Prosedyrer i NIK 12/24
Samlet prosedyrer i NIK - lastet ned des-24
Navn:
00.001 Prosedyre- og dokumentstyring Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Prosedyren skal sikre styring på prosedyrer og dokumentasjon i kvalitetssystemet.
Det skal finnes en systematisk struktur og plan for dokumentene i systemet, og dokumentene må være unike og finnes i kun én versjon til enhver tid.
Omfang
Informasjonen omfatter alle typer prosedyrer, sjekklister, tabeller, dokumenter og vedlegg tilgjengelig i NIK Nelfo integrator. Til sammen utgjør dette bedriftens internkontroll- og kvalitetssystem; NIK og KS.
Ansvar
daglig leder har ansvaret for etablering og vedlikehold av dette dokumentet, og systemet. Herunder også utarbeidelse og oppdatering av dokumenter, og registreringer.
Prosjektleder er ansvarlig for dokumentstyring i prosjekt.
Beskrivelse
NIK Integrator er databasebasert. I bunnen av portalen ligger dokumentene samlet i en database. Dokumenthåndteringen skjer gjennom portalen, som ivaretar at hvert dokument finnes i én unik og oppdatert utgave.
Dokumentene er sortert i kategorier etter følgende struktur:
Del 1 HMS/KS i [Bedrift]
00 Felles styringsdokumentasjon
10 IK overordnet
20 Ansatte og organisasjon
30 HMS overordnet og i egne lokaler
100 Overordnede/styrende dokumenter
Del2 HMS/KS i Ordre og prosjekt
50 Generelle HMS-prosedyrer i ordre og prosjekt
60 Sikkert arbeide
70 Ordre og prosjekt
400 KS-prosedyrer i ordre og prosjekt
Under hver kategori finner man så de enkelte prosedyrene.
Prosedyresamlingen nevnt over gjelder på øverste nivå, for hele selskapet. Ved oppretting av et nytt prosjekt gjøres så et uttrekk av alle relevante prosedyrer fra listen over, for å opprette den prosjektspesifikke KS-/internkontrolldokumentasjonen. Dette lagres i NELFO Integrator som eget prosjekt.
Navn:
00.001 Prosedyre- og dokumentstyring Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Navn:
00.002 Dokumentert informasjon Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Prosedyren skal sikre at standardens krav til dokumentert informasjon blir ivaretatt ved at rammer defineres, og ansvar for hensiktsmessig identifisering, lagring, distribusjon, tilgang, gjenfinning og bruk tildeles.
Definisjon
Registreringer
Dokumentert informasjon om noe som har hendt, som brukes for å ha kontroll på at det er samsvar med krav og drift av systemet.
Omfang
Prosedyren omfatter alle nødvendige informasjoner i systemet og gjelder for alle ansatte.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren tilfredsstiller selskapets behov og er godkjennende instans for prosedyren. IK-koordinator har ansvaret for etablering og vedlikehold av dette dokumentet, og systemet.
Prosjektledere er ansvarlige for implementering av prosedyren.
Den ansvarlige for de enkelte registreringer skal sørge for at registreringer:
er lette å identifisere og finne igjen er forsvarlig oppbevart
om ikke lenger er aktuelle slettes
Beskrivelse
For å sikre kontroll med de enkelte informasjoner skal følgende være spesifisert:
Hvordan informasjoner identifiseres Hvor informasjonen lagres
Hvem som er ansvarlig for å ha kontroll med og vedlikeholde systemet samt slette informasjoner i hht. de til enhver tid gjeldende lover og regler
Hvor lenge informasjonene skal oppbevares
For å implementere prosedyren, tar bedriften en gjennomgang, og tilordner arkivsted. Informasjoner lagres i Nelfo Integrator, eller på navngitt server/ kataloger/mapper.
Henvisning
Oversikt over informasjoner som omfattes av denne prosedyren Se 00-002A Informasjonsoversikt
Ref. NS-EN ISO 9001:2015 kap 7.
Navn:
00.003 Finne avvik Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Etablere et system for rapportering av avvik for å sikre at de blir fanget opp i tide, og at viktige forbedringsmuligheter realiseres. Avvik, feil og uønskede hendelser skal fanges opp og registreres, slik at de kan behandles systematisk
Definisjon
Avvik
Mangel på oppfyllelse av spesifisert krav
Eksempler på avvik som skal rapporteres:
Feil eller mangel på anskaffelser (utstyr, materiell, systemer etc ).
Feil på mottatt dokumentasjon (tegninger, dokumenter, spesifikasjoner etc). Feil, skader, ulykker, nestenulykker, HMS
Feilfunksjon av IT-systemer ( maskin, program )
Interne problemer (f.eks. mangel på avtalte ressurser til prosjekter, rapportering om uakseptable arbeidsforhold etc.) Kundeklager
Prosjektoverskridelser
Avvik i bedriften
Avvik ved mangel på oppfyllelse av spesifisert krav:
Feil, skader, ulykker, nestenulykker, HMS
Gjennomføring av risikovurderinger/SJA (Sikker-Jobb-Analyse) Feil på mottatt eller manglende dokumentasjon etc.
Feil eller mangel på anskaffelser (utstyr, materiell, systemer etc). Feilfunksjon av IT-systemer maskin, program)
Kundeklager Avvik i prosjekt Oppfølging av prosjekter:
Registrere avvik på prosjektet, sjekklister og sjekkpunkter, inkl. bilde. Fylle ut sjekklister og tabeller
Sporing. Kontroll på hvem har gjort hva; dato-tid-person.
Lese prosjekt-prosedyre, dokumenter, tegninger, skjemaer for aktuelt prosjekt
Interne problemer (f.eks. mangel på avtalte ressurser til prosjekter, rapportering om uakseptable arbeidsforhold etc.) Feil på mottatt dokumentasjon, tegninger, dokumenter, spesifikasjoner etc.
Etablere varsel om endring, endringsmelding. Motta varsel om endring Ta bilder for dokumentasjon som lagres rett på prosjektet
Avvik i internkontroll hos kunde
Oppfølging av IKK avtaler:
Registrere avvik i aktuell kontroll på sjekklister og sjekkpunkter, inkl. bilde. Fylle ut sjekklister og tabeller
Sporing. Kontroll på hvem har gjort hva; dato-tid-person.
Navn:
00.003 Finne avvik Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Feil eller mangel på utstyr, materiell, systemer etc .
Feil i dokumentasjon (tegninger, dokumenter, spesifikasjoner etc). Kundeklager
Omfang
Prosedyren gjelder hele selskapets virksomhet, sentralt og ved prosjektarbeid: alle ansatte, alle avdelinger og alle prosesser, interne og eksterne avvik. Hendelser som skal registreres vil være alt fra mindre tilfeldige hendelser til større alvorlige hendelser som kan true bedriftens eksistens. Ved tvil skal avviket rapporteres.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren tilfredsstiller virksomhetens behov og er godkjennende instans for vedlikehold av innholdet.
Linjeledere/prosjektledere er ansvarlige for implementering av prosedyren.
Beskrivelse
Avvik og potensielle avvik kan identifiseres av alle involverte:
Internt, fra utførende, kontrollør eller leder Eksternt, fra kunder, leverandører eller sluttbrukere
Auditresultater, fra enten internt eller eksternt initiert revisjon
Alle ansatte plikter å rapportere avvik, forhold som kan forårsake avvik eller mistanke om avvik. Dette kan gjøres på flere måter:
- Integrator-appen med tlf/brett.
- Skriftlig på avviksskjema, som leveres nærmeste overordnede Mottaker av avviksmelding sørger så for registrering.
- Produkter eller dokumenter med avvik skal klart merkes og om mulig skilles ut fra andre produkter/dokumenter inntil avviket er rettet opp eller beslutning om videre oppfølging er fattet.
- Merking av dokumenter kan gjøres ved å skrive ordet avvik tydelig med rødt på dokumentet. Merk av hvor på dokumentet avviket er og signér på dokumentet (dato og navn).
- Merking av produkter gjøres ved hjelp av merkelapp tydelig påtrykket avvik. Skriv type avvik på denne og signér.
- Alle avvik på utførelse skal rapporteres på avviksskjema.
- Alle avvik som er funnet av tilsynsmyndighetene skal registreres på avviksskjema.
Henvisning
Integrator app lastes ned til smarttelefon og nettbrett, se Lenker for
Android, Google Play iOS, AppStore
Navn:
00.004 Behandle avvik Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Etablere et system som sikrer at rapporterte avvik blir behandlet på en hensiktsmessig og ensartet måte for selskapet og kunden.
Avvik, feil og uønskede hendelser skal behandles, og forbedringer etableres. Organisasjonen skal lære, og gjentagelse av feil / avvik på produkter, tjenester, dokumentasjon, arbeid under utførelse, i prosjekter etc. skal forhindres i størst mulig grad.
Definisjon
Avvik
Mangel på oppfyllelse av spesifisert krav
Eksempler på avvik som skal behandles:
Feil eller mangel på anskaffelser (utstyr, materiell, systemer etc ).
Feil på mottatt dokumentasjon (tegninger, dokumenter, spesifikasjoner etc). Feil, skader, ulykker, nestenulykker, HMS
Feilfunksjon av IT-systemer ( maskin, program )
Interne problemer (f.eks. mangel på avtalte ressurser til prosjekter, rapportering om uakseptable arbeidsforhold etc.) Kundeklager
Prosjektoverskridelser
Omfang
Prosedyren gjelder hele selskapets virksomhet, sentralt og ved prosjektarbeid: alle ansatte, alle avdelinger og alle prosesser, interne og eksterne avvik.
Alle registrerte/innmeldte avvik skal behandles. Forbedringsforslag behandles også.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren tilfredsstiller virksomhetens behov og er godkjennende instans for vedlikehold av innholdet.
Linjeledere/prosjektledere er ansvarlige for implementering av prosedyren.
Beskrivelse
Avvik og potensielle avvik kan identifiseres av alle involverte:
Internt, fra utførende, kontrollør eller leder Eksternt, fra kunder, leverandører eller sluttbrukere
Auditresultater, fra enten internt eller eksternt initiert revisjon
Avvik rapporteres på avviksskjema, eller via smarttelefon-appen Integrator App. Avvik rapporteres på avviksskjema, eller via smarttelefon-appen Integrator App.
Alle avdekkede avvik skal rettes opp så fort som mulig. daglig leder
Navn:
00.004 Behandle avvik Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
eller den han bemyndiger skal ha kopi av alle innmeldte avvik og føre fortløpende avvikslogg, jfr. innmeldte avvik vha iAvvik
kontrollerer at avviket virkelig er/blir rettet opp samt at etterkontroll er utført. Dette bekreftes med lukking av avviket.
Avviksrapportene gjennomgås med sikte på å finne måter for å forhindre gjentakelser.
Forslagene gjennomgås og drøftes. Ved beslutning om å gjennomføre tiltaket føyes det inn i bedriftens IK-/KS-system.
Prosess for avviksbehandling beskrevet trinnvis:
Behandling av avvik. Den som har rapportert vurderer omfanget av avviket. Det utføres tiltak for å etablere kontroll over situasjonen. Avvik kan lukkes og status oppdateres.
Kontakt ansvarlig dersom avviket har oppstått utenfor eget ansvarsområde. Utfør strakstiltak. Gjøres av ansvarlig for det område hvor avviket har oppstått.
Strakstiltak kan være:
Kontakte leverandør for å rette opp feilleveranse.
Trekke tilbake tegninger og dokumenter for å hindre feil bruk.
Strakstiltaket er utført når situasjonen er avklart og feil og mangler er rettet opp. Tiltak dokumenteres.
Vurderer korrigerende tiltak Ansvarlig for område hvor avviket har oppstått vurderer om det er behov for korrigerende tiltak for å hindre at avviket oppstår på nytt. Hvis det vurderes å ikke være hensiktsmessig med iverksettelse av korrigerende tiltak, lukkes avviket.
Ref. prosedyre 00.005 Korrigerende tiltak.
Navn:
00.005 Korrigerende tiltak Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Sørge for systematisk planlegging, igangsetting og kontroll av korrigerende tiltak slik at årsak(er) til oppståtte avvik fjernes.
Definisjon
Korrigerende tiltak:
Tiltak for å fjerne årsakene til eksisterende avvik, feil eller uønsket situasjon, for å hindre gjentakelse
Eksempler på korrigerende tiltak:
Forbedring av prosedyrer Innskjerpe praksis
Innføre nye prosedyrer eller kontrollrutiner Velge nye leverandører
Tilføre ressurser
Korrigerende tiltak som i vesentlig grad endrer rutiner eller prosedyrer skal bygge på en dokumentert vurdering av årsaken til avviket, slik at innførte tiltak løser kvalitetsproblemet uten å skape nye problemer. Avvik kan først lukkes i avvikslogg når tilfredsstillende korrigerende tiltak er på plass (eller feilkilden aksepteres). Avvik som avdekkes i ”løpende drift” skal rapporteres videre og samtidig fjernes uten opphold.
Korrigerende tiltak skal være tilpasset virkningene av avdekkede avvik.
Avvik kan først lukkes når tilfredsstillende korrigerende tiltak er på plass (eller feilkilden aksepteres). Avvik som avdekkes i ”løpende drift” skal rapporteres videre og samtidig fjernes uten opphold. Korrigerende tiltak skal så forhindre at feil inntreffer igjen.
Prosedyre 00.007 Revisjoner beskriver hvordan avvik påpekt i revisjonsrapporten skal følges opp med plan for korrigerende tiltak som daglig leder eller den han bemyndiger skal godkjenne og følge opp inntil avviket er lukket.
Omfang
Prosedyren omfatter hele selskapets virksomhet i basisfunksjonen og ved prosjektarbeid herav også ute hos kunde, og gjelder for alle ansatte.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren tilfredsstiller virksomhetens behov og er godkjennende instans for vedlikehold av innholdet.
Linjeledere/prosjektledere er ansvarlige for implementering av prosedyren.
Beskrivelse
Trinnvis prosess, ses i sammenheng med beskrivelsen fra prosedyre for avviksbehandling, 00-004.
- Avviksvurdering og planlegging av korrigerende tiltak. daglig leder eller den han bemyndiger fastslår passende korrigerende tiltak for et definert avvik basert på årsaksanalyse, omfang og alvorlighetsgrad.
- Implementering av korrigerende tiltak. daglig leder eller den han bemyndiger planlegger og iverksetter gjennomføring av det besluttede korrigerende tiltak
Navn:
00.005 Korrigerende tiltak Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Navn:
00.006 Forbedringsarbeid Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Etablere et system for systematisk og kontinuerlig forbedringsarbeid i selskapet. Prosedyren omfatter både interne aktiviteter og prosjektvirksomhet.
Definisjon
Ingen spesielle definisjoner
Omfang
Prosedyren omfatter hele selskapets virksomhet i basisfunksjonen og ved prosjektarbeid herav også ute hos kunde, og gjelder for alle ansatte.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren tilfredsstiller selskapets behov og er godkjennende instans for prosedyren. daglig leder eller den han bemyndiger har ansvaret for etablering og vedlikehold av dette dokumentet, og systemet. Beskrivelse
Daglig og løpende forbedringsarbeid er etablert i avdelinger og prosjekter som en del av den løpende møtevirksomhet. Kvalitet- og forbedring skal tas opp i alle møter.
Større og overordnede forbedringsoppgaver ligger til ledelsen og er basert på data som foreligger f.eks, prosjektrapporter, revisjonsrapporter, avvik o.s.v.
Forbedringsbehov tas opp både i de løpende ledermøter og i forbindelse med ledelsens gjennomgåelse.
En trinnvis beskrivelse av forbedringsarbeidet er:
- Ledergruppen identifiserer behov for forbedringer i ledermøter Hvis behov etableres forbedringsaktiviteter dokumentert i møtereferater. Det skal etableres ansvar og tidsfrist for de forbedringsoppgaver som besluttes.
- Ansvarlig for forbedringsoppgaver gjennomfører tiltak og rapporterer status til ledergruppen
- Avdelingsleder innarbeider forbedringsforslag og rapporterer til ledergruppen. Ledergruppen skal gi sin tilslutning til tiltak
- Avdelingsleder legger handlingsplanen samt dokumentasjon på resultatene av forbedringsaktivitetene fram til ledelsens gjennomgang
Henvisning
00.02 Dokumentert informasjon
00.03 Finne avvik
00.04 Behandle avvik
100.102 Ledelsens gjennomgang
Navn:
00.007 Revisjoner Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Etablere et revisjonssystem for å:
Verifisere at selskapets aktiviteter utføres i henhold til selskapets styringssystem og definerte krav og styringsprinsipper. Verifisere at leverandører og samarbeidspartnere utfører sine aktiviteter i henhold til spesifiserte krav
Identifisere forbedringsområder, internt og eksternt.
Håndtere og behandle funn og rapporter fra i revisjon fra eksterne parter, f.eks. akkrediterte selskaper vedr. ISO- sertifisering, tilsynsmyndigheter som DLE Arbeidstilsynet, DiBK etc.
Definisjon
Verifisere
Bekrefte samsvar med.
Revisjon
Systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om kvalitetsaktiviteter og tilhørende resultater stemmer overens med det som er planlagt, og om de er effektivt gjennomført og er hensiktsmessige for å oppnå målene.
Omfang
Prosedyren omfatter alle interne og eksterne aktiviteter, inkludert rapporter fra revisjon utført av tilsynsmyndigheter.
DLE Det lokale elektrisitetstilsyn
Tilsyn og rapport fra DLE er ivaretatt i NIK av prosedyre; 10.004 Internrevisjon og årsplan.
NIK oppfyller mange av kravene Arbeidstilsynet tar opp ved tilsyn, f. eks. risikovurderinger, sikkert arbeid, bruk av verneutstyr etc.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren tilfredsstiller selskapets behov og er godkjennende instans for prosedyren. daglig leder har ansvaret for etablering og vedlikehold av dette dokumentet, og systemet.
Beskrivelse
- Planlegging av internrevisjon utføres i januar i hvert kalenderår. Dette gjøres av daglig leder i samråd med ledergruppen. Planlegging utføres i forhold til funksjoners kritikalitet, kvalitetsstatus fra foregående revisjonsperiode, og ledelsens behov og ønsker.
- Revisjonsplan utarbeides av daglig leder.
- Revisjoner utføres i henhold til plan.
3.1 Revisjonsprogram skrives og de reviderte varsles minimum 14 dager før revisjon.
3.2 De reviderte bekrefter avtalt tidspunkt, eventuelt justeres tider.
3.3 IK-koordinator gjennomfører revisjon, avvik og observasjoner dokumenteres i rapport. Oppfølging og videre aksjoner avtales med de reviderte.
- daglig leder følger opp revisjonsrapporter ved å: Kontrollere at korrigerende tiltak iverksettes. Senere kontrolleres at tiltakene fungerer, og at ikke avvikene er flyttet til andre områder i bedriften
Navn:
00.007 Revisjoner Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Navn:
00.008 Opplæring Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Sørge for at det er etablert systematikk for kompetansekartlegging og opplæring for bedriftens ansatte.
Omfang
Alle ansatte.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at ansatte i følger beskrevet opplæringsløp.
daglig leder er ansvarlig for å påse at de personer som blir satt til å arbeide på elektriske installasjoner, har tilstrekkelig grunnutdannelse, fagbrev og eventuell tilleggskompetanse. I dette inngår også kunnskap om lover, forskrifter og normer.
Dette gjelder også for innleid personell.
Den enkelte fagarbeider har ansvaret for å holde seg à jour med teknikk, nye forskrifter og lover som kommer innen faget
Beskrivelse
daglig leder eller delegert person, vurderer hvilken kompetanse som er påkrevet for det enkelte oppdrag. Vedkommende vurderer også utviklingen til den enkelte medarbeider slik at den ansatte får et variert og meningsfylt arbeid, og på den måten gradvis bygger opp sin kompetanse.
daglig leder er ansvarlig for at ansatte og nyansatte får tildelt aktuelle gjeldende forskrifter og tilstrekkelig opplæring i disse. bedriften har tilrettelagt en opplæringsplan for alle ansatte. Den skal som et minimum inkludere all lovpålagt opplæring/kurs. Opplæringsplan:
Leder skal etablere en opplæringsplan, en plan for å holde oppsyn med medarbeideres kompetanse og opplæringsbehov. Kompetanseoversikt for den enkelte ansatte skal oppdateres jevnlig, og behov/ønsker for kompetanseutvikling skal beskrives. Ved nyansettelser innhentes kompetansedata og legges inn i kompetanseoversikten. En lærebedrift skal ha en eller flere faglig kvalifiserte personer (faglig leder) som har ansvaret for opplæringen. Hver enkelt bedrift skal ha en eller flere instruktører som står for opplæringen.
Kompetansekartlegging:
Minimum én gang i året, i forbindelse med en medarbeidersamtale el.tilsv. gjennomgås medarbeiderens kompetansestatus i forhold til kravene i kompetanseplanen, og i forhold til funksjon/arbeidsoppgaver. Medarbeider skal ha en klar forståelse av hvor relevante og viktige hans egne aktiviteter er, og hvordan de bidrar til å oppnå kvalitetsmålene. Medarbeiderens egne ønsker og planer gjennomgås og, man legger i fellesskap en plan for videre kursing og kompetanseheving.
Opplæringsprogram ved nyansettelser:
Nye medarbeidere gis i første omgang opplæring av sine direkte overordnede. Dette dreier seg om opplæring i den konkrete jobben som skal utføres, samt i avdelingens rutiner og organisering, bedriftens overordnede organisasjon, planer, mål, styringssystemer og policies. Det bør etter hvert utarbeides eget opplæringsmateriell og egne kurs for nyansatte.
Opplæringsprogram ved prosjektoppstart:
I prosjektets oppstartsfase, når organisasjonen er på plass men, før det fysiske montasjearbeidet tar til, skal alle i prosjektorganisasjonen få en grundig opplæring i prosjektets kvalitets- og styringssystem (Kvalitetsplan og prosjektplan).
Navn:
00.008 Opplæring Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Navn:
00.009 Opprette systemdokumentasjon Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Formalisere og konkretisere arbeidet med systemdokumentasjon. Legge til rette for at bedriften får en tilpasset og korrekt beskrivelse av styringssystemet.
Omfang
Prosedyren er overordnet, og beskriver handlinger som skal utføres ved opprettelse og drift av styringssystemet.
Ansvar
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren følges.
IK-koordinator bistår i utarbeidelse og vedlikehold av KS-håndbok.
Beskrivelse
Prosedyren iverksettes ved etablering av kvalitetssystemet.
For å ivareta drift og vedlikehold av systemet, må bedriften ha en systemansvarlig, en IK-koordinator. Denne rollen legges gjerne til installatør og/eller daglig leder, eventuelt til en dedikert KS-funksjon. Det må fremgå klart av bedriftens styrende dokumenter hvem som har rollen som IK-koordinator.
Som beskrivende dokument for kvalitetssystemet tas “00-100D IK System-Presentasjon” og “00-100E KS System- Presentasjon”, frem og tilpasses bedriftens organisering og behov. Dokumenteene må vedlikeholdes/revideres etter hvert som endringer oppstår. daglig leder er ansvarlig for at en dokumentene etableres, mens vedlikehold av dokumentene er IK- koordinators ansvar.
Henvisning
00-100D IK System-Presentasjon 00-100E KS System-Presentasjon
Navn:
00.010 Dokumentmaler Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Navn: 10.001 Delegering av myndighet og utpekelse av stedfortreder
Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Godkjent av: Eirik Remo Remo
Utarbeidet dato:
9.12.2021 Revidert dato:
12.12.202
4
Godkjent
dato:
12.12.202
4
Hensikt
Prosedyren skal beskrive ansvar og myndighet for å sikre at alle ansatte har klare oppgaver og påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.
Prosedyren skal også sikre at ansatte som er satt til ledelse har utpekt stedfortredere under vedkommende sitt fravær.
Omfang Alle ansatte Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Ansvar daglig leder:
Påse at forskrifter om internkontroll blir overholdt.
Sørge for at det blir utarbeidet dokumentasjon av de rutiner og prosedyrer som ivaretar helse, miljø og sikkerhet. Påse at verneombud får tilstrekkelig tid til utførelsen av sitt arbeid.
Utarbeide årlige handlingsplaner og påse at bedriften avsetter de nødvendige midler i budsjetter for å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedriften.
Følge opp tiltak som er bestemt i samarbeid med vernetjenesten.
Kontaktledd mellom bedriften og Arbeidstilsynet, DLE og andre offentlige myndigheter. Årlig gjennomgang av internkontrollsystemet.
Beskrivelse
Delegering
daglig leder er ansvarlig for at den enkelte montøren har tilgang til bedriftens internkontrollsystem. daglig leder er ansvarlige for oppdragenes HMS-arbeid, men kan delegere myndighet til den montøren som har ansvaret for arbeidsledelse på byggeplassen/anlegget.
Alle ansatte skal gjøre seg kjent med bedriftens internkontroll og sette seg spesielt godt inn i ansvar og oppgaver for arbeidsledere og verneombud.
Prosjektleder, bas, montør er delegert myndighet til å utstede sluttdokumentasjon samt samsvarserklæring i henhold til regelverk.
Vedlagt er ansatte som har signaturrett.
Henvisning
Generelt
Kontrollerklæring om samsvar og signaturrett. IK forskriften § 5. 5
FEL §§ 12, 13
Tabeller og sjekklister
“Signaturrett på Samsvarserklæringer”
Sjekklister og tabeller
Navn: 10.002 DSB - Registrering og oppdatering av opplysninger
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo
Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato:
9.12.2021 Revidert dato:
9.12.2021 Godkjent dato:
18.9.2022
Hensikt
Hensikten med prosedyren er at bedriften er korrekt registrert i Elvirksomhetsregisteret.
Definisjon
FEK:
Forskrift om elektroforetak mv. omfatter plikt til registrering for virksomheter som påtar seg prosjektering, utførelse, reparasjon og vedlikehold av elektriske anlegg.
Faglig ansvarlig:
Person som er kvalifisert for å ha det faglige ansvaret for bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Foretaket er ansvarlig for at den som har det faglige ansvaret utøver arbeidet, er tilgjengelig innenfor foretakets normale arbeidstid. Den som har det faglige ansvaret kan ikke samtidig inneha en stilling med sammenfallende eller delvis sammenfallende arbeidstid i et annet foretak. ( FEK § 5)
Ansvar daglig leder:
Forskriften pålegger virksomheten å være registrert.
Registreringsplikten gjelder også for avdelinger som påtar seg egne oppdrag.
Beskrivelse
Registrering av ny elvirksomhet eller endring av eksisterende informasjon skjer via Altinn for tilgang til Elvirksomhetsregisteret. Oppdatering bør gjennomføres minimum én gang pr år.
Navn: 10.003 Lover, forskrifter og regelverk, utvikling av nye
dokumenter
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo
Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato:
9.12.2021 Revidert dato:
9.12.2021 Godkjent dato:
18.9.2022
Hensikt
Prosedyren beskriver hvordan bedriften sikrer at aktiviteter utføres etter riktige forskrifter, lover, normer og avtaler som den er forpliktet til å overholde gjennom sitt daglige virke. Prosedyren skal videre sørge for at de lovene og forskriftene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for bedriften er tilgjengelig, og at bedriften har oversikt over de krav som er av særlig viktighet for dem.
I tillegg skal prosedyren sikre at alle dokumenter får samme utførelsesstandard og er gjenstand for samme regler for godkjenning. Det er samtidig viktig å understreke at lovpålagte dokumenterte rutiner skal følges.
Omfang
Tilgang til -, oversikt over - og distribusjon av regelverk.
Prosedyren omfatter alle lover, normer og bransjerelaterte tekniske forskrifter.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Lover, forskrifter, normer og eksisterende dokumenter etc. skal være oppdatert og tilgjengelig for ansatte. I de tilfelle endrede regler medfører at eksisterende dokument må revideres, er det daglig leder sitt ansvar å se til endringen blir utført.
Alle er informert om gjeldene lover og forskrifter innen HMS.
Utvikling av nye dokumenter: Alle dokumentene skal godkjennes av daglig leder. Aktuelle lover og forskrifter er koblet opp til den enkelte prosedyre.
Navn:
10.004 Internrevisjon og årsplan Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Formålet med internrevisjon er å samle fakta på et gitt tidspunkt for å kunne gjennomføre forbedringer og avdekke om bedriften følger sitt internkontrollsystem i praksis.
Verne- og helsetjenesten skal gjennom tilstandskartlegging, utarbeidelse av handlingsplaner og oppfølging være proaktive, slik at vernearbeid og miljøforhold blir en integrert del av den daglige ledelse og det utførende arbeid.
Definisjon
Interne revisjoner
Gjennomgang av at internkontrollsystemet er levende og følges opp.
Internkontroll
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
AML = Arbeidsmiljøloven
IK = Internkontroll
HMS = Helse, miljø og sikkerhet
Verne- og helsetjeneste = Verneombud, AMU og bedrifthelsetjeneste
Omfang Alle ansatte Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder har det overordnede ansvar for at arbeidsmiljøet er i overensstemmelse med lovens krav.
I bedriften er det naturlig at det praktiske arbeidsmiljø og sikkerhetsarbeid utøves av den enkelte, og inngår som en integrert del av virksomhetens målsetting og den daglige drift.
Ligger omfanget av de tiltak som må gjøres utenfor den enkeltes myndighetsområde, tas omgående kontakt med nærmeste foresatte.
Beskrivelse
Interne revisjoner
daglig leder skal bestemme behovet for og hensikten med interne revisjoner.
Ved internrevisjon utarbeides en skriftlig rapport med avvik og merknader. Revisjonsrapporten følges opp av daglig leder. Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver ansvar for å påse at arbeidet kan utføres uten risiko for helseskader eller ulykker. Internkontrollsystemet skal være et hjelpemiddel for bedriften til å sikre:
En trygg arbeidsplass.
God kvalitet på leveransene til kunder. Gode kontrollrutiner.
Navn:
10.004 Internrevisjon og årsplan Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
10.007 Risikovurdering av personsikkerheten Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 24.11.2022 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
10.008 Varsling Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 24.11.2022 Godkjent dato: 24.11.2022
Hensikt
Hensikten er å legge til rette for et godt ytringsklima med rutiner for intern varsling og bidra til et positivt samarbeidsklima mellom bedriften og de ansatte, samt beskytte retten til å ta opp og påpeke kritikkverdige forhold internt og eksternt, inklusiv uønsket oppmerksomhet.
Definisjon
Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Kritikkverdige forhold: Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære
- fare for liv eller helse
- fare for klima eller miljø
- korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
- myndighetsmisbruk
- uforsvarlig arbeidsmiljø
- brudd på personopplysningssikkerheten.
Intern varsling: Intern varsling er å varsle ledere, tillitsvalgte eller verneombud.
Ekstern varsling: Ekstern varsling er å varsle mediene, tilsyn, politi eller andre myndigheter.
Uønsket oppmerksomhet:
Verbal trakassering: kan skje via for eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.
Ikke-verbal trakassering: Dreier seg for eksempel om nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende.
Fysisk trakassering: Omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk. Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, e-post eller tekst- og/eller bildemeldinger.
Omfang
bedriften sine egne ansatte, innleide og andre som er på byggeplass.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Arbeidsgiver har aktivitetsplikt ved varsling. Innen rimelig tid skal arbeidsgiver undersøke og følge opp varselet.
Arbeidsgiver skal særlig påse at den som har varslet, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.
Beskrivelse
Virksomheter som jevnlig sysselsetter minst fem arbeidstakere, plikter å ha rutiner for intern varsling. Også virksomheter med færre ansatte skal ha slike rutiner dersom forholdene i virksomheten tilsier det.
Navn:
10.008 Varsling Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 24.11.2022 Godkjent dato: 24.11.2022
Rutinene skal utarbeides i tilknytning til virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 3-1, i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.
Rutinene skal ikke begrense arbeidstakers rett til å varsle. Rutinene skal være skriftlige og minst inneholde
- en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold
- fremgangsmåte for varsling
- fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling.
Rutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten.
Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.
Ved varsling i bedriften skal dette gjøres tjenestevei, evt. tillitsvalgt, verneombud eller arbeidsmiljøutvalg. Benytt vedlagte varslingsskjema.
Arbeidsgiver har ifølge likestillingslovens § 25 plikt til å forebygge og hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forebygging kan for eksempel dreie seg om å utarbeide retningslinjer eller holdningskampanjer som skal hindre at trakassering skjer.
Plikten til å hindre seksuell trakassering innebærer å ta varsler om trakassering på alvor og følge opp saker. Formålet er å hindre at trakasseringen fortsetter.
Arbeidsgivers plikt til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen vil også være omfattet av kravene til systematisk HMS-arbeid i arbeidsmiljølovens § 3-1 og § 4-1 hvor det stilles krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og sikre ansattes både fysiske og psykiske helse og velferd.
Tilbakemelding: Varsleren skal få god tilbakemelding innen rimelig tid. Det skal forklares hva som er gjort med varslet og hvilke konsekvenser det får.
Taushetsplikt: I personalsaker har ledelsen taushetsplikt.
Anklagede, anonymitet: Den som anklages skal behandles skikkelig. Vedkommende må få innsyn i varselets innhold og mulighet til å forsvare seg. Ledelsen må passe på at varsleren forblir anonym, om det er ønsket.
Slik går man frem ved kritikkverdig forhold i bedriften:
- Vedkommende som har opplevd kritikkverdig forhold, eks uønsket oppmerksomhet, bør ta kontakt med en man stoler på, verneombud, tillitsvalgt eller ledelsen.
- Vedkommende skal sikres anonymitet hvis dette er ønskelig
- Det skal vurderes om hendelsen er så alvorlig at det er behov for politianmeldelse.
- Det skal opplyses om at gjengjeldelse ved varsling ikke skal forkomme og kan medføre disiplinære reaksjoner.
- Det skal skrives referat fra møter og fremdrift.
Det er et arbeidsgiveransvar å følge opp alle varslinger i bedriften Det er utarbeidet egen prosedyre for varsling i prosjekt.
Henvisning
Navn:
10.008 Varsling Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 24.11.2022 Godkjent dato: 24.11.2022
Navn:
20.002 Firmabil Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 12.3.2024 Revidert dato: 12.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Prosedyrens hensikt er å hindre skader på bil og personell, ivareta sikkerheten til bruker og omgivelsene samt hindre driftsavbrudd.
Omfang
Alle som benytter bedriftens kjøretøy
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Bruker av firmabil er ansvarlig for bilen og at denne blir riktig brukt. Det forutsettes at bruker har gyldig førerkort og at veitrafikklov og forskrifter følges. Den ansatte plikter å melde om endring/tap av førerkort og helsetilstand som har betydning for bruken av firmaets kjøretøy.
Beskrivelse
Varseltrekant, gul vest og vognkort er påbudt i bilen. Se forøvrig veitrafikkloven for gjeldene regler.
Forholdsregler før bruk:
Bilen (kjøretøyet) skal kontrolleres at den er i forsvarlig teknisk stand hver gang den brukes. Sørg for at bilen er utstyrt med riktig dekk i forhold til kjøreforhold.
Den som fører motorvogn i stilling eller yrke som medfører befordring av personer eller gods, må i tjenestetiden ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel. (Vegtrafikkloven, § 22 b. Pliktmessig avhold).
Forholdsregler under bruk:
Det skal vises normal forsiktighet ved bruk av bilen Røyking i bilen er ikke tillatt
Bruk av mobiltelefonen under bilkjøring er strengt forbudt, dersom den ikke er utstyrt med håndfrie løsninger.
Sjekkliste firmabil:
Det anbefales å benytte “Sjekkliste vedlikehold firmabiler” eller tilsvarende for best mulig oversikt over firmabilens tilstand, verktøy, materiell og utstyr.
Firmabilen skal rengjøres regelmessig slik at den til enhver tid fremstår som ren og representativ.
Skade/ ulykke:
Rapporteres så snart som mulig til nærmeste overordnet eller daglig leder.
Henvisning
Dokument/vedlegg
20.002B Sjekkliste Firmabil - Servicevogn.docx 20.002A Sjekkliste vedlikehold firmabiler.docx
Navn: 10.005 Nkom. Autorisasjon og oppdatering av opplysninger
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo
Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato:
13.3.2024 Revidert dato:
13.3.2024 Godkjent dato:
12.12.202
4
Hensikt
bedriften har autorisasjon for å utføre installasjon og vedlikehold av elektroniske kommunikasjonsnett. Dette er registrert i Nkom sitt register for virksomheter med ekomnettautorisasjon.
Bruk link til Nkom for tilgang til søknadsskjema for autorisasjon.
Definisjon
ENA:
Ekomnettautorisasjon
Nkom:
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.
Omfang
Prosedyren omfatter at bedriften er autorisert og at opplysningene er oppdatert.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. Ansvar daglig leder:
Forskriften pålegger virksomheten å være autorisert ved arbeid, installasjon og drift.
Beskrivelse
bedriften har autorisasjon for å utføre installasjon og vedlikehold av elektroniske kommunikasjonsnett.
Dette er registrert i Nkom sitt register for virksomheter med ekomnettautorisasjon og er registrer på vedlagte skjema. Vedlagte søknadsskjema brukes også ved endringer.
Navn:
10.006 Tilsynsbesøk Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
20.012 Innkjøp og leverandører Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Formålet med denne prosedyren er å beskrive rutiner som skal ivareta de krav som er beskrevet i FEU (forskrift om elektrisk utstyr), FEL og kundens ønsker. Det skal foreligge en oversikt over hvilke fabrikanter bedriften normalt kjøper utstyr fra, og en oversikt over de ulike utstyrsgrupper og hvilke normer som gjelder for utstyret. Videre skal prosedyren sikre at en mottar ordrebekreftelser fra leverandørene.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. daglig leder har ansvaret for at det kun benyttes materiell i hht. gjeldende forskrifter.
Beskrivelse
Det forefinnes en oversikt over hvilke leverandører som har returnert “Bekreftelse på at levert utstyr er i hht. FEU”. Ved kjøp av materiell utenom disse firmaene skal det iverksettes stor forsiktighet og forlanges en særskilt samsvarserklæring/typeprøvesertifikat. Utstyret skal være CE-merket, og det skal kunne legges frem dokumentasjon på utstyret.
I de tilfeller bedriften firma får i oppgave å montere utstyr som blir “tiltransportert” anlegget, skal det forlanges vedlagt samsvarserklæring/typeprøvesertifikat, eller at denne kan fremlegges på kort varsel.
En gang pr. år foretas det revisjon på bekreftelser av samsvarserklæringer/typeprøvesertifikat.
Det sendes ut standardbrev til grossister/leverandører hvor man ber om en skriftlig tilbakemelding på samsvarserklæringen/typeprøvesertifikatet. Disse arkiveres i leverandørarkivet.
Dersom leverandøren ikke svarer på dette, skal det utvises stor forsiktighet ved kjøp av materiell og forlanges en særskilt dokumentasjon og være CE-merket.
Det er opprettet et eget arkiv med godkjente leverandører. Disse er evaluert i eget skjema. Det er også laget et eget skjema for leverandørerfaringer. Dette fylles ut dersom avvik oppstår og vurderes jevnlig av daglig leder.
Ved alle bestillinger skal man kreve å få en ordrebekreftelse i retur. Bestillingen og ordrebekreftelsen arkiveres sammen.
Henvisning
Sjekklister og tabeller
20.12 T01 Oversikt godkjente leverandører
Dokument/vedlegg
20.012A Leverandørbekreftelse på FEU.docx 20.012B Sjekkliste for godkjente leverandører.docx
20.012C Kontroll av samarbeidspartnere og leverandører.docx
Navn:
20.001 Ansettelse Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Prosedyren skal sikre at nyansatte gis en ensartet og grundig orientering om administrative og HMS-rutiner i bedriften. Den skal videre sikre at ansatte som kommer til en ny byggeplass, får nødvendig orientering om byggeplassen og stedlige HMS- rutiner. Prosedyren skal sikre at alle som ansettes har gitt riktige opplysninger ved søknad om jobb og at bedriften sitt behov dekkes ved ansettelse av rett person til de arbeidsoppgaver vi utfører.
Omfang
Ved hver ansettelse av nytt personell som skal lønnes av bedriften.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. daglig leder har ansvar for:
Orientering om bedriften og utlevering av informasjon om bedriften sine HMS-rutiner, og forsikre seg om at den ansatte har lest og forstått disse.
Beskrivelse
Introduksjon av nyansatte:
Nyansatte bør normalt møte på bedriften sin kontoradresse første dag.
Den nyansatte skal orienteres om hvilke krav bedriften stiller til ansatte vedr. arbeidsforhold, effektivitet og kvalitet. Det skal gis informasjon om ferie, lønn, forsikringer, bedriftshelsetjeneste og andre ytelser.
Det er levert ut arbeidstøy, personlig verneutstyr og annet som er av betydning for utførelse av arbeidet. Se sjekkliste ved ansettelse.
Henvisning
Dokument/vedlegg
20.001A Arbeidsavtaler fast stilling - Kommentarer.docx 20.001C Arbeidsavtale fast stilling.docx
20.001D Arbeidsavtale midlertidig ansatt.docx 20.001E Ansatteopplysninger.docx
20.001F Attest.docx
20.001G Arbeidsreglement.docx 20.001H Skjema for kvalifikasjoner.docx
20.001I Skjema for andre opplysninger.docx 20.001J Hva gjelder ved nyansettelser.docx 20.001K Jobbintervju.docx
20.001L Permitteringsvarsel.docx 20.001M Søknad om permisjon.docx
Navn:
20.004 Innleid personell Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Hensikten med prosedyren er å sikre at innleid personell, norsk eller utenlandsk, er faglig kvalifisert for å gjøre jobben de settes til, samt at innleie foregår etter gjeldene regler.
Definisjon
Bemanningsforetak:
Et bemanningsforetak er et foretak som har som formål å leie ut arbeidskraft. Bemanningsforetak som skal drive utleie av arbeidskraft i Norge er registreringspliktig. Et typisk eksempel på et bemanningsforetak er et vikarbyrå.
Produksjonsbedrift:
Med produksjonsbedrift menes virksomhet som ikke har til formål å drive utleie av arbeidskraft.
Omfang Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Ved innleie gjennom vikarbyrå:
Den innleide skal sikres minst de samme vilkår som om han var direkte ansatt i innleiebedriften. Vikarbyrået er pliktig til å opplyse sine ansatte om grunnlaget for lønnsfastsettelsen.
Vikarbyrået er pliktig til å opplyse innleievirksomheten om de vilkår som avtales mellom vikarbyrået og den som leies ut. De tillitsvalgte hos innleier får innsynsrett i den innleides lønns- og arbeidsvilkår.
Innleievirksomheten får opplysningsplikt overfor vikarbyrået om de opplysninger som er nødvendige for at vikarbyrået skal kunne ivareta kravet om likebehandling.
Ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven klargjør at innleievirksomheten, i tillegg til vikarbyrået, har ansvar for å påse at arbeidstidsreglene overholdes.
Lovfestet drøftingsplikt for innleievirksomheten med de tillitsvalgte om bruk av innleie. Arbeidstilsynet skal håndheve drøftingsplikten.
Reglene om likebehandling av vikarbyråansatte (fra 1.1.2013).
Innleievirksomheten har solidaransvar for vikarbyråets plikt til å dekke lønn og annen godtgjøring etter likebehandlingsprinsippet (fra 1.7.13).
Henvisning
Sjekklister og tabeller
20.004 S01 Innleie
Dokument/vedlegg
20.004C Avtale om innleie.docx
20.004D Avtale om innleie - rotasjon.docx
Navn:
20.005 Medarbeidersamtaler Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Hensikten med prosedyren er å sikre en formalisert dialog mellom leder og medarbeider.
Utvikle medarbeidernes kunnskaper, ferdighet og holdninger, herunder det å oversette overordnede mål og strategier til den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver og utvikle målforpliktelse hos medarbeiderne.
Definisjon
En medarbeidersamtale er en planlagt, systematisk og personlig samtale mellom en medarbeider og den nærmeste overordnede, som skal foregå på begges premisser.
Omfang
Alle ansatte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Medarbeidersamtalen skal inneholde:
Utarbeide mål og handlingsplaner
Får å komme frem til enighet med medarbeideren om mål som sikrer balansen mellom medarbeiderens individuelle behov og bedriften sine behov.
Observasjon og dokumentasjon av prestasjoner
Å observere, dokumentere og klassifisere medarbeidernes prestasjoner i forhold til målene. Tilbakemelding, støtte og korrigeringer
Å korrigere eller endre en medarbeiders adferd for å forbedre eller forsterke gode prestasjoner slik at de blir enda bedre.
Totalvurdering
Å gi medarbeiderne en totalvurdering av prestasjonene basert på de målene som en på forhånd er blitt enige om for en bestemt tid.
Planlegging av medarbeidernes videre utvikling basert på de behovene som er kommet frem under prosessen med prestasjons vurdering.
Hvor ofte, hvem og når:
Alle ansatte bør delta i minst én medarbeidersamtale hvert år.
Det bør i tillegg gjennomføres flere oppfølgingssamtaler i året, ved behov.
Henvisning
Sjekklister og tabeller
20.005 S01 Medarbeidersamtale
20.005 T01 Fastsatte arbeidsmål
20.005 T02 Utførte medarbeidersamtaler
Dokument/vedlegg
Navn:
20.005 Medarbeidersamtaler Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Navn:
20.007 Stillingsbeskrivelser Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Stillingsbeskrivelse er en skriftlig dokumentasjon som beskriver ansvar og plikter og nødvendige kvalifikasjoner. Den gir også informasjon om arbeidsforhold, tilgjengelig verktøy, utstyr og hjelpemidler som skal brukes.
Omfang
Alle ansatte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
En stillingsbeskrivelse skal angi ansvar/oppgaver og organisasjonsmessig plassering.
Endringer i organisasjonen og endringer i behov for hvilke oppgaver som skal løses i bedriften, gjør at stillingsbeskrivelser bør oppdateres/revideres med jevne mellomrom.
Det er ikke et lovmessig krav at stillingsinstruks skal foreligge.
Henvisning
Dokument/vedlegg
20.007A Stillingsbeskrivelse for kvalitetssikringsleder.docx 20.007B Stillingsbeskrivelse for kontormedarbeider.docx 20.007C Stillingsbeskrivelse for butikk- og lagersjef.docx 20.007D Stillingsbeskrivelse for daglig leder.docx 20.007E Stillingsbeskrivelse for saksbehandler.docx 20.007F Stillingsbeskrivelse for lærlinger.docx
20.007G Stillingsbeskrivelse for montør.docx
20.007H Stillingsbeskrivelse for økonomimedarbeider.docx 20.007I Stillingsbeskrivelse for basmontør.docx
20.007J Stillingsbeskrivelse for servicesjef.docx 20.007K Stillingsbeskrivelse for installatør.docx 20.007L Stillingsbeskrivelse for hjelpearbeider.docx
Navn:
20.010 Oppfølging av sykemeldte Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Hensikten med prosedyren er å følge arbeidsmiljøloven og folketrygdlovens krav til alle virksomheter om:
Registrering av sykefraværet i bedriften.
Rutiner for å følge opp de som er sykmeldt/arbeidsufør. Dokumentere at dette etterleves.
Definisjon
Egenmelding:
Med egenmelding menes det at arbeidstakeren melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuførhet på grunn av sykdom eller skade uten å legge fram legeerklæring.
Sykefravær:
Fravær fra arbeidet som skyldes arbeidsuførhet.
Sykemelding:
En sykemelding er et dokument som attesterer sykdom eller skade utfylt av lege, tannlege, kiropraktor eller manuellterapeut når vedkommende mener at en person er arbeidsufør. Sykemelding kan sendes digitalt.
Gradert sykemelding:
Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som kan benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. Nærmeste leder med personalansvar har ansvar for å følge opp den som er arbeidsufør.
Beskrivelse
bedriften skal sørge for kontinuerlig oppfølging av sykemeldte ved hjelp av ulike tiltak.
Det skal ved lengre tids sykmelding utarbeides oppfølgingsplaner, og det kan være nødvendig med særskilt tilrettelegging for den sykmeldte. For dette benyttes digital oppfølgingsplan fra NAV. Se lenker.
Etter et sykefravær er det viktig å forhindre at arbeidstaker blir syk eller skadet igjen.
Henvisning
Dokument/vedlegg
20.010A Egenmeldingsskjema.docx
Se lenker
Arbeidstilsynet Arbin
NAV
Navn:
20.003 Renholdsvirksomheter Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
20.008 Elektronisk kjørebok og flåtestyring Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er at virksomheten skal følge gjeldene lover og forskrifter vedrørende personvern kjørebok og flåtestyring.
Definisjon
Behandlingsansvarlig:
Den som bestemmer formålet med behandlingen og hvilke hjelpemidler som skal benyttes.
Databehandler:
Den som behandler personopplysninger på vegne av virksomheten ved hjelp av elektronisk kjørebok.
Behandling av personopplysninger:
Enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter.
Behandlingsgrunnlag:
All bruk av personopplysninger krever et gyldig behandlingsgrunnlag. Det kan være samtykke, hjemmel i lov eller oppfyllelse av et av nødvendighetskriteriene i personopplysningsloven § 8.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Sporingsteknologi:
Ved innføring av sporingsteknologi har arbeidsgiver plikt til å informere sine ansatte om at det samles inn opplysninger. (§§ 19 og 20 i personopplysningsloven).
De ansatte har fått informasjon om formålet med kjørebok/flåtestyring. Arbeidsgiver har informert om retten til å kreve innsyn. (§ 18).
Henvisning
Generelt
Personopplysningsloven
Datatilsynet. Bruk av sporingsteknologi
Skatteetaten. Bruk av arbeidsgivers bil - krav til dokumentasjon
Navn:
20.009 Bruk av mobiltelefon og nettbrett Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
20.013 HMS-kort Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med HMS-kort er å identifisere både hvem du er og bedriften du arbeider for.
Omfang
Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med HMS-kort.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Det er arbeidsgiver eller enkeltpersonforetaket som skal sørge for at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser har HMS-kort.
Beskrivelse
Alle virksomheter som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser, både norske og utenlandske, er pålagt å utstyre sine arbeidstakere med HMS-kort. Håndverkere som bygger eller utbedrer hus eller hytter hos privatpersoner er omfattet av plikten til å ha HMS-kort.
HMS-kortene er virksomhetens eiendom, og ikke kortinnehavers. Det påhviler derfor den enkelte virksomhet å ha full kontroll og administrasjonsansvar over HMS-kortene i sin bedrift.
Personer som transporterer varer til bygge- og anleggsplassen, skal utstyres med HMS-kort dersom arbeidet skjer regelmessig.
Fra 01.07.2017 er det innført elektroniske HMS-kort.
Som ledd i koordineringen skal det føres en oversiktsliste over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen. Oversiktslisten skal føres elektronisk, kontrolleres daglig og inneholde følgende opplysninger:
- a) navn og adresse på bygge- eller anleggsplassen b) navn på byggherren c) navn på arbeidsgivere eller enmannsbedrifter eller for innleide arbeidstakere navnet på innleievirksomheten d) organisasjonsnummer for registreringspliktige virksomheter e) navn, fødselsdato og HMS-kortnummer på alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplassen.
Henvisning
Sjekklister og tabeller
20.013 T01 Oversikt utleverte HMS kort
Navn:
20.011 Rus- og avhengighetsproblematikk Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er å forbygge rusmisbruk og annen form for avhengighet som spillavhengighet.
Definisjon
Et rusmiddel er et kjemisk stoff som påvirker sentralnervesystemet slik at personen opplever endring i psykiske og kroppslige funksjoner.
Omfang Alle ansatte Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Det tillates ikke å arbeide i ruspåvirket tilstand. Ved mistanke om rusmisbruk skal nærmeste leder henvende seg til daglig leder og be om en vurdering. daglig leder rapporterer tilbake om nødvendige tiltak. Det skal vurderes å trekke inn bedriftshelsetjenesten.
Opplæring og informasjon er avgjørende for å skape nødvendig tillit slik at rus på arbeidsplassen tas på alvor. For å forebygge rusmisbruk er målet å ansvarliggjøre den enkelte medarbeider gjennom informativ, åpen og rusforebyggende bedriftskultur.
Alle ansatte skal være trygge nok til å reagere på ethvert rusmisbruk. Å dekke over et eventuelt rusmisbruk betraktes som misforstått kollegialitet. Ved å gripe inn tidlig, viser man ansvar og omsorg. Ledere har et spesielt ansvar for at alle blir gjort kjent med bedriften sin holdning til arbeid og rus. Ansatte som kommer i en situasjon der rusmisbruk fører til brudd på arbeidsreglementet, skal følges opp av arbeidsgiver.
Rusmisbruk er en personalsak og behandles deretter.
Navn:
30.002 Bedriftshelsetjeneste Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Prosedyren skal sikre at bedriften til enhver tid har godkjent bedriftshelsetjeneste som fungerer i samsvar med bedriften sitt behov og de bestemmelser som gjelder.
Definisjon
Med bedriftshelsetjeneste menes personer som er sakkyndige på forhold som må overvåkes av hensyn til arbeidstakernes sikkerhet og helse, samt forebyggende arbeid som gjelder HMS.
Omfang
Arbeidsgiver plikter å knytte godkjent bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Elektroentreprenører i næringskode 43 skal ha avtale med godkjent bedriftshelsetjeneste.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Ledelsen i samarbeid med verneombud har ansvar for å utforme og jevnlig revidere en avtale med bedriftshelsetjenesten som dekker bedriften sitt behov for vernetjenester i samsvar med regelverket.
Alle ansatte skal forholde seg til avtalen og aktivt bidra til at bedriftshelsetjenesten kan virke som forutsatt i avtalen med bedriften.
Beskrivelse
Ledelsen og verneombudet definerer behovet for helsetjenester som skal leveres av bedriftshelsetjenesten. Følgende skal vurderes:
Behov for helseundersøkelser (omfang, hyppighet, ulike behov blant ansatte, spesielt behov for forebyggende tiltak, opplæring i ergonomi, vurdering av spesielle arbeidssituasjoner som innebærer høy risiko m.m.).
Behov for kartlegging, gjennomgang eller rapportering relatert til HMS i bedriften. Behov for tilgang til helsepersonell ved akutte skader eller sykdom.
Behov for førstehjelpsopplæring sammen med FSE kurs.
Vurderingene legges til grunn ved forhandlinger av avtale om levering av verne- og helsetjenester. Avtalen skal vurderes med hensyn på pris og innhold én gang i året.
Henvisning
Dokument/vedlegg
30.002A Kontrakt med bedrifthelsetjenesten.docx
Navn:
30.001 Arbeidsmiljøutvalg (AMU) Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 1.12.2023
Hensikt
Prosedyren skal sikre at AMU er etablert etter arbeidsmiljølovens hensikt.
Definisjon
AMU = arbeidsmiljøutvalg.
Omfang
Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene krever det skal også virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte ha AMU.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Arbeidsmiljøutvalget skal arbeide for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet i virksomheten, og følge nøye med på utviklingen av arbeidsmiljøet.
Lovpålagte oppgaver for AMU:
Behandle spørsmål som angår bedriftshelsetjenesten og vernetjeneste.
Behandle spørsmål om opplæring og instruksjon på områder som kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Behandle planer om nye lokaler, prosesser eller ombygginger som krever samtykke fra Arbeidstilsynet.
Behandle andre planer som kan få vesentlig betydning for arbeidsmiljøet, som nye maskiner, rasjonaliseringstiltak, endringer i arbeidsprosesser og forebyggende vernetiltak.
Delta aktivt i virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Delta i kartlegginger, utarbeidelser av handlingsplaner og gi råd i forhold til prioriteringer og tiltak.
Vurdere helse- og velferdsaspekter ved arbeidstidsordninger.
Gjennomgå alle rapporter om ulykker, nestenulykker og sykdom som kan skyldes arbeidsmiljøet. Ha fokus på årsaken til hendelsen og se til at arbeidsgiveren gjør det som er nødvendig for å hindre at det skjer igjen.
Gjennomgå alle rapporter om yrkeshygieniske undersøkelser og måleresultater. Behandle spørsmål om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Utarbeide en årsrapport om arbeidet.
Henvisning
Sjekklister og tabeller
30.001 T01 AMU medlemmer
30.001 T02 Ansvarsområde HMS
30.001 T03 Arbeidsmiljø kartlegging
30.001 T04 Oversikt ansatte med 40 timers HMS kurs
30.001 T05 Oversikt serviceavtaler på eget utstyr
30.001 T06 Vedlikeholdsplan
30.001 T07 Vernerundeplan (rettet nummer)
Navn:
30.004 Verneombud Revisjon: 2 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er at virksomheten følger regler for verneombud.
Definisjon
Verneombud:
Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.
Omfang
Virksomhet med fem eller flere ansatte skal ha verneombud.
Ved virksomhet med mindre enn 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning, herunder at det ikke skal være verneombud ved virksomheten.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Det er verneombudets ansvar å ivareta ansattes interesser i bedriften. Verneombudet skal se til at bedriften er trygg for alle ansatte og at det blir tatt hensyn til sikkerhet, helse og velferd.
daglig leder er ansvarlig for utbedring av eventuelle feil og mangler i samråd med verneombudet, og skal ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker og har plikt til å påse at regelverk blir overholdt. Arbeidsgiver er ansvarlig for å opprette verneombud. Arbeidsgiveren har ansvar for å utbedre farlige forhold påpekt av verneombudet.
Alle ansatte har ansvar for å varsle om farlige forhold til verneombud eller nærmeste overordnede.
Beskrivelse
Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål og skal velges av de ansatte. Verneombudet vil også være en naturlig pådriver for internkontroll i bedriften.
I virksomheter som ikke har verneombud, men i stedet har en annen representant for arbeidstakerne, er nå representanten pålagt taushetsplikt på lik linje med verneombud.
Verneombud:
Verneombudet skal velges for 2 år av gangen
Verneombud skal gjennomgå grunnopplæring i arbeidsmiljø, snarest mulig etter at valget har funnet sted. Verneombudet skal gis nødvendig tid til å gjennomføre sine oppgaver.
Verneombud skal ikke lide inntektstap som følge av sine oppgaver som verneombud. Antall verneombud skal tilpasses bedriftens størrelse.
Henvisning
Generelt
Arbeidsmiljøloven § 6-1.
Dokument/vedlegg
30.004A Avtale verneombud og arbeidsgiver.docx
Navn:
30.003 Brannvern i eget lokale Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er å forbygge brann og å begrense skadene på eiendom og personer ved eventuell brann eller tilløp til brann.
Brannvern forebyggende:
- Det skal utarbeides branndokumentasjon
- Rømningsplanene skal inneholde en generell branninstruks
- Det skal gjennomføres dokumenterte brannøvelser
- De ansatte bør få kurs/opplæring
- Det skal foretas inspeksjon av slukningsmateriell
- Det skal foretas inspeksjon av nødlys
- Det skal foretas funksjonstest av brannalarm
- Det skal gjennomføres revisjon av branndokumentasjon
Omfang
Alle ansatte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. daglig leder er bedriftens øverste brannansvarlig.
Beskrivelse
Det er utarbeidet plan for hvem som skal gjøre hva ved brann. Alle plikter å sette seg inn i branninstruksen.
Branninstruks:
- Brann må straks varsles på nødnummer 110
- Få ut alle som er truet av røyk og brann.
- Forsøk å slukke.
- Lukk dører og vinduer.
- Møt og informer brannvesenet når de kommer.
Det er avtalt møtested. Henvisning Sjekklister og tabeller
30.003 T01 Utført vedlikehold på brannvernutstyr
Navn:
30.003 Brannvern i eget lokale Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
30.005 Vernerunde i egne lokaler Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn: 30.006 Verneutstyr, AUS-verktøy og måleinstrumenter
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo
Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato:
13.3.2024 Revidert dato:
13.3.2024 Godkjent dato:
12.12.2024
Hensikt
Prosedyren skal sikre tilgjengelig verneutstyr og at dette er i forskriftsmessig stand.
Definisjon
AUS:
Arbeid Under Spenning
AUS-verktøy:
Verktøy som er beregnet brukt ved koblinger utført på spenningsførende deler.
Omfang
Gjelder for alle som arbeider steder det verneutstyr kreves eller hvor det skal brukes AUS-verktøy.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
AUS-verktøy:
Kravet om egnede beskyttelsesinnretninger anses som oppfylt når dette utstyret er tilgjengelig og er i samsvar med de standarder eller anbefalinger som myndighetene krever.
I tillegg til verktøy skal også forskriftmessig bekledning benyttes ved arbeid under spenning:
Isolerende hansker Bekledning
Fottøy Hjelm Visir
Navn:
30.007 Situasjoner knyttet til smitterisiko Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er at bedriften og de ansatte ved smitterisiko ivaretar anbefalinger fra myndighetene, interne regler og eventuelle driftsforstyrrelser.
Definisjon
Smitte er overføring av et smittestoff fra en organisme til en annen, enten direkte eller indirekte. Smitteoverføring kan forekomme uten at smittemottakeren blir syk.
Omfang
Gjelder alle ansatte i bedriften
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. daglig leder er ansvarlig for å følge opp denne prosedyren.
Beskrivelse
For å hindre potensiell smitte i bedriften, skal det gjennomføres en risikovurdering av mulig smittefare.
Det er viktig å tenke igjennom risikoen og planlegge tiltak hvis ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsplassen eller selv utgjøre en smittefare, eksempel etter reise i risikoutsatte områder.
Jobbreiser skal inngå i risikovurderingen. Informasjon om reiseråd finnes på folkehelseinstituttet sine nettsider, se henvisning.
Det er viktig å være klar over smittefare og besøk hos kunder, eks ved serviceoppdrag. Dette gjelder smitte fra ansatt eller kunde.
Ansatte som jobber ute, eks på anlegg, skal ha informasjon om hvordan bedriften forholder seg til smitterisiko.
bedriften skal følge råd fra myndighetene på hvordan man kan etterleve smitteforebyggende tiltak. Råd blir endret i forhold til utvikling av smitteproblematikken. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert igjennom deres nettsider, se henvisninger.
Med god etterlevelse av smitteforebyggende tiltak vil risikoen for stor smittespredning kunne reduseres. Tiltak dersom det er bekreftet smittet ansatt i bedriften:
Den smittede skal ikke møte på jobb og skal forholde seg til arbeidsgivers retningslinjer for isolasjon.
Det skal vurdere behovet for alternativt hjemmekontor i tilfeller der dette er praktisk og nødvendig. Dette skal godkjennes av arbeidsgiver.
Det skal oppfordres til at god håndhygiene er viktig for å redusere smittefaren på arbeidsplassen.
Informasjonen bør inneholde:
Vask hendene grundig med såpe og vann:
før du spiser.
når hendene er skitne.
etter at du har hostet i hendene. etter at du har pusset nesen.
Navn:
30.007 Situasjoner knyttet til smitterisiko Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Beredskapsplanen skal bidra til å forebygge, begrense og hindre smittespredning ved et smitteutbrudd i virksomheten, samt sikre forsvarlig arbeidsmiljø og opprettholdelse av driften i virksomheten.
Definisjon
Kommunens smitteverntjeneste Dette omfatter kommuneoverlege, smittvernoverlege og personell fra smittevernkontoret
Bekreftet covid-19 Med “bekreftet covid-19” menes en person som har fått påvist koronaviruset (SARS-CoV-2) ved PCR-test hos offentlig helsetjeneste.
Kontinuitet Med kontinuitet forstår vi vanligvis evne til å sikre løpende produksjon og levering av varer og tjenester.
DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Omfang
Beredskasplanen benyttes dersom en ansatt blir syke og utvikler symptomer på jobb eller ved varsel fra kommunens smitteverntjeneste om at en ansatt, innleid evt. kunde er bekreftet smittet av covid-19. Planen følges i samarbeid med den kommunale smitteverntjenesten for å sikre smittesporing, og begrensning av smitte.
Virksomhetens primære oppgave er å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø ved å risikovurdere smitterisiko i virksomheten, og redusere smittefaren i den daglige driften ved å iverksette smitteverntiltak i henhold til krav i lover, forkrifter og anbefalinger gitt av helsemyndigheten
Ansvar
Kommunens smitteverntjeneste har ansvar for varsling og ledelse ved gjennomføring av smittesporing. Virksomhetene har ansvar for å bidra i smittesporingsarbeidet i samarbeid med kommunens smitteverntjeneste.
Daglig leder har ansvar for å sikre organisert og forsvarlig drift som tar hensyn til smittevern i samsvar med gjeldende lover, regleverk og anbefalinger gitt av myndighetene.
HR-ansvarlig har ansvar for å informere etter avtale med kommunens smitteverntjeneste og daglig leder. Alle ansatte og innleide har plikt til å sette seg inn i beredskasplanen.
Beskrivelse
Beredskasplan når ansatt har symptomer på sykdom og luftveisinfeksjoner
Symptomer:
Symptomer ansatte skal vær oppmerksomme på er: Hoste og/eller feber
Nedsatt smak og luktesans Hodepine
Slapphet Muskelverk Tungpustethet
Handlingsplan ansatte:
Den ansatte bør umiddelbart ta på munnbind, trekke seg unna andre ansatte og reise hjem (Ikke med kollektivtransport).
Den ansatte bør umiddelbart informere nærmeste leder om symptomer, område den har oppholdt seg, og hvem den har vært i nærkontakt med.
Handlingsplan virksomhet/leder:
Få oversikt over personer den ansatte har vært i nærkontakt med.
Kontakte kommunens smitteverntjeneste, informere, og rådføre seg om videre handlingsplan. Iverksette tiltaks etter samråd med kommunens smitteverntjeneste. (Husk personvern) Renhold av områder den syke har opphold seg de siste 48 timene.
Kontaktinfo til den kommunal smitteverntjeneste: Telefon: Beredskapsplan ved bekreftet smitte av covid-19 Kommunens smitteverntjenestes rolle:
Kommunens smitteverntjeneste har ansvar for oppfølging rundt tilfeller med bekreftet covid-19 (smittesporing), og skal varsle virksomheten dersom ansatte får bekreftet sykdom. Den kommunale
smitteverntjenesten vil:
Beslutte nødvendige tiltak.
Definere hvem som er nærkontakter til den syke og som skal i karantene. Vurdere og eventuelt gi pålegg om andre nødvendige tiltak.
Virksomhetens rolle: Virksomhetens rolle er av stor betydning og etter avtale med kommunens smitteverntjeneste bidrar vi med:
Oversikt over mulige nærkontakter.
Informasjon til ansatte, innleide, kunder og evt. andre relevant personell. Informasjon om behov for tolk i tilfeller der dette er nødvendig.
Informasjon til ansatte og pårørende balansert mot taushetsplikt og personvern. Rehold av områder den smittede har oppholdt seg de siste 48 timene.
Ansattes rolle:
Ansatte rolle er å bidra til å redusere smittespredningen og ivareta egen helse ved og: Følge pålegg fra kommunens smitteverntjeneste dersom de blir kontaktet.
Observere egen helsetilstand og holde seg hjemme ved symptomer og luftveisinfeksjoner. Teste seg dersom de får symptomer på covid-19.
Ta kontakt med arbeidsgiver eller andre instanser ved usikkerhet og stress rund smitteutbruddet.
Informasjonsberedskap
Virksomhetens prioritet er å bistå i varsling etter avtale med kommunens smitteverntjeneste, samt ivareta de ansatte ved et evt. utbrudd. Ansatte vil trolig ha spørsmål, føle usikkerhet og stress rundt et evt. utbrudd skal følges opp.
Virksomheten ivaretar de ansatte med:
Informasjon balansert mot taushetsplikt og personvern. Informasjon om hvem man kan kontakte ved evt. spørsmål. Muligheter for samtaler og støtte fra f.eks. bedriftshelsetjeneste. Avtale oppfølging med de ansatte som er berørt.
Utenforstående skal ikke informeres. Evt. utenforstående følges opp av den kommunale smitteverntjenesten.
Beredskasplan for sikring av videre drift Ved et smitteutbrudd som berører større deler av de ansatte og påvirker drift skal ledelsen parallelt med kommunens smittesporing iverksette utarbeidelse av en kontinuitetsplan som skal sikre opprettholdelse av driften i virksomheten.
Alt personell med kritiske funksjoner i driften skal involveres. Dette kan være f.eks.:
Daglig leder Økonomiansvarlig Avdelingsledere Vernombud
Utarbeidelse av planen gjennomføres i 5 faser.
Fase 1- Kartlegge arbeidskraft
Kartlegge bedriftens arbeidskraft som følge av smitteutbruddet.
Fase 2- Kartlegge utfordringer
Hvordan vil evnen til å levere etterspørselen av tjenester/produkt påvirkes? Er noen kunder eller brukere særlig avhengig av virksomhetens leveranser? Hvilke av virksomhetens aktiviteter og leveranser er mest kritiske?
Er noen av de kritiske aktivitetene og leveransene rammet av personellfravær? Er det noen oppgaver som er særlig avhengig av eksterne leverandører?
Fase 3- Analysere, minimere og prioritere
Lag en prioritert liste over kunder.
Lag en prioritert liste over aktiviteter og tjenester.
Definer et minimumsnivå for produksjon og bemanning i de kritiske funksjonene og analyser hvordan nivået kan opprettholdes i en situasjon med ekstra stort generelt fravær.*
Fase 4- Lag tiltaksplan
Kartlegge innsatsfaktorer (Muligheter for innleie av arbeidskraft, midlertidig ansettelser, pensjonister, kjøp av tjenester m.m.).
Kartlegge og vurdere behov for overtid og evt. søke arbeidstilsynet om utvidet overtidsarbeid. Kartlegge muligheter for tjenesteavtaler.
Kartlegge behov for kompetanseutvikling for å opprettholde drift.
Kartlegge behov for utbedring av prosedyrer og rutiner for lettere opplæring av nytt personell.
Vurder i hvilken grad man bør informere kunder og brukere om eventuell usikkerhet knyttet til om leveransene kan opprettholdes. Slik informasjon kan være viktige innspill til andres planlegging.
Fase 5- Handling: Iverksette tiltaksplan.
Informere de ansatte.
Informere evt. berørte (Kunder, samarbeidspartnere) Dokumentasjon
Kontinuitestsplan
Evt. annen relevant dokumentasjon.
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er å sørge for at bedriften jobber aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.
Definisjon
Diskriminering:
Å behandle noen mindre gunstig enn andre. Brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne.
Omfang Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvaret. Dette ansvaret kan ikke delegeres.
Beskrivelse
For å sikre at arbeidstakere og arbeidssøkere får like muligheter er det behov for aktive og målrettede tiltak for å fremme likestilling. Derfor er alle arbeidsgivere i Norge, selv de minste, pålagt en generell aktivitetsplikt som er beskrevet i § 26 i likestillings- og diskrimineringsloven, første ledd.
Alle arbeidsgivere med over 50 ansatte, gjelder en spesifisert og konkret plikt som er beskrevet i Likestillings- og diskrimineringsloven § 26, annet ledd.
Det samme gjelder arbeidsgiver i private virksomheter som jevnlig sysselsetter mellom 20 og 50 ansatte, når en av arbeidslivets parter i virksomheten krever det.
Aktivitetsplikten er både en lov og en metodisk tilnærming i fire steg.
Virksomhetene som er omfattet av aktivitetsplikten skal:
- a) Undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling
- b) Analysere årsaker til identifiserte risikoer
- c) Iverksette tiltak som er egnet til å motvirke diskrimineringen og bidra til økt likestilling og mangfold i virksomheten
- d) Vurdere resultatet av arbeidet etter bokstav a –c
Arbeidsgiverne skal også arbeide for å forhindre kjønnsbasert vold, trakassering og seksuell trakassering og sammensatt diskriminering.
Arbeidet med å fremme likestilling og hindre diskriminering skal skje i samarbeid med de representanter for de ansatte/tillitsvalgte.
Områder arbeidsgiver skal jobbe med:
Vurderingen av risiko og hindre skal gjøres på følgende områder:
Rekruttering
Lønns- og arbeidsvilkår Forfremmelse Utvikling/opplæring Tilrettelegging
Kombinasjon av arbeid og familieliv
I forarbeidene understrekes det at dette ikke er en uttømmende liste og at arbeidsgiver gjerne også kan vurdere andre områder.
Lønnskartlegging:
Lønnskartlegging skal foregå hvert annet år. Det betyr at lønnskartleggingen må gjøres første gang for regnskapsåret 2021. Hvis virksomheten allerede har tallene klare, kan de selvfølgelig offentliggjøres i redegjørelsen for 2020.
Her er elementene som må være med i kartleggingen:
Kartleggingen skal være basert på kvantitative data og alle ansatte skal med (månedslønn eller årslønn i heltidsekvivalenter). Arbeidsgiver skal dele inn lønnkartleggingen i stillingsgrupper eller annen hensiktsmessig inndeling
Lønnskartleggingen skal være basert på sammenligning mellom lønnsopplysninger (gjennomsnitt) mellom kvinner og menn i de respektive stillingsgruppene
Det skal oppgis andel menn og kvinner i hver kategori
Det skal gjøres kartlegging av likt arbeid og arbeid av lik verdi
Alt arbeidsvederlag skal med (fastlønn, bonus, goder etc.). Dette kan oppgis sammen, eller hver for seg. Resultatene av kartleggingen skal offentliggjøres i anonymisert form.
De ansatte skal sikres mulighet til å delta i vurderingen av hvilke grupper som skal i hvilken stillingskategori.
Henvisning
Likestillings- og diskrimineringsloven § 26
Navn: 30.010 Godkjenning av Ansvarlig for Arbeidet (AFA)
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo
Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato:
13.3.2024 Revidert dato:
13.3.2024 Godkjent dato:
12.12.2024
Hensikt
Prosedyren skal sikre at det utpekes en kvalifisert person, Ansvarlig for Arbeidet, til å ivareta sikkerheten ved arbeid i elektrisk anlegg på arbeidsstedet.
Definisjon
Alle ansatte og innleide med faglige kvalifikasjoner som utfører bygging og vedlikehold av elektriske anlegg.
Omfang
Alle ansatte og innleide med faglige kvalifikasjoner som utfører bygging og vedlikehold av elektriske anlegg.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvaret. Dette ansvaret kan ikke delegeres.
Faglig ansvarlig har ansvaret for å vurdere og bemyndige kvalifiserte montører som kan utpekes til rollen som AFA.
Beskrivelse
Kvalifikasjonskrav til de som kan godkjennes som AFA:
Personer som gis myndighet til å være AFA skal være faglig utdannet iht. FEK §6 og inneha følgende:
Fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene Egnet til oppgaven
Lærlinger og andre uten fagbrev kan ikke være AFA.
Utpeking av AFA:
Kontroll og oppdatering av oversikt skal gjennomføres årlig av faglig ansvarlig. Oversikten skal inneholde:
Navn på godkjente montører Dato for godkjenning
Dato godkjenningen utløper Relevant fagbrev
Evt. kommentarer
Avvik:
Brudd på denne rutinen skal avviksregistreres i internkontrollsystemet, og behandles iht. rutine for avviksbehandling.
Dokumentasjon:
Oversikt over utpeking av Ansvarlig for Arbeidet.
Henvisning
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (FEK) Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE)
Navn:
30.020 Miljøfyrtårn Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 13.3.2024 Revidert dato: 13.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er at alle ansatte i bedriften følger bedriften sitt vedtatte og etablerte internkontrollsystem (HMS) og bedriften sitt system for kvalitetssikring.
Målet med denne prosedyren er å hjelpe virksomheten med å skape en miljøvennlig drift og gi en tydelig og dokumentert miljøprofil.
Definisjon
Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning rettet mot privat og offentlig sektor, særlig med vekt på små og mellomstore bedrifter. For å sertifiseres som Miljøfyrtårn må bedriften gjennom en miljøanalyse og deretter oppfylle definerte bransjekrav. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat. Ordningen støttes og anbefales av Miljøverndepartementet.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar. daglig leder kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Virksomheten har gjennomført en miljøanalyse og laget en handlingsplan for å innfri Miljøfyrtårns bransjekrav. Miljøanalysen tar for seg følgende miljøtemaer: Internkontroll HMS, arbeidsmiljø, energibruk, innkjøp og materialbruk, avfalls- og utslippshåndtering, transport og klimaregnskap.
Virksomhet har i samarbeid med en godkjent konsulent funnet fram til løsninger og blitt enige om tiltak. Resultatene av dette er å finne i bedriftens miljøanalyse og handlingsplaner for å innfri Miljøfyrtårnets bransjekrav. Handlingsplaner og miljøanalyse finnes i dokumenter og vedlegg.
Alle ansatte har deltatt i Miljøfyrtårn-arbeidet.
Virksomheten har oppfylt bransjekravene, og godkjent av en offentlige sertifisør og tildelt diplom og sertifikat. Sertifikatet er gyldig i 3 år.
Henvisning
Dokument/vedlegg
30.020A Til våre leverandører og samarbeidspartnere.docx 30.020B Krav til elektroentreprenører.pdf
30.020C Krav til alle bransjer.pdf
30.020D Kartlegging av energibruk og ENØK - sjekkliste.docx 30.020E Sjekkliste kildesortering prosjekt.docx
30.020F Rutine - Avfallsplan.docx 30.020G Avfallsanalyse.docx 30.020H Innkjøpsveileder.docx 30.020I Huskeliste kontoret.docx
30.020K Miljøstatus innkjøp og leverandører.docx
Prosedyre “50.007A 5178 Sluttrapport med avfallsplan - nybygg” Prosedyre “50.007B 5179 Sluttrapport avfallsplan for rehabilitering-riving”
Navn:
50.002 Ergonomi og støy Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Forfatter Nelfo Hensikt
Prosedyren skal sikre at arbeidstakernes helse og sikkerhet beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for støy, og at sjenerende støy motvirkes.
Prosedyren gjelder der arbeidstakere kan bli utsatt for støy i forbindelse med arbeidet.
Prosedyren skal sikre at utstyr, gjenstander, arbeidsplassens utforming, arbeidsoppgaver og omliggende arbeidsmiljø ikke utsetter arbeidstakeren for belastning som kan føre til helseskade.
Definisjon
Ergonomi kan forenklet beskrives som er et tverrfaglig kunnskapsfelt som omhandler tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket.
Omfang Alle ansatte Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette arbeidet slik at arbeidstakerne ikke påføres skader eller plager. Arbeidstaker og arbeidsgiver må ta hensyn til hva som er god ergonomi.
Beskrivelse
For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.
bedriften følger de regler som er satt i forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Dette innebærer at bedriften har iverksatt tre viktige tiltak som gjennomføres for å beskytte arbeidstakernes helse:
Det foretas en risikovurdering.
På grunnlag av risikovurdering sette i verk tiltak for å forebygge eller fjerne støyen. Det utføres regelmessig overvåking og oppfølging av de tiltak som er satt i gang.
bedriften skal risikovurdere arbeid som skal utføres manuelt og særlig ta hensyn til:
Objektets art (tyngde, størrelse, håndterbarhet, utforming)
Fysiske anstrengelser (plass, gulvets utforming og tilstand, høydeforskjeller, temperatur, fuktighetsgrad eller ventilasjon) bedriften skal vurdere arbeidsoppgaven med henblikk på hyppighet, ensformighet, varighet, løfting, senking eller bæring, utilstrekkelig tid og arbeidstempo som arbeidstakeren ikke kan regulere. For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi.
Riktig belastning er sunt og bevegelse er nødvendig. Målet er å redusere feilbelastning og overbelastning. Tungt og ensformig arbeid, svært belastende arbeidsstillinger og tidspress er spesielt uheldig.
bedriften skal gjennomføre nødvendige forebyggende tiltak for å fjerne eller redusere forekomsten av belastende og helseskadelig manuelt arbeid.
Navn:
50.002 Ergonomi og støy Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 9.12.2021 Godkjent dato: 18.9.2022
Navn:
50.023 Ansvarlig for Arbeid (AFA) Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 2.10.2023 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 4.10.2023
Hensikt
Prosedyren skal sikre at Ansvarlig for Arbeidet (AFA) ivaretar sikkerheten ved arbeid i elektriske anlegg på arbeidsstedet. AFA skal sørge for at arbeidet utføres på en sikker måte i samsvar med kravene i fse.
Alle som skal delta i arbeidet skal være klar over hvem som har ansvaret på arbeidstedet.
Definisjon
AFA - Ansvarlig for arbeidet:
Bemyndiget person har ansvaret for sikkerheten på stedet.
FSE:
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg
Omfang
Alle arbeider på elektriske anlegg.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvaret. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Faglig ansvarlig utpeker AFA iht. utarbeidet oversikt over godkjente montører. Ansvarlig for arbeidet skal følge denne prosedyren ved arbeid på elektrisk anlegg. Beskrivelse
Utpeking av AFA
Faglig ansvarlig har ansvaret for å utpeke AFA.
Deltar kun en person på oppdraget er vedkommende alltid AFA, og må fylle kriteriene for rollen.
Utpekt AFA, kan dersom det er behov for det, utpeke andre fagfolk som jobber på oppdraget til AFA, så lenge den valgte er navngitt i listen over personer bemyndiget for å kunne være AFA. Arbeidslaget skal informeres om hvem som til enhver tid innehar rollen som AFA.
Utpekingen kan foregå både skriftlig og muntlig iht. FSE §12
AFA skal informere faglig ansvarlig dersom AFA ikke føler seg kompetent til å utføre sin oppgave.
Planlegging av arbeide:
AFA skal delta i planlegging av oppdraget med spesielt fokus på FSE §10, og at planlegging er tilpasset anleggeskompleksitet. AFA skal planlegge arbeidet slik at sikkerheten for arbeidslaget ivaretas.
Dette innebærer:
Innhente opplysninger om anlegget Gjøre seg kjent med anlegget
Navn:
50.023 Ansvarlig for Arbeid (AFA) Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 2.10.2023 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 4.10.2023
Risikovurdering og vurderte sikkerhetstiltak Velge beste egnede arbeidsmetode
Vurdere nødvendig utstyr og måleinstrumenter Vurdere nødvendig bruk av personlig utstyr Vurdere behov for kvalifikasjoner
Vurdere behov for instruksjon
Etablering av sikkerhetstiltak:
AFA skal etablere sikkerhetstiltak som spesifisert i planleggingen. Dette kan være valg av arbeidsmetode (fse §10). Prosedyrer for valg av arbeidsmetoder skal benyttes.
Jobber flere arbeidslag sammen og det er utpekt flere AFA, skal sikkerhetstiltak og informasjon samordnes.
Igangsetting av sikkerhetstiltak:
Arbeidslaget skal anse anlegget som spenningssatt frem til AFA har verifisert at sikringstiltak er etablert. AFA skal orientere arbeidslaget når dette er gjort og arbeidet kan iverksettes.
Avvikle sikkerhetstiltak:
AFA skal samle arbeidslaget og orientere i fellesskap at arbeidet skal avsluttes og anlegget skal anses som spenningssatt og sikringstiltak avvikles.
Henvisning
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg
Navn: 50.001 Planlegging og gjennomføring av elektroarbeid
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo
Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato:
16.1.2024 Revidert dato:
16.1.2024 Godkjent dato:
16.1.2024
Hensikt
Prosedyren skal ivareta sikkerheten ved arbeid i elektriske anlegg.
Definisjon
FSE:
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
AUS:
Arbeid under spenning.
FEL:
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.
AFA:
Ansvarlig for arbeidet.
Omfang
Alle ansatte som utfører arbeid som faller inn under FSE-forskriften.
FSE §2: Forskriften gjelder for arbeid på eller nær ved elektriske anlegg som er under spenning eller er tilrettelagt for å komme under spenning, samt for drift av elektriske anlegg.
Forskriften gjelder videre for elektriske anlegg under bygging eller demontering selv om de ikke er tilrettelagt for å komme under spenning, dersom anleggene kan komme under spenning på annen måte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
faglig ansvarlig har plikt til å påse at fremgangsmåten på alle arbeidsmetoder ved elektroarbeid er gjennomgått.
faglig ansvarlig påser at en ansvarlig for arbeidet (AFA) blir utpekt når det elektriske arbeidet faller inn under FSE-forskriften.
Beskrivelse
Før arbeidet igangsettes skal det foretas nødvendig risikovurdering og planlegging av det aktuelle arbeidet.
For standard type arbeid kan risikovurderingen utføres av AFA. Ved komplekse installasjoner skal faglig ansvarlig involveres i risikovurderingen
På bakgrunn av denne risikovurdering skal arbeidsmetode velges. Arbeidsmetode på frakoblet anlegg er å foretrekke og prosedyren for “Arbeid på frakoblet anlegg” skal følges.
Dersom det ikke lar seg gjøre å arbeide spenningsløst, skal jobben drøftes med faglig ansvarlig og alternativ arbeidsmetode velges.
Hvis det er nødvendig å arbeide nær spenningssatte deler skal prosedyre for “Arbeid nær spenningssatte deler” følges.
Navn: 50.003 Verneutstyr(felles), personlig verneutstyr og
verktøy
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo
Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato:
18.3.2024 Revidert dato:
18.3.2024 Godkjent dato:
12.12.202
4
Hensikt
Prosedyren skal sikre at bedriften sine ansatte har det nødvendige utstyr for å gjennomføre en jobb på forsvarlig og sikker måte iht. regelverk.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Arbeidstaker har plikt til å følge de instrukser og prosedyrer om bruk av verneutstyr fra arbeidsgiver.
Beskrivelse
daglig leder skal påse at alle ansatte har adgang til nødvendig verneutstyr og verktøy som passer til oppdraget. daglig leder skal også sørge for at alle ansatte har nødvendig kunnskap i bruk og vedlikehold av verneutstyr og verktøy.
Alle ansatte har et eget ansvar for å bruke verneutstyr når det kreves. Alle ansatte har også ansvar for å holde sitt personlige verneutstyr i orden ved å bytte ut defekt utstyr og gi beskjed om defekter og mangler på fellesutstyr.
Personlig verktøy og verneutstyr deles ut ved ansettelse, liste signeres og arkiveres. Felles verktøy og verneutstyr skal jevnlig kontrolleres og holdes i orden. Behov for nytt verktøy, verneutstyr, opplæring og bruk/manglende bruk skal jevnlig vurderes av ledelse og ansatte.
Manglende bruk av verneutstyr i henhold til forskrifter og pålegg fra bedriften kan få følger for ansettelsesforholdet.
Henvisning
Dokument/vedlegg
50.003A Tapsmelding.docx
Navn:
50.004 Krisehåndtering, alvorlig hendelse Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er at bedriften ved en krise eller alvorlig ulykke skal sørge for at alle ansatte får nødvendig oppfølging.
Definisjon
Krise:
En drastisk endring fra den normale situasjonen.
Krisehåndtering:
Tiltak som blir iverksatt av bedriften og de ansatte for å begrense skadevirkningene så langt det lar seg gjøre.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. daglig leder er ansvarlig for å informere tilsynsmyndigheten.
daglig leder er ansvarlig for snarest mulig å informere pårørende.
Beskrivelse
Ved en alvorlig hendelse i bedriften skal daglig leder sørge for å orientere alle ansatte.
Ansvarlig leder sørger for, gjerne i samarbeid med bedriftshelsetjenesten, snarest mulig å samle alle ansatte for å:
redegjøre for hva som har skjedd
la ansatte som var tilstede redegjøre for hva de registrerte da ulykken skjedde gi tilbud om videre oppfølging
Ansvarlig leder bør sørge for at ansatte som har behov blir fulgt opp.
Informasjonsbrev til ansatte:
Veiledning til daglig leder ved alvorlig hendelse, se vedlegg til denne prosedyren.
Media
Det er viktig at kun én representant for firmaet uttaler seg til media. Kontaktperson overfor media er kontaktperson media.
Tiltak ved dødsulykke:
daglig leder avklarer med politiet om hvordan pårørende varsles. Det er i utgangspunktet politiets ansvar å varsle pårørende.
Vurder å arrangere en minnestund for eksempel dagen etter ulykken.
Konferer eventuelt med Bedriftshelsetjenesten. Vurder om det er naturlig at pårørende er med.
Send blomster eller annen form for hilsen til de pårørende, helst ved at en fra bedriften sin ledelse representeres. bedriften bør være representert ved bisettelsen. Alle ansatte som ønsker å delta, bør få anledning til dette dersom det er praktisk mulig.
Avklar med pårørende om det ønskes blomster eller ikke.
Ved ønske fra pårørende om å se stedet der ulykken fant sted, sørg for at alle spor etter ulykken er fjernet før de pårørende kommer. Legg gjerne en blomsterbukett på stedet. Dersom pårørende ønsker å snakke med arbeidskollegaer, bør de få anledning til dette. Forbered et sted å være og en enkel bevertning.
Navn:
50.004 Krisehåndtering, alvorlig hendelse Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
50.005 Stoffkartotek Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Prosedyren skal sikre at bedriften har etablert stoffkartotek, kartotek med sikkerhetsdatablader.
Definisjon
Stoffkartotek er en samling av sikkerhetsdatablader for alle kjemiske stoffer og stoffblandinger som brukes i bedriften. Kartoteket skal også inneholde informasjonsblad for andre helsefarlige kjemikalier samt helsefarlig biologisk materiale.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
bedriften skal følge gjeldene forskrifter ved bruk av farlige stoffer.
bedriften skal ha oversikt over hvilke kjemikalier de ansatte kan bli utsatt for. Alle farlige stoffer som finnes i bedriften er kartlagt. Ved innkjøp skal det vurderes om det finnes mindre farlige alternativ (Substitusjonsplikten). Alle skal bruke vernebriller ved håndtering av kjemikalier. I tillegg skal det vurderes annet verneutstyr og tiltak avhengig av produktet som brukes.
Det skal alltid være oppdaterte sikkerhetsdatablader i bedriften. Arbeidstaker og verneombud skal ha tilgang til informasjon om de farlige kjemikaler de arbeider med.
Leverandører av farlige stoffer skal levere et standardisert sikkerhetsdatablad når produktet leveres.
Henvisning
Generelt
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.
- 2-1 Krav om stoffkartotek
Sjekklister og tabeller
50.005 T01 Helsefarlige stoffer
50.005 T02 Stoffkartotek
Navn:
50.006 Ulykke og nestenulykke Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
bedriften har som hovedmålsetning at det ikke skal oppstå ulykke med person- eller materiellskader som følge av den virksomhet bedriften driver.
Sikre at det ved ulykker iverksettes tiltak og nødvendig førstehjelp.
Definisjon
Alvorlig skade:
Med “alvorlig skade” menes enhver skade som etter arbeidsgivers skjønn medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet.
Ulykke:
Plutselig hendelse som forårsaker eller som kan forårsake skade på liv eller eiendom.
Nestenulykke:
Hendelse som ved rene tilfeldigheter ikke utviklet seg til ulykke.
Snarest mulig:
På raskeste måte, uten opphold vanligvis over telefon.
Strømulykke (medisinsk definisjon):
Ulykke der en person er eksponert for strøm direkte (for eksempel strømgjennomgang) eller indirekte (lysbue).
Strømgjennomgang (medisinsk definisjon):
Strøm ledet gjennom en persons kropp, for eksempel fra hånd til hånd eller hånd til fot. Strøm gjennom bare én hånd (for eksempel fra finger til finger) regnes ikke her som gjennomgang. Lysbue regnes ikke.
Nerveskade:
Vær oppmerksom på symptomer på lettere eller begynnende nerveskader som nummenhet eller redusert følsomhet. Skade på nervesystemet kan for eksempel også gi lammelser, talevansker eller balanseproblemer.
Lysbue:
Kortslutning/gnistdannelse som gir en kraftig varmeutvikling (eksplosjon). Lysbuer ved lavspenning gir i alminnelighet kun brannskader på grunn av oppvarmingen, mens lysbuer ved høyspenningsulykker i tillegg kan gi strømgjennomgang.
Medisinsk hjelp Medisinsk hjelp er definert som fastlege, legevakt eller medisinsk nødtelefon/113.
Omfang
Prosedyren gjelder for alle bedriften sine ansatte/innleide.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Alle ansatte i bedriften er ansvarlige for om mulig å forhindre at det oppstår ulykker og melde eventuelle ulykke snarest mulig. Melding om ulykke og “nestenulykke” skal også snarest mulig meldes til nærmeste overordnede.
daglig leder er ansvarlig for å informere tilsynsmyndigheten. daglig leder er ansvarlig for snarest mulig å informere pårørende ved personskade.
Beskrivelse
Navn:
50.006 Ulykke og nestenulykke Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Alle skal yte hjelp til de skadelidende.
Alle skal hjelpe og varsle ved ulykke eller skade som truer liv, helse eller eiendom. Rutine for opptreden ved alvorlige ulykker i bedriften:
- Varslingsplan
Ansvarlig leder skal sørge for at nødetater varsles i denne rekkefølge: medisinsk nødhjelp, politi og brannvesen.
Daglig leder varsler arbeidstilsynet. Medisinsk nødhjelp: 113
Politi: 112
Brannvesen: 110
Arbeidstilsyn: 815 48 222
DLE (ved strømulykke) (nærmeste DSB regionskontor)
Ansvarlig leder skal deretter varsle nærmeste overordnede. Nærmeste overordnede varsler verneombud og vurdere bruk av bedriftshelsetjenesten.
- Førstehjelp
Ansvarlig leder sørger for at det blir gitt nødvendig førstehjelp inntil kvalifisert personell kommer.
Ved strømulykker
Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har:
hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp hatt strømgjennomgang fra høyspenning
vært utsatt for lynnedslag
vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken brannskader
tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)
Husk at det selv ved få tegn til ytre skade kan være betydelige skader av indre organer (“indre forbrenning”). Fallskader kan på den annen side være betydelige og overskygge strømskadene. .
- Sikring
Ansvarlig leder sørger for at ulykkesstedet blir sikret med for eksempel fysisk sperring og vakter, og at ingenting blir fjernet eller flyttet på før politi og arbeidstilsyn gir tillatelse.
- Rapportering
Følgende skademeldinger må fylles ut:
Intern skademelding Skademelding til Arbeidstilsynet
Skademelding til NAV, daglig leder er ansvarlig for melding om yrkesskade meldes elektronisk til NAV. Melding til forsikringsselskapet (dersom kopi av NAVs skademelding ikke kan brukes)
Elulykke med personskade skal meldes elektronisk til DSB Se lenker
- Granskning av ulykken
Når årsak til ulykken er klarlagt, må det iverksettes tiltak for å unngå lignende skader. Avhengig av årsaker kan aktuelle tiltak være:
Navn:
50.006 Ulykke og nestenulykke Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
50.007 EE- avfall og PCB Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 21.3.2024
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er å tilfredsstille krav i forhold til avfallsforskriften.
Definisjon
EE-produkter:
produkter og komponenter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for korrekt funksjon.
EE-avfall: kasserte EE-produkter.
PCB:
PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe syntetiske klorforbindelser. De er giftige og tungt nedbrytbare.
Omfang
Alle ansatte
Alle importører og produsenter av elektriske og elektroniske produkter i Norge er pålagt å være medlem av et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet. Returselskapet er underlagt krav til innsamling og behandling av kasserte EE-produkt. EE- avfall kan også leveres til kommunalt mottak.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
bedriften benytter etablerte retur- og gjenvinningsselskaper for behandling av EE-produkter. Alle ansatte plikter å behandle EE- avfall forskriftsmessig.
Oversikt over godkjente avfallsdeponier finnes på www.renas.no
Henvisning
Generelt
Miljødirektoratet Byggemiljø Cobuilder Lovdata
Renas
Dokument/vedlegg
50.007A 5178 Sluttrapport med avfallsplan - nybygg.pdf 50.007B 5179 Sluttrapport avfallsplan for rehabilitering-riving.pdf
Navn:
50.008 Vernerunde Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
For å forebygge skader på liv, helse og eiendom skal bedriften jevnlig foreta vernerunde der bedriften utfører oppdrag, ihht forskriftens krav.
Omfang Alle ansatte Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder er ansvarlig for at vernerunder foretas og at alle ansatte er inneforstått med hensikten og omfanget av vernerunder.
Alle ansatte har ansvar for å varsle om farlige forhold.
Beskrivelse
Vernerunden gjennomføres ved gjennomgang av aktuelle sjekklister for verneområdet. Oppdages det avvik, skal dette registreres og rapporteres. Korrigerende tiltak iverksettes.
Dette skal utføres i samarbeid med hovedentreprenøren.
Henvisning
Sjekklister og tabeller
50.008 S01 HMS vernerunde eksternt
50.008 S02 HMS vernerunde på prosjekt
50.008 T01 Vernerunde hendelsesliste med tiltak
50.008 T03 Vernerundeplan
Dokument/vedlegg
50.008A Vernerunde tiltaksliste.docx 50.008B Vernerunde hendelsesliste.docx 50.008C Vernerundeprotokoll.docx 50.008D Nelfo plakat brann.pdf
Navn:
50.009 Branninstruks prosjekt Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
50.010 Koordinering av internkontroll Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
50.020 Ansatt som ankommer byggeplass Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
50.021 Varsling i prosjekt Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten er å legge til rette for et godt ytringsklima med rutiner for intern varsling og bidra til et positivt samarbeidsklima. Dette inkluderer å hindre trakassering og uønsket oppmerksomhet og beskytte retten til å ta opp og påpeke kritikkverdige forhold internt og eksternt.
Definisjon
Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.
Kritikkverdige forhold: Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære:
- fare for liv eller helse
- fare for klima eller miljø
- korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
- myndighetsmisbruk
- uforsvarlig arbeidsmiljø
- brudd på personopplysningssikkerheten.
Intern varsling: Intern varsling er å varsle ledere, tillitsvalgte eller verneombud.
Ekstern varsling: Ekstern varsling er å varsle mediene, tilsyn, politi eller andre myndigheter.
Uønsket oppmerksomhet:
Verbal trakassering: kan skje via for eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.
Ikke-verbal trakassering: dreier seg for eksempel om nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende.
Fysisk trakassering: omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk. Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, e-post eller tekst- og/eller bildemeldinger.
Omfang
bedriften sine egne ansatte, innleide og andre som er på byggeplass.
Ansvar
Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet. Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.
Arbeidsgiver har aktivitetsplikt ved varsling. Innen rimelig tid skal arbeidsgiver undersøke og følge opp varselet.
Arbeidsgiver skal særlig påse at den som har varslet, har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dersom det er nødvendig, skal arbeidsgiver sørge for tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse.
Beskrivelse
bedriften oppfordrer til at kritikkverdige forhold blir meldt.
Navn:
50.021 Varsling i prosjekt Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Arbeidstakere har plikt til å varsle arbeidsgiver eller verneombudet dersom de blir kjent med at det skjer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen.
Arbeidstaker kan alltid varsle internt:
- til arbeidsgiver eller en representant for arbeidsgiver
- i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling
- i samsvar med varslingsplikt
- via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.
Arbeidstaker kan alltid varsle eksternt til en offentlig tilsynsmyndighet eller en annen offentlig myndighet. Arbeidstaker kan varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig dersom
- arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet,
- varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og
- arbeidstaker først har varslet internt, eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil være hensiktsmessig.
Rutinene for varsling skal utarbeides i tilknytning til virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 3-1, i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.
Rutinene skal ikke begrense arbeidstakers rett til å varsle.
Denne rutinen skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten.
Arbeidsgiver har ifølge likestillingslovens § 25 plikt til å forebygge og hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forebygging kan for eksempel dreie seg om å utarbeide retningslinjer eller holdningskampanjer som skal hindre at trakassering skjer.
Plikten til å hindre seksuell trakassering innebærer å ta varsler om trakassering på alvor og følge opp saker. Formålet er å hindre at trakasseringen fortsetter.
Arbeidsgivers plikt til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen vil også være omfattet av kravene til systematisk HMS-arbeid i arbeidsmiljølovens § 3-1 og § 4-1 hvor det stilles krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og sikre ansattes både fysiske og psykiske helse og velferd.
Slik går man frem ved uønsket oppmerksomhet på en arbeidsplass:
- Vedkommende som har opplevd uønsket oppmerksomhet kan ta kontakt med en man stoler på, verneombud, tillitsvalgt eller ledelsen.
- Vedkommende skal sikres anonymitet hvis dette er ønskelig
- Det skal vurderes om hendelsen er så alvorlig at det er behov for politianmeldelse.
- Det skal opplyses om at gjengjeldelse ved varsling ikke skal forkomme og kan medføre disiplinære reaksjoner.
- Det skal skrives referat fra møter og fremdrift.
Det er et arbeidsgiveransvar å følge opp alle varslinger i bedriften.
Henvisning
Arbeidsmiljøloven § 2 A-1.Rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten Likestillingsloven
Navn:
50.022 Smitteforebygging på arbeidsplass Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er at de ansatte ved smitterisiko ivaretar anbefalinger fra myndighetene, interne regler og eventuelle driftsforstyrrelser.
Definisjon
Smitte er overføring av et smittestoff fra en organisme til en annen, enten direkte eller indirekte. Smitteoverføring kan forekomme uten at smittemottakeren blir syk.
Omfang
Gjelder alle ansatte i prosjektet
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. daglig leder er ansvarlig for å følge opp denne prosedyren.
Beskrivelse
bedriften og ansatte skal følge råd fra myndighetene på hvordan man kan etterleve smitteforebyggende tiltak. Råd blir endret i forhold til utvikling av smitteproblematikken. Det er derfor viktig å holde seg oppdatert igjennom deres nettsider, se henvisninger. Med god etterlevelse av smitteforebyggende tiltak vil risikoen for stor smittespredning kunne reduseres.
Det anbefales håndvask med såpe og vann etter hosting/nysing, etter toalettbesøk, før tilberedning av mat, før og etter måltider, etter kontakt med dyr, og ellers ved synlig skitne hender. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler/håndsprit virker mot koronavirus og er et alternativ hvis ikke håndvaskmuligheter er tilgjengelig. Merk at alkoholbasert desinfeksjon ikke er effektivt ved synlig skitne hender – da bør håndvask utføres først.
Håndvask eller hånd-desinfeksjon bør være tilgjengelig ved inngangspartier, i kantiner og på matserveringssteder. Unngå å røre ved ansiktet eller øynene.
Det anbefales å ha tørkepapir/papirlommetørkle og mulighet for håndvask/ hånd-desinfeksjon lett tilgjengelig til bruk for ansatte som hoster eller nyser. Har man ikke det tilgjengelig, anbefales det å bruke albuekroken.
Toaletter og vaskeservanter, håndtak og andre gjenstander som hyppig berøres, bør rengjøres ofte.
Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler kan brukes på ellers rene flater (slik som håndtak, tastaturer, telefoner og lignende), ellers anbefales god rengjøring med vanlige rengjøringsmidler eller husholdningsklorin.
Byggeplass/ samarbeid med (hoved)entreprenør
For å hindre potensiell smitte på byggeplass, skal det gjennomføres en risikovurdering av mulig smittefare. Det er viktig å forholde seg hvilke rutiner (hoved)entreprenør har etablert. Tenk igjennom risikoen og planlegge tiltak hvis ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsstedet eller selv utgjøre en smittefare, eksempel etter å ha vært i risikoutsatte områder.
Serviceoppdrag / besøk hos kunde
Ved serviceoppdrag hos kunder er det viktig å ta hensyn til den situasjonen man er oppe i og hvilke råd som til enhver tid gis fra myndighetene. Så lenge det ikke er påvist eller mistanke om smitte hos montør, kunde og husstand skal det ikke være noe i veien for å gjennomføre oppdraget. Husk å ikke håndhilse og holde avstand til de i husstanden. Hånd- og hostehygiene er en selvfølge. Alle oppdrag skal risikovurderes og man skal også spørre kunden om det er mistanke om smitte der oppdraget skal utføres.
Mistanke om smitte.
Navn:
50.022 Smitteforebygging på arbeidsplass Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
50.025 Arbeid med lærling Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 19.4.2024
Hensikt
Denne prosedyren beskriver hvordan lærlingers sikkerhet skal ivaretas i bedriften når lærlingen jobber sammen med fagarbeider(e). Lærlinger er en utsatt gruppe og prosedyren har til hensikt å ivareta læringens sikkerhet og opplæring i sikkerhetsarbeide.
Definisjon
Faglig ansvarlig:
Den som har det faglige ansvaret for arbeid i foretaket.
Lærlingsansvarlig:
Den personen i bedriften med faglig opplæringsansvar, dvs. den som har ansvaret for at kompetansemålene er i henhold til lærefaget blir fulgt opp.
Instruktør:
Den ansatte i lærebedriften med relevant fagbrev, med ansvar for oppfølgingen av lærlingen i den daglige opplæringen.
Lærling:
Er en person som har inngått arbeidsavtale og lovfestet kontrakt om opplæring og praksis i et lærefag med en godkjent arbeidsgiver, en lærebedrift.
Omfang
Gjelder daglig leder, faglig ansvarlig og alle fagarbeidere som jobber med lærlinger.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvaret. Dette ansvaret kan ikke delegeres.
Instruktør, dvs. vedkommende som har med seg lærling, har ansvar for å følge denne prosedyren slik at lærlingens sikkerhet er best mulig ivaretatt.
Beskrivelse
Lærlinger skal arbeide under stadig veiledning og kontroll, og kan ikke benyttes til selvstendig å utføre arbeid på elektriske anlegg.
Instruktøren, som har fått ansvar for lærlingen, plikter å gi opplæring og instruksjon og sørge for at lærlingen får delta i utførelse av praktisk arbeid i henhold til opplæringsplan, samt påse at lærlingen jobber sikkert i utførelse av sine arbeidsoppgaver.
Instruktøren skal snakke med lærlingen om farene ved utførelse av jobben og gjøre det helt klart at lærlingen ikke skal sette i gang med arbeider på egenhånd uten at sikkerhetstiltak er etablert.
Instruktøren skal involver lærlingen i prosessen når risikofaktorene vurderes og valg av arbeidsprosedyrer når tiltakene etableres, slik at lærlingen blir vant til å tenke sikkerhet.
Etter hvert som lærlingen kommer utover i læretiden kan lærlingen gjøre disse vurderingene selv, med veiledning av instruktør. Instruktøren skal påse at sikkerhetstiltakene er etablert før lærlingen starter med arbeidet.
Navn:
50.025 Arbeid med lærling Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 19.4.2024
Navn:
60.007 Arbeid på frakoblet anlegg Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 1.12.2023 Godkjent dato: 1.12.2023
Hensikt
Prosedyren skal ivareta sikkerheten ved arbeid på elektriske anlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene skal være tilstrekkelig planlagt og at det skal iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier.
Denne prosedyren beskriver gjennomføring av elektroarbeid kategorisert som «Arbeid på frakoblet anlegg». Innholdet i prosedyren plasserer ansvar for etterlevelse av innholdet og beskriver hvordan de ansatte skal utføre arbeidet for å ivareta egen og andres sikkerhet.
Definisjon
FSE:
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
FEK:
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
AUS:
Arbeid under spenning.
AFA:
Utpekt person som har fått ansvar for elsikkerheten på arbeidsstedet.
Omfang
Alt arbeid på eller nær ved frakoblet anlegg.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder har hovedansvaret for sikkerheten i bedriften og at alle som skal utføre arbeid på elektriske installasjoner, kjenner FSE-forskriften og er opplært i denne.
daglig leder delegerer myndighet for å ivareta dette til faglig ansvarlig. Montører, lærlinger og hjelpearbeidere skal ha nødvendig kunnskap om og erfaring med de arbeidsoperasjoner som de blir satt til å utføre.
For hvert arbeid/prosjekt skal faglig ansvarlig skal sørge for at det utpekes en ansvarlig for arbeidet (AFA). AFA skal oppfylle relevante krav i FEK-forskriften. Utpekingen kan foretas muntlig. Alle i arbeidslaget skal informeres om hvem som er AFA.
Beskrivelse
Før arbeidet igangsettes skal det foretas nødvendig risikovurdering og planlegging av det aktuelle arbeidet. Dette gjøres i samarbeid med AFA. AFA skal være med på å etablere og avvikle av sikkerhetstiltak.
Før arbeidene påbegynnes skal det etableres 2 sikkerhetsbarrierer.
Sikkerhetsbarrierene ved “Arbeid på frakoblet anlegg” skal etableres i følgende rekkefølge:
Sikkerhetsbarriere 1: Frakobling
Navn:
60.007 Arbeid på frakoblet anlegg Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 1.12.2023 Godkjent dato: 1.12.2023
Frakoble alle relevante steder der arbeidsstedet kan bli spenningssatt.
Vær oppmerksom på:
Installasjoner som består av flere strømkilder for eksempel solcelle-, batterianlegg, UPS og generator. Frakobling i
«begge ender» av arbeidsstedet kan med andre ord være nødvendig. Styrestrømkretser.
Sikkerhetsbarriere 2: Sikring mot innkobling
Frakoblingsstedet skal det tydelig merkeres om at arbeid pågår.
Det skal benyttes gult merkeskilt med sort skrift med teksten: «Arbeid pågår, må ikke innkobles».
Sikring mot innkobling ved bruk av merkeskilt, avlåsning, fjerne sikringer og/eller fysisk hindring. På bakgrunn av en risikovurdering vurdere behov for å etablere nødvendig jord- og kortslutning. Kontroller at anlegget er spenningsløst ved bruk av 2-polet spenningstester.
Avvikling av sikkerhetsbarrierer:
Sikkerhetsbarrierer skal avvikles i motsatt rekkefølge.
Før avvikling skal AFA informere alle i arbeidslaget at anlegget skal spenningssettes.
Dersom sikkerhetstiltakene ikke kan gjennomføres skal anlegget ansees som spenningssatt og prosedyren “Arbeid under spenning " skal benyttes og faglig ansvarlig skal kontaktes.
Henvisning
Regelverk
FSE § 14 og 15
Spenningstester: NEK EN 61243-3 NEK EN 50110-1:2023
Sjekklister og tabeller
60.07 S01 Arbeid i tavler med frakoblede deler
Navn:
60.008 Arbeid nær spenningssatte deler Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 1.12.2023 Godkjent dato: 1.12.2023
Hensikt
Prosedyren skal ivareta sikkerheten ved arbeid på elektriske anlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene skal være tilstrekkelig planlagt og at det skal iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier.
Denne prosedyren beskriver gjennomføring av elektroarbeid kategorisert som «Arbeid nær spenningssatte deler». Innholdet i prosedyren plasserer ansvar for etterlevelse av innholdet og beskriver hvordan de ansatte skal utføre arbeidet for å ivareta egen og andre sin sikkerhet.
Definisjon
FSE:
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
FEK:
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr
AUS:
Arbeid under spenning.
AFA:
Utpekt person som har fått ansvar for elsikkerheten på arbeidsstedet.
Omfang
Alt arbeid nær spenningssatte deler.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder har hovedansvaret for sikkerheten i bedriften og at alle som skal utføre arbeid på elektriske installasjoner, kjenner FSE-forskriften og er opplært i dette.
daglig leder delegerer myndighet for å ivareta dette til faglig ansvarlig. Montører, lærlinger og hjelpearbeidere skal ha nødvendig kunnskap om og erfaring med de arbeidsoperasjoner som de blir satt til å utføre.
For hvert arbeid/prosjekt skal faglig ansvarlig skal sørge for at det utpekes en ansvarlig for arbeidet (AFA). AFA skal oppfylle relevante krav i FEK-forskriften. Utpekingen kan foretas muntlig. Alle i arbeidslaget skal informeres om hvem som er AFA.
Beskrivelse
Før arbeidet igangsettes skal det foretas nødvendig risikovurdering og planlegging av det aktuelle arbeidet. Dette gjøres i samarbeid med AFA.
AFA skal være med på å etablere og avvikle av sikkerhetstiltak. Før arbeidene påbegynnes skal det etableres 2 sikkerhetsbarrierer.
Sikkerhetsbarrierene ved “Arbeid nær spenningssatte deler” skal etableres i følgende rekkefølge:
Navn:
60.008 Arbeid nær spenningssatte deler Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 1.12.2023 Godkjent dato: 1.12.2023
Navn:
60.009 Arbeid under spenning (AUS) Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 1.12.2023 Godkjent dato: 1.12.2023
Hensikt
Prosedyren skal ivareta sikkerheten ved arbeid på elektriske anlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene skal være tilstrekkelig planlagt og at det skal iverksettes nødvendige sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier.
Denne prosedyren beskriver gjennomføring av elektroarbeid kategorisert som «Arbeid under spenning» (AUS). Innholdet i prosedyren plasserer ansvar for etterlevelse av innholdet og beskriver hvordan de ansatte skal utføre arbeidet for å ivareta egen og andre sin sikkerhet.
Definisjon
FSE:
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
FEK:
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
AUS:
Arbeid under spenning.
AFA:
Utpekt person som har fått ansvar for elsikkerheten på arbeidsstedet.
Omfang
Alt arbeid på spenningsatt anlegg.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder har hovedansvaret for sikkerheten i bedriften og at alle som skal utføre arbeid på elektriske installasjoner, kjenner FSE-forskriften og er opplært i dette.
daglig leder delegerer myndighet for å ivareta dette til faglig ansvarlig. Montører, lærlinger og hjelpearbeidere skal ha nødvendig kunnskap om og erfaring med de arbeidsoperasjoner som de blir satt til å utføre.
For hvert arbeid/prosjekt skal faglig ansvarlig skal sørge for at det utpekes en ansvarlig for arbeidet (AFA). AFA skal oppfylle relevante krav i FEK-forskriften. Utpekingen kan foretas muntlig. Alle i arbeidslaget skal informeres om hvem som er AFA.
Beskrivelse
Før arbeidet igangsettes skal det foretas nødvendig risikovurdering og planlegging av det aktuelle arbeidet. Dette gjøres i samarbeid med AFA.
AFA skal være med på å etablere og avvikle av sikkerhetstiltak. Før arbeidene påbegynnes skal det etableres 2 sikkerhetsbarrierer.
Sikkerhetsbarrierene ved " Arbeid under spenning” skal etableres i følgende rekkefølge:
Navn:
60.009 Arbeid under spenning (AUS) Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 1.12.2023 Revidert dato: 1.12.2023 Godkjent dato: 1.12.2023
Navn:
60.020 Arbeid i høyden Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Hensikt
Sikre at alt arbeid i høyden foregår under betryggende forhold og at de ansatte er sikret mot fall og fallende gjenstander.
Definisjon
Arbeid i høyden er arbeidsoperasjoner som kan medføre fall til lavere nivå. Eksempler på slikt arbeid kan være arbeid på tak og i stige, arbeid på dekker og i stillas, arbeid i personløfter (lift) m.m.
Falloppfangende utstyr er personlig verneutstyr som skal hindre at et fall skjer og medfører skade.
Omfang
Prosedyren gjelder for alle ansatte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Alle ansatte plikter å følge denne prosedyre ved arbeid i høyde, og treffe de tiltak som er nødvendig for å beskytte seg selv, kolleger og 3.part.
Arbeid i høyden skal utføres på en sikker måte og under egnede ergonomiske forhold fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiver velge det arbeidsutstyret som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold ved midlertidig arbeid i høyden.
Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til at:
Kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr.
Arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger.
Stillaser skal være stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført. Arbeidet utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal arbeidsgiveren velge det arbeidsutstyr som på best mulig måte opprettholder sikre arbeidsforhold
Adkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde. Adkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon.
Forflytning mellom adkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall. Det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på adkomst steder med stiger eller trapper.
Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning midlertidig, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
For arbeidsutstyr som arbeidsgiver etter risikovurdering finner at krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2 i Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav.
Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det. Ved arbeid i høyden se i tillegg prosedyrene: Bruk av stillas og rullestillas, bruk av stige og bruk av personløfter (lift).
Navn:
60.020 Arbeid i høyden Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Navn:
60.026 Batterisystemer i boliger Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Hensikt
Prosedyren skal sikre at alt arbeid utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende forskrifter.
Definisjon
Li-ionbatterier:
Li-ionbatterier er en samlebetegnelse for ladbare batterier som inneholder en litium-forbindelse. Felles for dem alle er at litium- ioner er de indre ladningsbærerne i batteriet, mens de kjemiske sammensetningene kan variere i de ulike typene.
BMS:
System for overvåkning av batteritilstand.
AFA:
Ansvarlig for arbeidet. (jfr. fse)
Omfang
Relevante forskrifter
Forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg - fse Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg – fel.
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjoner for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek)
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvaret for sikkerheten til de ansatte. Dette ansvaret kan ikke delegeres, men andre ansatte kan gis myndighet til eksempelvis å ivareta praktisk opplæring i prosedyrene.
daglig leder har plikt til å påse at innholdet i denne prosedyren er gjennomgått av hver enkelt ansatt og/eller innleid som skal utføre denne typen arbeid.
For hvert arbeid/prosjekt skal virksomheten utpeke en ansvarlig for arbeidet (AFA), personen skal oppfylle relevante krav i fek.
Beskrivelse
Vær klar over at ved bortfall av nettspenning vil fortsatt enkelte anleggsdeler være spenningssatt. Det skal gjennomføres en risikovurdering ved batteriinstallasjoner. Sørg for at HMS-rutinene er dekkende for det aktuelle batteriprosjektet, både med tanke på mulige hendelser og ergonomi.
De kommersielt tilgjengelige batterisystemene veier i dag mellom 100 og 140 kg og har en kapasitet på opptil 15 kWh per enhet. Det anbefales derfor å være minst to personer når dette skal håndteres. Det er også viktig å benytte personlig verneutstyr som for eksempel vernebriller, vernesko, vernehansker og utvise generell forsiktighet.
Batterisystemene er tunge og kommer de i ubalanse kan dette medføre store skader, både på personell, selve batteriene og nærliggende områder. Alt dette vil bli ivaretatt av god risikovurdering i forkant.
Arbeid under spenning (AUS) bør så langt som mulig unngås da det kan fremkalle farer knyttet til høye DC- kortslutningsstrømmer. I forkant av AUS skal eventuell eksplosjon- og brannfare i omgivelse elimineres. Det er viktig at personell som skal arbeide under spenning, f.eks. med kontakter eller skadede kabler som kan føre til at lysbuer oppstår, har tilstrekkelig opplæring i dette.
Navn:
60.026 Batterisystemer i boliger Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Navn:
60.021 Bruk av stige og trapper Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Hensikt
Sikre at alt arbeid i høyden foregår under betryggende forhold og at de ansatte er sikret mot fall og fallende gjenstander.
Definisjon
Stige: Arbeidsredskap bestående av to lengre parallelle stenger forbundet med korte, tverrgående stenger som danner trinn.
Omfang
Prosedyren gjelder for alle ansatte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder er ansvarlig for at alle ansatte får nødvendig instruksjon i bruk stiger og gardintrapp.
Beskrivelse
Bruk av stige er arbeid i høyden som medfører arbeidsoperasjoner som kan medføre fall til et lavere nivå. Alle ansatte plikter å følge denne prosedyre ved bruk av stige og trapper, og treffe de tiltak som er nødvendig for å beskytte seg selv og kolleger.
Alle stiger og gardintrapper skal være av godkjent utførelse.
Stige skal i hovedsak brukes til adkomst, og ikke som arbeidsplattform.
Stige kan brukes ved kortvarig arbeidsoppgaver når det på bakgrunn av risikovurdering ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
Stigen skal oppstilles på en slik måte at stabiliteten er sikret under bruk. Stigen skal sikres mot utglidning. Sklisikring kontrolleres før bruk.
Så langt det er praktisk mulig skal stigen festes i toppen eller sikres på annen måte.
Stigen må rage minst 1 meter over adkomstnivået. Dette gjør det enklere å gå av og på stigen. Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt.
Når en stige skal brukes flere ganger som adkomst skal den alltid sikres i toppen. Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre.
Henvisning
Generelt
Forskrift om utførelse av arbeid.
Navn:
60.022 Bruk av personløfter (lift) Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Hensikt
Sikre at alt arbeid i høyden foregår under betryggende forhold og at de ansatte er sikret mot fall og fallende gjenstander.
Definisjon
Personløfter: Løft av personer ved bruk av arbeidsutstyr (også kalt lift).
Omfang
Prosedyren gjelder for alle ansatte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder er ansvarlig for at alle ansatte som skal bruke personløfter får nødvendig dokumentert opplæring.
Beskrivelse
Ved bruk av personløfter er dette arbeid i høyden som medfører arbeidsoperasjoner som kan medføre fall til et lavere nivå. I tillegg kan personløfter medføre skade på person og materiell/gjenstander. Alle ansatte plikter å følge denne prosedyre ved bruk av personløfter, og treffe de tiltak som er nødvendig for å beskytte seg selv, kolleger og materiell.
Ved bruk av personløfter skal brukeren ha dokumentert opplæring i type personløfter som skal brukes. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og bruksanvisning. Det skal risikovurderes om det er behov for fallforhindrende tiltak i kurv, se bruksanvisning for aktuell personløfter. Ved risikovurdering skal det ta særlig hensyn til at kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr.
Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det. Passasjerer trenger ikke dokumenter opplæring.
Bruker av personløfter skal sjekke at ikke utløpsdato for sakkyndig kontroll er utløpt. Arbeidsgiver skal sørge for at sakkyndig kontroll av personløfteren dokumenteres. Henvisning
Generelt
Forskrift om utførelse av arbeid.
Navn:
60.023 Bruk av stillas og rullestillas Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Hensikt
Sikre at bruk av stillas foregår under betryggende forhold og at de ansatte er sikret mot fall og fallende gjenstander.
Definisjon
Bruk av stillas og rullestillas er definert som arbeid i høyden.
Omfang
Prosedyren gjelder for alle ansatte som skal bruke stillas og rullestillas.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder er ansvarlig for at alle ansatte får nødvendig opplæring i bruk av aktuelle stillaser ansatte bruker.
Beskrivelse
Alle ansatte plikter å følge denne prosedyren ved bruk av stillas og rullestillas, og treffe de tiltak som er nødvendig for å beskytte seg selv, kolleger og 3.part.
Brukere av stillas skal ha opplæring i det aktuelle type stillas.
Ingen skal ta i bruk et stillas før det er forsikret om at stillaset er godkjent for bruk.
Stillas skal ha et varig og lett synlig skilt med opplysninger om eier, stillasbygger, arbeidsgiver og tillatte laster.
Brukere av stillaset skal forsikre seg om at det er bygget for den belastningsklasse som det skal brukes til og om det er tillatt å få levert varer på det.
Hvis stillaset har hjul skal de låses før bruk.
Anliggende stiger til bruk som adkomst skal sikres før bruk, uansett høyde. Eventuelle luker i stillasgulv skal lukkes etter bruk.
Ikke hopp ned på stillasgulvet grunnet fare for svikt av gulv, når stillasgulv består av trelemmer.
Det skal sikres mot fallende gjenstander. Området rundt stillaset skal avsperres dersom det er fare for fallende gjenstander. Opphold på stillaset under flytting er ikke tillatt.
Stillas som er under bygging eller demontering skal, dersom det ikke er avsperret, være utstyrt med varselskilt som opplyser at stillaset eller deler av dette ikke skal brukes.
Mangler skal umiddelbart rapporteres til ansvarshavende.
Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke, og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk.
Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. Forskrift om utførelse av arbeid § 17-2, § 17-3 og § 17-4.
Navn:
60.023 Bruk av stillas og rullestillas Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Navn:
60.024 Bygging av stillas og rullestillas Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Hensikt
Sikre at alt arbeid med bygging av stillas foregår under betryggende forhold og at de ansatte som bygger stillas er kvalifiserte for oppdraget.
Definisjon
Montering og demontering av stillas og rullestillas er definert som arbeid i høyden.
Omfang
Prosedyren gjelder for alle ansatte som skal bygge stillas.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet. daglig leder er ansvarlig for at alle ansatte som bygger stillas er kvalifisert til oppdraget. Beskrivelse
Alle ansatte plikter å følge denne prosedyren ved bygging av stillas og rullestillas, og treffe de tiltak som er nødvendig for å beskytte seg selv, kolleger og 3.part.
Alle stillaser skal være av godkjent utførelse og være montert etter monteringsanvisning. Avvik fra monteringsanvisning må utføres av stillasmontør, ref. Forskrift om utførelse av arbeid §17-4
For selvstendig arbeid med montering, demontering og kontroll av stillas gjelder:
For stillas med øverste stillasgulv inntil to meter skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har opplæring i det aktuelle stillaset. Her stilles ingen timekrav.
For stillas med øverste stillasgulv fra to meter til fem meter skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse.
For stillas med øverste stillasgulv fra fem og inntil ni meter gjelder 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse.
For stillas med øverste stillasgulv fra ni meter gjelder 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring.
All opplæring skal være under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til bestemmelsen i kapittel 17 Arbeid i høyden er å anse som kvalifisert for stillas i den angitte type og høydekategori.
Opplæring skal dokumenteres.
Ved ferdigstillelse av stillas skal stillaset ha et varig og lett synlig skilt med opplysninger om eier, stillasbygger, arbeidsgiver og tillatte laster. I tillegg skal alle stillas skal være bygget etter krav i forskrift om utførelse av arbeid for rullestillas, § 17-2, § 17-3 og § 17-4.
Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de er beregnet for.
Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig adkomst. Anliggende stiger til bruk som adkomst skal sikres før bruk, uansett høyde.
Det skal gi tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer.
Navn:
60.024 Bygging av stillas og rullestillas Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Navn:
60.025 Solcelleanlegg i bolig Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Hensikt
Prosedyren skal sikre at alt arbeid utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende forskrifter.
Definisjon
Solcelle:
En solcelle omdanner solenergi direkte til elektrisk energi ved hjelp av fotovoltaisk effekt. Den elektriske energien kan brukes direkte i et elektrisk apparat, den kan lagres i batterier eller transporteres til forbrukerne via overføringsnettet.
Omfang
Relevante forskrifter:
Forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg - FSE Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg – FEL
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjoner for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr - FEK
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvaret for sikkerheten til de ansatte. Dette ansvaret kan ikke delegeres, men andre ansatte kan gis myndighet til eksempelvis å ivareta praktisk opplæring i prosedyrene.
daglig leder har plikt til å påse at innholdet i denne prosedyren er gjennomgått av hver enkelt ansatt og/eller innleid som skal utføre denne typen arbeid.
For hvert arbeid/prosjekt skal virksomheten utpeke en ansvarlig for arbeidet (AFA), personen skal oppfylle relevante krav i FEK.
Beskrivelse
Sørg for at HMS-rutinene er dekkende for det aktuelle solcelleanlegget, både med tanke på mulige hendelser og ergonomi. Vær klar over at ved bortfall av nettspenning vil fortsatt enkelte anleggsdeler være spenningssatt. For alle nye elektriske installasjoner, samt for endringer av eksisterende installasjoner, har eier krav på dokumentasjon som garanti for at myndighetskravene er oppfylt. Nelfo har utarbeidet en dokumentasjonspakke som dekker minimumskravet for dokumentasjon av et solcelleanlegg.
Pakken inneholder følgende dokumenter:
Samsvarserklæring (etter Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og NEK 400) Rapport fra risikovurdering
Rapport fra sluttkontroll Informasjon til brannvesenet Drift - og vedlikeholdsmanual Testrapport
Ved installasjon av solcelleanlegg skal teknisk veiledning – Solcelleanlegg og Nelfo Dokumentasjon for solcelleanlegg benyttes som underlag. Veilederen og dokumentasjonspakken kan lastes ned fra linker i denne prosedyren. (gratis for Nelfo medlemmer)
Henvisning
Forskrifter:
Navn:
60.025 Solcelleanlegg i bolig Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 29.12.2023 Revidert dato: 29.12.2023 Godkjent dato: 29.12.2023
Navn:
60.005 Arbeid med asbest Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 8.3.2024 Revidert dato: 8.3.2024 Godkjent dato: 8.3.2024
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er at alle ansatte følger bedriften sitt vedtatte og etablerte internkontrollsystem (HMS), og sikre forsvarlig ivaretagelse av ansatte ved mistanke om asbest.
Definisjon
Asbest er en fellesbetegnelse på en gruppe krystallinske silikatmineraler med fiberstruktur, som blant annet kan være kreftfremkallende.
Omfang
Prosedyren gjelder for alle ansatte i oppdraget.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar. daglig leder kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder er ansvarlig for at prosedyren er gjort kjent for prosjektleder og anleggsleder, som skal sette seg nøye inn i denne og gjøre den kjent for montørene.
Beskrivelse
Arbeidsgiver skal kartlegge hvordan og i hvilken grad arbeidstakerne kan bli eksponert for asbeststøv. På bakgrunn av kartleggingen skal arbeidsgiver vurdere risikoen for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Risikovurderingen skal oppdateres når nye opplysninger eller endringer i arbeidet tilsier det. Risikovurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter.
Som el. montør / prosjektleder / anleggsleder skal man vite hvordan man skal beskytte seg selv og andre mot innånding av asbeststøv. Det skal iverksettes sikringstiltak i henhold til forskrift når man skal jobbe med asbest.
Farlige områder I utgangspunktet bør oppdragsgiver kunne gi opplysning om hvorvidt asbestholdige materialer finnes på arbeidsstedet. Arbeidstilsynet er behjelpelig med å få eventuelle materialprøver analysert.
Henvisning
Generelt Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) §§ 4-1 – 4-17.
Navn:
60.001 Arbeid i kummer, trange rom og avløp Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er å sikre at de ansatte gis informasjon om nødvendige vernetiltak, slik at skader og ulykker ved arbeid i kummer, trange rom og avløp unngås.
Definisjon
Trange rom:
Arbeid i beholdere, kjeler, tanker, siloer, brønner, rørledninger og andre trange rom med liten luftveksling/oksygenfattige områder.
Avløpsanlegg:
Ved spesielle typer avløp, som for eksempel giftbad fra kjemisk og galvanoteknisk industri, må det tas særskilte forholdsregler.
Hydrogensulfid (H2S):
Hydrogensulfid er en fargeløs, giftig og brannfarlig gass ved romtemperatur, med en karakteristisk stikkende lukt av råtne egg.
Omfang
Prosedyren gjelder for alle ansatte.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder skal godkjenne og vedlikeholde beskrivelsen samt påse at den fungerer og er hensiktsmessig.
Beskrivelse
Oppdraget skal risikovurderes før oppstart.
Før det settes i gang arbeid i trange rom, plikter arbeidsgiveren å sørge for at faremomentene ved arbeidet blir risikovurdert og at nødvendige sikkerhetstiltak blir iverksatt.
Arbeidsgiver har plikt til å skaffe seg kunnskap om arten av avløp i det enkelte tilfelle, og ta de forholdsregler som beskrives i forskrift.
Tilførsel av frisk luft er særlig viktig ved arbeid på steder med stillestående vann og slamansamlinger, og der det er fare for lavt oksygeninnhold i luften.
I stillestående vann og i slamansamlinger kan blant annet gassen hydrogensulfid dannes. I høye konsentrasjoner vil gassen lamme luktesansen, slik at den ikke lenger kan luktes.
daglig leder eller stedfortreder skal foreta en risikovurdering om mulighetene for at hydrogensulfid kan være tilstede. Påbudt verneutstyr som alltid skal brukes, se sjekkliste 60.001 S01 Verneutstyr
Henvisning
Generelt
Arbeidstilsynet.
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Arbeidsplassforskriften.
Navn:
60.001 Arbeid i kummer, trange rom og avløp Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
60.003 Arbeid under tordenvær Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er å sikre de ansatte mot skader ved arbeid på anlegg ved tordenvær.
Definisjon
FSE:
Forskrift om arbeid i og drift av elektriske anlegg.
Ulykke:
Plutselig hendelse som forårsaker eller som kan forårsake skade på liv eller eiendom.
Nestenulykke:
Hendelse som ved en ren tilfeldighet ikke utviklet seg til en ulykke.
Snarest mulig:
På raskeste måte, uten opphold, vanligvis over telefon.
Omfang
Alle som skal jobbe på anlegget.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Avbrytelse av arbeid i tordenvær:
For å sikre personell mot skade av lyn-overspenninger skal det ikke utføres arbeid på luftledninger dersom det observeres tordenvær, fordi lyn-overspenninger kan forplante seg fra luftledningsanlegg og videre inn i tilknyttet anlegg.
Det skal vurderes om arbeid på anleggsdeler som er i umiddelbar tilknytning til ledningsanlegg må avbrytes dersom det er observert eller meldt tordenvær.
Benytt også værvarsling til hjelp.
Henvisning
Generelt FSE § 13
Navn:
60.004 Arbeid i rom etter brann Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
60.006 Arbeid med elektrisk verktøy Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er å forhindre skade eller uhell ved bruk av elektrisk verktøy.
Omfang
Hver gang elektrisk verktøy skal brukes.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende. Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.
Det skal foretas en risikovurdering før arbeidet startes.
Ved bruk av elektrisk verktøy, så bør alltid følgende forholdsregler følges for å redusere brannrisikoen, elektrisk støt og personlig skade.
Alt verktøy skal undersøkes for skade før det tas i bruk:
Kontroller at verneinnretninger er på plass og er sikre Kontroller skiver og blad for sprekker.
Kontroller elektriske kabler, koplinger, jording.
Det er avgjørende at jordingen i fleksible ledninger og tilhørende jordkoplinger på bærbart elektrisk verktøy testes regelmessig av en fagperson for å sikre at jordingen fungerer som den skal.
Når det er nødvendig skal arbeidsutstyr eller deler av slikt utstyr være stabilisert ved fastspenning eller lignende. Briller/ansiktsbeskyttelse, vernesko, hansker og hørselsvern skal alltid brukes.
Alt bærbart verktøy som er skadet, bør tas ut av bruk og merkes med “skal ikke brukes”. Verktøyet skal være rengjort etter bruk.
Skift ut slitte, sprukne eller skjevslitte skiver.
Skift ut alle slitte og/eller skadde skjøteledninger og koplinger. Bruk av tape på skadde skjøteledninger skal ikke forkomme. Følg instruksene i brukerhåndboken ved smøring og utskifting av tilbehør.
Henvisning
Sjekklister og tabeller
60.006 S01 Sjekkliste elektrisk verktøy
Navn:
60.010 Arbeid med fiberoptisk kabel Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
60.011 Arbeid nær elektromagnetiske felt Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
60.012 Bruk av instrumenter Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
60.013 Varme arbeider Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 7.5.2024
Hensikt
Hensikten med prosedyren er å gi ansatte informasjon om nødvendige rutiner og pålegg ved sveising, lodding og varmskjæring.
Definisjon
Med varme arbeider forstås arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen ild, varmluft, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr.
Omfang
Gjelder alle i forbindelse med varme arbeider.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
daglig leder må påse at de som utfører varmearbeider har godkjent opplæring hvis dette er et krav i forhold til arbeidets art/hovedentreprenør.
Beskrivelse
Personer som benytter maskiner og utstyr i henhold til definisjonen av varme arbeider utenom faste, spesielt tilrettelagte og brannsikre arbeidsplasser, skal ha gyldig sertifikat fra Norsk brannvernforening eller samarbeidende organisasjon i øvrige nordiske land for den type arbeid som skal utføres.
Sertifikatet gjelder for 5 år.
Arbeidsplassen skal være ryddig, og lett antennelige gjenstander fjernet før arbeidene starter. All brennbart materiale på og i nærheten skal være fjernet eller beskyttet.
Brennbare bygningsdeler skal være kontrollert og beskyttet.
Ved faste innredninger / bygningsmasse som ikke lar seg fjerne, skal disse avskjermes fra arbeidsplassen med brannhindrende presenning e.l.
Åpninger i gulv, vegger og tak skal være tettet.
Ved tvil om at antennelse kan skje ved bruk av åpen flamme eller elektrisk pinnesveis, skal arbeidene utføres med Tig sveiseutstyr. (dekkgass sveis uten gnist eller glødeskall).
Gass. Viktigste faremomenter:
Fare for brannskader eller brann.
Ikke rett flammen mot deg selv, andre eller noe brennbart.
Husk at det du har varmet opp er varmt lenge, - etter avsluttet oppvarming. Fare for gasslekkasje, brann og eksplosjon.
Husk alltid å skru av gassen etter bruk, både på brenneren og på uttaket.
Ved brann på arbeidsplassen er det handlingen på stedet (graden av uaktsomhet i forhold til lovverket) som avgjør om forsikringsselskapet vil kreve erstatningsmessig avkortning, og ikke om arbeideren har sertifikat for varmearbeider
Henvisning
Sjekklister og tabeller
Navn:
60.013 Varme arbeider Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 7.5.2024
Navn: 60.027 Bruk av diisocyanater og diisocyanat-holdige
blandinger
Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Godkjent av: Eirik Remo Remo
Utarbeidet dato:
18.3.2024 Revidert dato:
18.3.2024 Godkjent dato:
12.12.202
4
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er at brukere av diicocyanater og diisocyanater-holdige blandinger har opplæring og godkjenning for bruk av dette
Definisjon
Diisocyanater brukes i flere tetningsmaterialer og midler for overflatebehandling. Noen eksempler er byggeskum, lim, maling, lakk og tetningsmasser.
Diisocyanater er molekyler som inneholder to isocyanatgrupper. Eksempler er:
TDI (Toluen diisocyanat)
HDI (Heksan-1,6-diisocyanat, Heksametylen diisocyanat) MDI (Metandifenyl diisocyanat)
HMDI (Hydrogenert MDI)
NDI (1,5-Naftalen diisocyanat) IPDI (Isoforon diisocyanat)
m-TMXDI (Tetrametyl xylen diisocyanat).
Omfang
Gjelder daglig leder, de som overvåker arbeidet og alle ansatte som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger i arbeid uansett omfang, må ha fullført opplæring.
Inneholder produktet under 0,1% diisocyanater i stoffblanding gjelder ikke krav til opplæring.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvaret. Dette ansvaret kan ikke delegeres.
Arbeidsgiver er ansvarlig for å legge til rette for nødvendig opplæring, og at alle arbeidstakere som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger har godkjente resultater.
Beskrivelse
Brukere av diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger i arbeid skal, fra 24. august 2023, ha fullført opplæring i sikker bruk med godkjente resultater.
Opplæringen må kunne dokumenteres. Dokumentasjon av godkjente resultater skal beskrive:
hvem som har gjennomgått opplæringen
hvem som har gitt opplæringen, og hvilken kompetanse vedkommende har hvilke temaer som er gjennomgått
varighet på opplæringen
bekreftelse på at den som har fått opplæringen har oppnådd godkjente resultater hvordan opplæringen er gitt (for eksempel som fysisk samling eller webinar) dato og sted for opplæringen
Dokumentasjon på opplæring finnes i kompetansedatabasen i Nelfo Integrator. Opplæringen gjelder for 5 år av gangen.
Navn:
70.004 Meldingsrutiner til det offentlige Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Hensikt
Hensikten med denne prosedyren er at alle ansatte i bedriften følger bedriften sitt vedtatte og etablerte internkontrollsystem (HMS) og bedriften sitt system for kvalitetssikring.
Prosedyren skal sikre at skader og nestenulykker bli registrert og meldingsrutiner blir fulgt, da det offentlige har lagt føringer for meldinger av yrkesskader og yrkessykdom som skal følges.
bedriften er pålagt og melde alle ulykker, feil og mangler til DSB.
Intern er det også viktig med tanke på læringseffekten av registrering av denne type hendelser. Prosedyren skal sikre at skader og nestenulykker bli registrert og meldingsrutiner blir fulgt, da det offentlige har lagt føringer for meldinger av yrkesskader og yrkessykdom som skal følges. Den skal også sikre at melding om arbeid sendes til sentral tilsynsmyndighet eller den de bemyndiger i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 14.
Definisjon
DSB:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
DLE:
Det lokale elektrisitetstilsyn
FSE:
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg
FEK:
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
FEL:
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg.
IK-system:
Virksomhetens internkontrollsystem.
Alvorlig skade:
Som alvorlig skade i lovens forstand regnes all skade som medfører varige eller lengre tids arbeidsudyktighet.
Yrkesskade:
Er definert som en skade eller en sykdom som er forårsaket av arbeidsulykke. Skaden må være påført under arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.
Yrkessykdom:
Er definert som en sykdom som helt eller hovedsakelig er framkalt av faktorer i arbeidsmiljøet. Årsakssammenhengen må kunne dokumenteres.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Navn:
70.004 Meldingsrutiner til det offentlige Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Meldingspliktig arbeid til nettselskapet bedriften sender melding om arbeid til sentral tilsynsmyndighet eller den de bemyndiger i henhold til forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 14. For mindre endringer kreves det ikke melding. Meldingen skal minst inneholde:
eiers/byggherres navn og adresse samt adressen for anlegget, forventet effektforbruk,
bruksområde for anlegget, navn på installatør,
grensesnitt mellom utførende ved eventuelle delte entrepriser og antatt tidspunkt for ferdigstillelse.
Unntatt fra melding er følgende anlegg, såfremt de ikke er plassert i eksplosjonsfarlig område:
Anlegg med nominell spenning ikke høyere enn 50 V vekselspenning og 120 V likespenning. Anlegg i campingvogner, campingbiler o.l.
Strømaggregater med ytelser høyst 10 kVA.
Det er gitt anledning til å utelate meldinger av mindre endringer og nyinstallasjoner. Mindre endringer og nyinstallasjoner er av DSB definert som installasjoner som ikke berører vern mot overbelastning og/eller kortslutning, samt enkle serviceoppdrag som ikke medfører stor risiko. DSB/DLE kan kreve melding om all type arbeid. Vurderingen av hvilke anlegg som skal meldes, gjøres av faglig ansvarlig.
bedriften melder alle strømulykker og ulykker/uhell ved elektriske anlegg til DSB i henhold til FSE § 8. bedriften følger nettselskapets rutiner og systemer for meldingspliktig arbeid.
Link til aktuelt nettselskap er opprettet under lenker i denne prosedyren.
DSB - Rapport om elulykke med personskade:
Hvis det har oppstått en ulykke som resulterer i personskader som følge av strømgjennomgang eller lysbue, skal dette meldes via DSBs elektroniske skjema «Elulykke med personskade», slik at de nødvendige tiltak kan treffes for å sikre at informasjon som kan ha betydning for å klarlegge årsaken, ikke blir ødelagt eller fjernet. Alvorlige ulykker skal i tillegg meldes pr. telefon.
DSB - Melding av ulykker/uhell : Personskader eller skader på anlegg eller eiendom som er forårsaket av elektrisitet, skal i hvert enkelt tilfelle meldes snarest mulig til sentral tilsynsmyndighet.
Melding til Arbeidstilsynet:
bedriften melder alle tilfeller av arbeidsulykke som medfører alvorlig skade eller dødsfall til Arbeidstilsynet.
Legen har plikt til å melde yrkessykdommer til Arbeidstilsynet. Videre ønsker Arbeidstilsynet melding om skader, men disse er ikke meldingspliktige og kan kun meldes med pasientens tillatelse.
bedriften varsler politiet dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet som følge av en arbeidsulykke.
Melding til politiet:
Legen skal melde dødsfall som følge av en arbeidsulykke til politiet, melding om unaturlig dødsfall.
Melding til NAV:
bedriften melder påført skade eller sykdom til NAV dersom yrkesskadestønad er aktuelt. Arbeidstaker som har krav på yrkesskadestønad, må selv snarest fremsette krav om dette til NAV.
Navn:
70.004 Meldingsrutiner til det offentlige Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 9.12.2021 Revidert dato: 12.12.2024 Godkjent dato: 18.9.2022
Legen kan melde yrkessykdom til NAV hvis pasienten ønsker det, kopi av melding til Arbeidstilsynet. En slik melding til NAV gjelder bare hvis sykdommen faller inn under folketrygdens definisjon av yrkessykdom.
Melding/krav sendes til bedriften sitt forsikringsselskap:
bedriften har tegnet yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte.
Skadet arbeidstaker eller etterlatte kan rette krav til bedriften sitt forsikringsselskap, kravet bør framsettes snarest mulig pga kort foreldelsesfrist.
Helsepersonell skal videre melde fra til politiet om informasjon de har fått hvis dette kan avverge alvorlig skade på person eller eiendom (for eksempel at flere kan forulykke på samme arbeidsplass).
Arbeidsgiver skal straks varsle politiet dersom en arbeidstaker omkommer eller blir alvorlig skadet som følge av en arbeidsulykke.
Melding til NAV: Legen kan melde yrkessykdom til NAV hvis pasienten ønsker det (kopi av melding til Arbeidstilsynet). En slik melding til NAV gjelder bare hvis sykdommen faller inn under folketrygdens snevrere definisjon av yrkessykdom.
Arbeidsgiver skal melde påført skade eller sykdom til NAV dersom yrkesskadestønad er aktuelt. Arbeidstaker som har krav på yrkesskadestønad, må selv snarest fremsette krav om dette til NAV. Melding/krav til arbeidsgivers forsikringsselskap: Alle arbeidsgivere
Skal ha tegnet yrkesskadeforsikring for sine ansatte.
Skadet arbeidstaker eller etterlatte kan rette krav til arbeidsgivers forsikringsselskap. Kravet bør framsettes snarest mulig pga kort foreldelsesfrist.
Henvisning
Generelt
10.002 DSB - Registrering og oppdatering av opplysninger
10.005 Nkom. Autorisasjon og oppdatering av opplysninger
10.008 Varsling
20.10 Oppfølging av sykemeldte
50.004 Krisehåndtering, alvorlig hendelse
50.006 Ulykke og nestenulykke.
Navn:
70.001 5 Sikre dokumentasjon Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Navn:
70.002 Ekomnett Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Prosedyren skal sikre at elektronisk kommunikasjonsnett (ekomnett) installeres og vedlikeholdes med tilfredsstillende kvalitet og i henhold til gjeldende forskrifter.
Definisjon
Elektronisk kommunikasjon:
Kommunikasjon ved bruk av et elektronisk kommunikasjonsnett.
Elektronisk kommunikasjonsnett:
System for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel der radioutstyr, svitsjer, annet koblings- og dirigeringsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner inngår, herunder nettverkselementer som ikke er aktive.
Nkom:
Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet.
Omfang
Prosedyren omfatter alle installasjoner og vedlikehold av elektroniske kommunikasjonsnett. Nkom krever en godkjenning/autorisasjon for installasjon av ekomnett.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
bedriften er ansvarlig for at arbeid blir utført på en faglig forsvarlig måte og i samsvar med gjeldende installasjonsbestemmelser. Kravet anses oppfylt dersom spesifikasjonene i relevante standarder følges. Kravene i den til enhver tid gjeldende forskrift om elsikkerhet i ekomnett skal følges.
Fagpersonellet skal ha tilstrekkelig kunnskap om nett og utstyr som installeres eller vedlikeholdes og om elektriske og funksjonelle spesifikasjoner for det tekniske grensesnittet mot andre nett og brukerutstyr.
Personellets kompetanse for de oppgaver som utføres skal kunne dokumenteres, for eksempel dokumentasjon av utdanning, fagbrev, sertifikater, kurs osv.
Autorisert virksomhet som prosjekterer privat eller offentlig nett, skal kunne dokumentere kompetanse på prosjektering av de tekniske løsninger som nyttes for de aktuelle nett med de tjenester som nettet skal nyttes til.
Autorisert virksomhet er ansvarlig for at anvisninger som nett- eller utstyrsleverandør gir, blir fulgt ved installasjon og vedlikehold, at nødvendig teknisk utrustning og verktøy nyttes i arbeidet, at forskrifter følges og at øvrig dokumentasjon er tilgjengelig.
Nkoms autorisasjon, Ekomnettinstallatør dekker alle områdene. Selskaper som har tele, radio eller kabel-TV autorisasjon fra før 31.12.2011 kan beholde disse så lenge organisasjonsnummer ikke endres og kvalifisert person er i firma.
Navn:
70.003 Samsvarserklæring Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Prosedyren skal sikre at kunden får en skriftlig garanti om at installasjonen er prøvd og kontrollert for å sikre at denne tilfredsstiller forskriftenes krav.
Definisjon
Samsvarserklæring:
Dokumentasjon som viser at et elektrisk anlegg er utført i samsvar med forskriftenes krav.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Hvem kan skrive under erklæring om samsvar:
Underskriften forplikter virksomheten, og det er faglig ansvarlig som avgjør hvem i bedriften som har fullmakt til å undertegne denne erklæringen. Navnet på vedkommende person(er) skal fremgå av virksomhetens internkontrollsystem og dokumenteres ved fullmakt.
Hvem skal ha erklæringen:
Erklæringen, sammen med nødvendig dokumentasjon, skal overleveres/sendes til eier/kunde før installasjonen tas i bruk eller etter hver endring.
Det er ikke intensjonen at det skal sendes en kopi av erklæring om samsvar med tilhørende dokumentasjon til myndighetene. De enkelte myndighetene kan imidlertid be om det i hvert enkelt tilfelle.
Oppbevaring:
Kunden er pålagt å oppbevare samsvarserklæringen med nødvendig dokumentasjon i hele installasjonens levetid. Installasjonsvirksomheten skal minimum oppbevare en kopi i samsvarserklæringen i 5 år, for maritime installasjoner 10 år.
Henvisning
Generelt
FEL § 12
Navn:
70.006 Elkontroll i bolig og næringsmarkedet Revisjon: 1 Status: Godkjent
Utarbeidet av: Eirik Remo Revidert av: Eirik Remo Godkjent av: Eirik Remo
Utarbeidet dato: 18.3.2024 Revidert dato: 18.3.2024 Godkjent dato: 12.12.2024
Hensikt
Prosedyren skal ivareta at 3. parts kontroll blir gjennomført på en kvalitetsmessig og hensiktsmessig måte samt sikre at bedriften benytter kompetent personell til kontrollaktiviteter iht. NEK 405-2 og -3
Ansvar
faglig ansvarlig er ansvarlig for at elkontrollen gjennomføres etter gjeldene regler. Montør er ansvarlig for den praktiske gjennomføring.
Beskrivelse
Ved gjennomføring av 3. parts kontroll har foretaket sørget for at følgende krav er oppfylt:
Foretaket skal ha en faglig ansvarlig som tilfredsstiller myndighetenes krav Foretaket skal kun benytte kompetent og kvalifisert personell til kontrollaktiviteter Foretaket skal ivareta habilitet
Foretaket skal ha beskrivelse av organisasjonen med faglige ansvarliges ansvarsområder samt kompetente og kvalifiserte i foretaket
Egenerklæring om HMS i virksomheten skal dokumenteres Foretaket skal ha avviksrutiner
Foretaket skal ha en kompetanseplan og oversikt over oppdatering av kompetanse Foretaket skal ha rutiner for planlegging og utførelse av oppdrag
Foretaket skal ha arkivsystem
Foretaket skal oppbevare kontrollrapport og dokumentasjon i minst 5 år
Foretaket skal ha ansvarsforsikring *Dersom foretaket velger å sertifisere utførende iht. NEK 405-3 og/eller -1 samt sertifisere virksomheten iht. NEK 405-4 skal det ved årsskifte oversende rapport til sertifiseringsorganet iht. NEK 405 serien (-1 til -4)
Dersom man ønsker sertifikat må man gi beskjed til sertifiseringsorganet senest 12 mnd. etter avlagt eksamen
IKK InternKontroll Kunde er, sammen med appen «IKK touch», er verktøy til å gjennomføre periodisk kontroll, verifikasjon av anlegg. Resultat av utførte kontroller er kundens eiendom.
Henvisning
Generelt
IKK InternKontroll Kunde i Nelfo Integrator FEK
NEK 405 serien
Bedriftens organisasjonskart Egenerklæring HMS Avviksrutiner Kompetanseplan
Hensikt
Prosedyren skal sikre at det foretas en risikoanalyse før arbeidet starter.
Definisjon
Med risiko menes sannsynligheten for og konsekvensen av at noe uønsket skal hende eller utvikle seg.
Ansvar
daglig leder har det overordnede ansvar og kan ikke delegere ansvar, kun myndighet.
Beskrivelse
Risikoanalyse: Det skal gjennomføres en risikoanalyse for å vurdere om eksisterende tiltak er gode nok eller om man må iverksette og gjennomføre nye tiltak for å redusere risikoen.
Omfanget av en kartlegging vil variere med størrelsen på arbeidsplassen og hva slags arbeid som utføres.
Risikoplanlegging, generelle regler:
Prestasjonslønnssystemer (akkord etc.) skal ikke benyttes i arbeid hvor dette kan ha vesentlig betydning for sikkerheten. Dersom det i bedriften skal utføres arbeidsoppgaver som kan innebære særlig fare for liv og helse, skal det utferdiges en egen arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetsforanstaltninger som skal iakttas, herunder om særlig instruksjon og tilsyn.
Det skal vurderes:
Hva kan gå galt?
Hva kan vi gjøre for å hindre dette?
Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene dersom det skjer?
Når arbeidet er av en slik art at det kan være fare for katastrofe eller katastrofeliknende ulykker, skal det utarbeides planer for førstehjelp, rømningsveier og redningstiltak, registrering av hvilke arbeidstakere som oppholder seg på arbeidsstedet m.v.
Arbeidstakere skal gjøres kjent med forskrifter og sikkerhetsregler m.v. på vedkommende område. Når det ikke på annen måte kan tas forholdsregler for å oppnå tilfredsstillende vern om liv og helse, skal hensiktsmessig personlig verneutstyr stilles til arbeidstakerens rådighet.
Arbeidstakerne skal gis opplæring i bruken av utstyret og, om det er påkrevd, påbys å bruke det.
*Oppbevaring: * Skjemaet for grovanalyse skal oppbevares sammen med skjemaet for sikker jobbanalyse.
Dersom dette gjelder arbeider på bygg, bør de oppbevares sammen med byggesaksdokumentene. Forøvrig bør de oppbevares i 2-3 år. Dette for å kunne dokumentere overfor tilsynsmyndigheter at risikovurdering utføres.
Henvisning
Generelt
FEL § 16
Arbeidstilsynet Internkontrollforskriften
Sjekklister og tabeller