering enn i dag. I 2025 foreslås 100 nye studieplasser innen IKT og 1.000 nye studieplasser i fagskolen med særlig fokus på utdanning innen tekniske fag og fagområder som er viktige for det grønne skiftet. Ingeniører koster mer å utdanne enn mange andre høyskolekandidater. NHO Elektro jobber for at finansieringsordningen blir endret, og ingeniør- og teknologutdanningene får høyere tilskudd per studiepoeng.
Etter påtrykk fra NHO Elektro blir det nå gratis etter- og videreutdanning innen solkraft gjennom et eget bransjeprogram. Tilbudet etableres i 2025 og vil vare ut 2027.
Bransjeprogrammet for Informasjonssikkerhets-, KI- og IKT-bransjen fortsetter i to år til, og er satt opp etter NHO Elektros ønske.
Bransjeprogrammene er spleiselag. Staten betaler for at fagskoler, høgskoler, universitet og andre kurstilbydere skal utvikle og drifte relevante tilbud. Bedriftene og den enkelte ansatte investerer sin tid. Det er positivt at det satses på kompetanseutvikling med kortere varighet, som kan gi det grønne og digitale skiftet mer fart. NHO Elektro er representert i styrene for de aktuelle programmene.
