NEK 400:2022 – Støttedokumenter

Publisert 04.08.2025

Persona

Selgende tekst

Struktur

01_Introduksjon til kurset

+ (Intro)

Velkommen til dette kurset om NEK 400:2022!

I dette kurset skal vi lære deg om nyheter og endringer som har kommet i NEK 400. Standarden har bltit revidert hvert fjerde år siden 1998, og 2022 blir med det den syvende utgaven.

Ja, nå heter det standard, forresten, og ikke norm, som du kanskje er vant til å kalle dokumentet.

Mitt navn er Gjermund Hovde og sammen med meg i dette kurset kommer du også til å møte min kollega Jon-Steinar Sjøvik Hanstad.

Vi jobber begge i Nelfo og deltar aktivt i standardisering innen elektro, blant annet da med utarbeidelse av nettopp NEK 400.

Hvis du har mulighet til å ha standarden foran deg gjennom kurset, så vil nok det være en fordel.

Vi har valgt å bygge opp innholdet slik at vi går gjennom de generelle endringene først, også finner du egne leksjoner som utdyper de større og viktigste endringene.

I løpet av kurset kommer vi med få konkrete referanser til sidetall eller punkter, men vi har bygd opp rekkefølgen slik at du kan følge innholdet i den enkelte del.

+(Outro)

Det var litt om innholdet og strukturen i kurset. Neste leksjon er kanskje kjent stoff, men jeg anbefaler deg å se den likevel. Det jeg forteller om der er hvordan NEK 400 blir til og du skal få en forståelse av hvordan de ulike delene henger sammen. Vi ses!

02_Om NEK 400

Hei igjen! Før vi setter ordentlig i gang med alt som er nytt, tenker jeg det er greit å se litt på bakgrunnen for NEK 400 og hvordan de ulike delene i standarden hører sammen. Så la oss sette i gang.

Elektrobransjen er en av de mer lovregulerte bransjene, og årsaken til det er at vi leverer en potensielt farlig vare. Strøm kan skade mennesker og dyr, og strøm kan ved feil bruk eller feil i installasjonen føre til brann og ødeleggelser med enorme konsekvenser.

I praksis kan vi dele inn regelverket i tre hovedområder:

Nummer 1 – Du som jobber med strøm skal ha korrekt kompetanse . Nummer 2 – Du som jobber med strøm skal ikke skade deg eller dø på jobb . Nummer 3 – Den installasjonen du leverer skal være sikker å bruke. Både ved normal bruk og dersom det oppstår en feil.

Ser du på regelverkspyramiden, så er lover og forskrifter noe vi MÅ forholde oss til, det kommer vi ikke utenom.

Selv om det i forskriftene står at valg av metode og utførelse er åpent så lenge sikkerhetsnivået er oppfylt, så betyr det i praksis at vi normalt følger de standardene som omfatter de ulike kravene.

For forskrift om elektriske lavspenningsanlegg er dette mer konkret standarden NEK 400 som omhandler elektriske bygningsinstallasjoner. Forskriften henviser også til NEK 400 i veiledningen til paragraf 10.

Ved å følge NEK 400 skal du med andre ord kunne oppfylle forskriftens formål som er å oppnå forsvarlig elsikkerhet ved prosjektering, utførelse, endringer og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg og ved bruk av elektrisk utstyr tilkoblet slike anlegg.

Legg merke til at forskriften gjelder for alle ledd fra prosjektering via utførelse og også ved vedlikehold.

Ser vi nærmere på NEK 400 så er det i første omgang en standard utgitt av Norsk Elektroteknisk Komite.

NEK består av en administrasjon og tilhørende normkomiteer for ulike fagområder.

Ett av områdene er elektriske lavspenningsinstallasjoner, som ivaretas av normkomité 64. Komiteen består av frivillige eksperter fra bransjen med en bredt sammensatt bakgrunn og erfaring.

Standardisering innen elektro fungerer slik at det er en internasjonal organisasjon (IEC), en europeisk organisasjon (CENELEC). Og for vårt tilfelle i Norge – NEK, som har ansvaret for norsk standardisering innen el- og ekom.

Enkelt forklart er reglene for standardisering slik at medlemslandene er pliktige til å innføre de europeiske og internasjonale standardene dersom de finnes. Dersom det ikke finnes standarder så kan det enkelte land utarbeide nasjonale standarder. Et eksempel på en utelukkende nasjonal standard er NEK 600 som omhandler el og ekom i vegtrafikksystemer. Innholdet i NEK 400 derimot finnes i IEC og CENELEC, men heter da IEC 60364 og CENELEC HD 60364.

Det nk64 gjør er å bidra i utarbeidelsen av den internasjonale og europeiske utgaven.

Videre oversettes innholdet til norsk, og det gjøres nødvendige nasjonale tilpasninger hvis sikkerhetshensyn tilsier at det er nødvendig. De nasjonale tilpasningene er markert på denne måten i margen.

Del 1 til 7 i NEK 400 er oversettelsen av 60364.

Som følge av hvordan vi utfører bygningskonstruksjoner i Norge, samt hvordan vi forbruker elektrisk energi, så har det også vært nødvendig å utarbeide en del 8 i NEK 400.

Innholdet i Del 8 finnes ikke i 60364-serien og består utelukkende av nasjonale krav. Det betyr ikke på noen måte at det er valgfritt å bruke del 8.

Nå i 2022 har også del 8 blitt utvidet med to kapitler som vi kommer tilbake til senere i kurset. Kapittelinndelingen i NEK 400 kan oppsummeres slik:

Del 2 Terminologi og definisjoner

Del 3 Generelle forhold

Del 4 Beskyttelse for sikkerhet

Del 5 Valg og montasje av utstyr

Del 6 Verifikasjon

Del 7 Krav til spesielle installasjoner

Del 8 Krav til andre spesielle installasjoner

Det er viktig at du ser de ulike delene i sammenheng.

[Gjermund freestyler litt her]

Del 1 til og med 6 er såkalt «generelle» og gjelder i alle installasjoner. Del 7 utdyper, fjerner eller stiller tilleggskrav i spesielle installasjoner.

Del 8 gjør mye av det samme som del 7, men del 8 er som du nå husker utelukkende nasjonale tilpasninger.

Det var kanskje greit med en liten oppdatering av hvordan standarden henger sammen? Selv om det er nk64 som utarbeider NEK 400, så er også mye av innholdet ute til offentlig høring før endelig ferdigstillelse.

I neste leksjon møter du Jon-Steinar, der han tar deg gjennom høringsprosessen og hvilke overgangsregler som gjelder mellom 2018- og 2022-utgaven.

03_Høringsprosessen og overgangsregler

Nå som du er litt kjent med hva NEK 400 er og du kjenner til innholdet i de ulike delene, skal jeg fortelle mer om hvordan hver versjon blir til.

Standardiseringsarbeidet pågår løpende, men den publiserte utgaven av NEK 400 oppdateres med en syklus på 4 år. nk 64 kommenterer utgavene som kommer via IEC og CENELEC og bearbeider disse inn i NEK 400 når de er klare. Ny versjon har normalt blitt lansert på Eliaden – hvilket den også ble i 2022. De delene som er nye, nasjonale eller de som har vesentlig store endringer blir også lagt ut til offentlig høring. I forkant har hver del blitt gjennomarbeidet av nk64. Først i en eller flere arbeidsgrupper, så som en total og endelig behandling av hele komiteen.

I høringsprosessen har alle tilgang til dokumentene og hver enkelt – også du – kan gi innspill på innholdet. Etter høringsfristen blir alle tilbakemeldinger behandlet av en arbeidsgruppe i nk64. De sakene som trengs nærmere diskusjon blir tatt opp i mindre grupper, eller noen ganger også i hele komiteen. De endelige kommentarene til hvert innspill blir også offentliggjort i ettertid.

Nå som alle kommentarer er behandlet så nærmer dokumentet seg ferdig. I forkant av endelig trykk blir hver del komitébehandlet og godkjent. Alle endringer blir så informert om til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, som også har to representanter deltakende i komiteen. DSB forvalter som kjent El-tilsynsloven og forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Dermed er det også DSB som har det overordnede ansvaret for elsikkerhet i Norge.

Når innholdet i revidert NEK 400 er akseptert, så utarbeider DSB en bekreftelse på at innholdet i standarden ivaretar elsikkerhetsnivået gitt i lov og forskrift. Videre setter DSB en ramme for overgangsregler mellom eksisterende og ny standard.

Som tidligere er reglende som følger:

- NEK 400:2022 gjelder fra og med 1. juli

- NEK 400:2018 kan benyttes til prosjektering ut 2022

- Installasjoner prosjektert i henhold til NEK 400:2018 må utføres og ferdigstilles innen utgangen av 2023

Er det noe du savner eller ønsker å endre i NEK 400? Normkomiteen og høringsprosessen er åpen for alle – så her er det bare å bidra. Bli med videre, så skal vi se nærmere på de generelle endringene i 2022.

04_Generelle endringer

Hei! Har du meldt deg inn i en normkomité ennå? I denne leksjonen møter du både meg og Jon- Steinar og vi skal gå gjennom de generelle endringene i del 1 til 3, samt 7 og 8.

For del 1 er det gjort noen presiseringer og takstendringer i omfanget og selve hensikten med standarden. Blant annet er det presisert at NEK 400 også gjelder for lavspennings distribusjonsnett.

Tidligere har del 1 inneholdt et avsnitt om grunnleggende prinsipper, som omtaler sikkerhetstiltak – altså hva som skal beskyttes, utfyllende om prosjektering og valg av utstyr. Selv om du ikke finner dette i del 1 i 2022, så er det heldigvis ikke fjernet. Det er bare flyttet til del 3, noe som også gjør innholdet litt sterkere siden Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg henviser til NEK 400 del 2 til 8.

Del 2 har også tidligere omhandlet definisjoner – noe del 2 fortsatt gjør. Det nye er at det nå kun er i del 2 du finner definisjoner. Tidligere har viktige definisjoner vært gjentatt i starten av hvert delkapittel, men nå finner du definisjonene kun i del 2.

Ikke glem definisjonene av den grunn! Selv opplever jeg ofte at vi har faglige diskusjoner der vi virker totalt uenige, men så har vi bare ulik forståelse av essensielle ord og begreper. Med felles oppfatning og forståelse av definisjonene unngår vi flere av disse uklarhetene.

Del 3 har som tidligere fått ekstra innhold ved at grunnleggende prinsipper er flyttet fra del 1 til del 3. Ser vi nærmere på selve innholdet i teksten har også den fått noen oppdateringer og presiseringer.

Blant hovedendringene finner du presisert krav til at sikkerhet skal ivaretas i alle driftssituasjoner og at beskyttelsesutstyr skal fungere også der strømmen flyter i flere retninger, eksempelvis ved lokal produksjon. Ved etablering av et nytt IT-nett bør det vurderes tiltak som gjør en ombygging til TN enklest mulig. Eventuell oppgradering fra dagens IT-nett har vært diskutert i en årrekke og ikke fått noen endelig konklusjon.

Det er uansett en sterk anbefaling om at alle nye trafokretser skal etableres som TN. Dessverre etableres det allikevel nye IT-installasjoner enkelte steder, selv uten at det er spesielle behov for det.

Videre finner du også krav til at det også må tas høyde for energieffektivitet, lokal produksjon og lagring, samt cybersikkerhet og eventuelt nødvendigheten av kontinuerlig strømforsyning.

I dagens samfunn er det ikke kun medisinske områder som er kritisk, men mer og mer av næringslivet og øvrig infrastruktur er i mer eller mindre grad avhengig av strømforsyning for å kunne opprettholde sitt formål og drift.

Når det gjelder verifikasjon har innholdet i del 3 blitt litt mer presisert.

- Verifikasjon skal utføres av personer med korrekt kompetanse og egnet materiell

- Den som prosjekterer skal gi en anbefaling om når første periodiske verifikasjon bør finne sted

- Sterk anbefaling om å gjennomføre periodisk verifikasjon mer hyppig og spesielt som følge av at bruksmønster og driftsforhold endres over tid

Vi skal snakke mer om verifikasjon når vi kommer til del 6.

Nk64 har som du kanskje vet en egen faq der komiteen besvarer spørsmål rundt forståelse og praktisering av innholdet.

Der hvor saken er litt mer omfattende og krever utgreiing så utgis det tolkninger. Jeg opplever at tolkningene ikke er like kjent, men nå vet du om det og du finner alt på nek400.no. En mye omdiskutert tolkning har vært nummer 11, som omhandler Tilknytning av parallelle strømforsyningsenheter og nøytralleder. Det praktiske innholdet i tolkningen er nå også en del av NEK 400:2020 og del 3. Her finner du også et punkt som i mer detalj presiserer krav til UPS i TN-systemer og direkte forankring av nøytralleder.

Vær oppmerksom på at tolkning 11 hadde en figur som presiserte at PEN-leder ikke skal splittes slik at det kan bli brudd mellom N-leder i hovedfordelingen og PEN-splitten. Dette er spesielt viktig der hvor det installeres en lokal strømforsyningsenhet som vil miste forankringen til systemjord ved eventuelt brudd i det nevnte punktet. Selv om det ikke er en lokal strømforsyningsenhet plassert i installasjonen i dag må vi anta at alle installasjoner en dag i fremtiden kan få det, og det er i så måte like greit å legge til rette for dette med en gang.

Klassifisering av automatisk forsyning er for øvrig flyttet til del 5-56, hvor det har blitt innført bokstavkoder for de ulike klassene.

Jon-Steinar fra her

Del 7 og 8 i NEK 400 omfatter spesielle områder og nasjonale krav, og det er gjort en del endringer og noen delkapitler er også fjernet.

Jeg starter med de som er fjernet. Kapittel 714 som omhandlet utendørs belysningsanlegg er tatt ut. De generelle kravene i NEK 400 del 1-6 dekker opp innholdet i denne delstandarden, slik at den er overflødig.

Delstandard 740 som omhandlet midlertidige installasjoner for sirkus, markeder og tivoli er slått sammen med 711, som omhandler midlertidige installasjoner for utstillinger og underholdningsformål. Dette kapittelet het tidligere utstillinger fremvisninger og boder.

Delstandard 820 for havbruksanlegg er også fjernet da komiteen mener at kravene er dekket opp av de generelle delene av NEK 400:2022.

NEK 400 701 som gjelder for baderom, eller områder som inneholder badekar og/eller dusj, har fått en del presiseringer av soner, samt et utvidet omfang av hva som ansees som et baderom innenfor denne standarden. Alle skisser har fått farger.

I 705, som omhandler landbruk, er det kommet inn en rekke tekniske krav på bakgrunn av innspill fra Nelfo. Vi har spilt inn alle de tekniske kravene som er gitt i den tekniske spesifikasjonen for landbruk, slik at disse er harmonisert. Vi håper at dette vil føre til enda høyere kvalitet og elsikkerhet på installasjonene.

Kapittel 712 som omhandler solcelleanlegg har hatt en grundig revisjon av komiteen. Det er tydeliggjort krav til hvor DC kabler kan legges i en bygning, samt krav til beskyttelse mot brann ved bruk av enkelte typer utstyr.

Kapittel 722 som omhandler lading av elektriske kjøretøy har fått en del tydeliggjøring og presisering, som vi tror vil hjelpe installatørene ved valg og montasje av utstyr i elbil ladeanlegg. Spesielt har det vært fokus på valg av vern for overstrømsbeskyttelse.

Kapittel 806 som omfatter batterier har vært en nasjonal standard som har vært tuftet på bly/syre teknologi og i liten grad har hensyntatt de spesielle forholdene ved bruk av Li ion batterier. Alt innholdet i 806 er fjernet, og det er lagt inn en henvisning til NEK 485 og NEK 486 for prosjektering av batteriinstallasjoner. Dette er standarder som gir detaljerte føringer og sikkerhetskrav for denne typen installasjoner.

Kapittel 823 for boliginstallasjoner har fått noen tekniske endringer. Det er innført krav til uttak der det planlegges å montere ekom uttak. Veiledninger for komfyrvakt er fjernet og det er lagt inn en presisering på at kravene til koordinering av ledere og vern for tverrsnitt til og med firekvadrat gjelder PVC isolasjon.

Det er også lagt inn føringer for bruk av USB-uttak for lading av elektronisk utstyr.

Kapittel 824 er helt nytt og innholdet skal ivareta de elektrotekniske forholdene ved et ladeklart byggverk. Kravene til ladeklare bygg er gitt av DiBK og gir ingen føringer for den elektriske installasjonen. Delstandard 824 skal gi et godt grunnlag for å prosjektere ladeklare bygg. Det ligger også ved et informativt tillegg som gir mer detaljer for prosjekteringen.

Kapittel 825 gjelder for forsyning til elbåter. I denne sammenheng båter opptil 15 meter. Det er kun ett omfang som foreligger i 22 utgaven av standarden, og delstandarden er under utarbeidelse.

Det var altså litt om de generelle endringene fra del 1 til 3 og hovedendringene i del 7 og 8.

I de kommende leksjonene skal vi ta for oss mer konkret den enkelte del, og vi starter med del

Vi sees!

05_Del 4 – beskyttelse for sikkerhet

Nå som du har blitt kjent med de mer generelle endringene, så er det på tide å se nærmere på de litt større og mer utslagsgivende endringene. I denne leksjonen skal jeg ta deg gjennom hele del 4, der jeg følger del for del. Som vil si at vi starter med beskyttelse mot elektrisk sjokk, så blir det beskyttelse mot termiske virkninger, videre til beskyttelse mot overstrømmer og til slutt beskyttelse mot spenningsforstyrrelser og elektromagnetiske forstyrrelser.

4-41 som omhandler beskyttelse mot elektrisk sjokk har litt oppryddinger med tanke på gjentakelser fra del 3 og nettsystemer.

Videre er det litt presiserte tekster, men ingen tekniske endringer.

I 4-42 om beskyttelse mot termiske virkninger finner du i 2022-utgaven tre nye forhold det skal beskyttes mot.

Dette er

- beskyttelse mot brann forårsaket av seriefeil

- besyttelse mot interne lysbuefeil i fordelingstavler

- beskyttelse mot brann forsårsaket av isolasjonssvikt

Beskyttelse mot seriefeil er for så vidt ikke nytt, men det er så viktig at det er skilt ut i et eget avsnitt.

Tidligere 425 som sier at enhver feilstrøm skal løses ut innen 5 sekunder er videreført i 2022, men du finner den nå under 422.

Beskyttelse mot seriefeil skal ivaretas der det kreves. Også blir jo spørsmålet – hvor kreves det egentlig?

NEK 400:2022 har en bør-anbefaling blant annet for forbrukerkurser dekket av del 705 som omhandler landbruk og i kurser som forsyner områder der personer sover.

Det finnes også et skal-krav i installasjoner i områder hvor det oppbevares uerstattelige verdier. Kravet er her at det skal anordnes med tiltak som beskytter mot seriefeil.

Også blir det opp til deg og eier av installasjonen å avgjøre hva som er uerstattelige verdier.

Når det kommer til interne lysbuefeil i fordelingstavler, så er dette nå innført som et eget punkt. Her deler NEK 400 inn i beskyttelse av personer og beskyttelse av fordelingstavlen.

For beskyttelse av personer gjelder følgende:

Dersom fordelingens merkestrøm er større eller lik 800 A, og forventet kortslutningsstrøm i fordelingen er større eller lik 25 kA, så skal det vurderes å anordne tiltak for å beskytte mot fare som følge av interne lysbuer.

Tiltakene som tillates er

- Plassere fordelingen i et lukket rom med begrenset tilgang, og med betjening på sikker avstand

- Utforme fordelingen i samsvar med anbefalingene i NEK IEC TR 61641

- Benytte strømbegrensende overstrømsvern på forsyningssiden

- Benytte lysbuevern i fordelingen, eller vern som kobler ut feilstrømmen momentant

For beskyttelse av tavlen så skal dette risikovurderes. Avbrudd i strømforsyningen som følge av at en hel fordeling blir ødelagt kan ha enorme konsekvenser for kommersiell drift, menneskeliv, offentlige tjenester og eventuelle biologiske eller kjemiske utslipp.

Dersom konsekvensene er store, skal det benyttes et internt lysbuefeilreduserende system i fordelingen. Beskyttelse mot lysbuer har fått økt fokus også i Norge de senere årene. I Nelfo holder vi blant annet på med en veiledning, kurs og beregningsmodell i Febdok for å kunne gjøre nødvendige vurderinger rundt dette tema.

Kapittel 43 omhandler beskyttelse mot overstrømmer. Her er det repetert krav om at feilstrømmer skal verifiseres i alle driftsmodus og mulige konfigurasjoner av ulike strømkilder. Det har også kommet inn en tekst om koordinering for selektivitet og backupbeskyttelse dersom vern har for lav bryteevne. Selv om dette har kommet inn som egen tekst i del 4-43, har det vært praktisert som følge av innhold andre steder i NEK 400 tidligere.

Tidligere 432 om beskyttelse mot overstrømmer ved utforming av kursen er flyttet til normativt tillegg 43A. Siden tillegget er normativt, så gjelder teksten der på lik linje som tidligere.

I 4-44 om beskyttelse mot spenningsforstyrrelser og elektromagnetiske forstyrrelser er innholdet stort sett uendret. Men det er lagt til et avsnitt om separasjonskrav for å redusere termisk virkning av fjernkraftmating. Altså der nettverkskabler også benyttes til strømforsyning.

I denne leksjonen har vi snakket en del om lysbuevern, eller AFDD. I 2021 engasjerte Nelfo Institutt for Energiteknikk for å se nærmere på kvaliteten på slike vern… Denne rapporten har vi nå publisert på våre nettsider og kort oppsummert er hensikten god, men standarden bør justeres for at kvaliteten blir tilstrekkelig til at slike vern kan innføres i større grad. Del 5 er tema i neste leksjon, hvor du blant annet møter på nødstrøm og fastsettelse av strømføringsevne.

06_Del 5 – valg og montasje av utstyr

I forrige leksjon ble du kjent med endringene i del 4 som omhandler krav til beskyttelse for sikkerhet, blant annet mot lysbueenergi i fordelinger.

For del 5 kommer du nok også til å oppleve at endringene ikke er alt omveltende, men samtidig er det noen viktige nyanser å få med seg. Hvor lang kan en gjennomføring i vegg være før du må ta hensyn til annen installasjonsmetode? Følg med så får du kanskje svaret.

Del 5-51 er uendret, foruten noen mindre språklige justeringer. Så tabell 51A er som før. Når vi kommer til 5-52 som omhandler valg og montasje av ledningssystemer, så er det en oppdatering med tanke på gjennomføring i vegg.

Tidligere var det en merknad om at endring av forlegningsmetode kunne sees bort fra så lenge valggjennomføringen var kortere enn 0,35 m. Denne er ikke lenger en merknad, men en del av selve normteksten.

Det jeg skal si nå er ikke nytt, men jeg velger å gjenta det fordi det er viktig.

Langvarig belastning tett opp mot kabelens strømføringsevne fører til økt temperatur. Økt temperatur fører til redusert levetid for installasjonen, varmere kontaktflater og økt risiko for brann. Det anbefales å velge kabler og ledere slik at de ikke belastes mer enn 80 % av strømføringsevnen. Kortvarige topper kan gå bra, men grunnbelastningen – altså den over tid – bør holdes til maks 80 %.

Videre er det økt fokus på dimensjonering av ledere der hvor det kan forekomme harmoniske strømmer. Tillegg 52D sier mer konkret om dette, der også innholdet har blitt utvidet i 2022- utgaven.

I del 5-52 er tabellene for strømføringsevne som tidligere, men det har kommet noen presiseringer med tanke på korrigering for nærføring. Nå fremgår det mer tydelig at parallelle kabler eller ledere skal korrigeres selv om de er i samme kurs, eller i ulike kurser. Varmen fra en kabel påvirker jo de nærliggende, uansett om de er i samme kurs eller ikke.

I del 53 er det noen mindre endringer. Blant annet et tillegg ved valg av isolasjonsovervåkningsutstyr for å varsle om fare for brann i IT-systemer.

Varslingsverdien skal nå også være større eller lik 50 % av isolasjonsresistansen målt i feilfri tilstand og med full last.

Når det kommer til jording og del 54 er det også noen mindre endringer. Blant annet henvises det nå til NEK 440 der hvor installasjonen også huser en nettstasjon med høyspenning.

Der hvor et lyndvernanlegg er koblet til jordelektroden skal ledertverrsnitttet på jordingsledere være større eller lik 16 mm2 cu og større eller lik 50 mm2 stål. Samtidig henvises det til NEK 320 for korrekt utforming av lynvernanelgget.

Videre er det for jording lagt til et avsnitt om funksjonsjording og utjevningsforbindelser for funksjonsformål for IKT-utstyr og IKT-systemer. Innholdet er anbefaler jeg at du setter deg inn i

når du kommer borti slikt arbeid, og du kommer til å kjenne deg igjen fra øvrig innhold i 5-54 med merking, minste tverrsnitt osv.

Når vi snakker om jording, er det også verdt å nevne korrosjon. NEK 400 har alltid hatt et generelt krav om at det skal tas hensyn til sammenkobling av ulike metaller og potensielle kilder til at både materiell i den elektriske installasjonen korroderer, men også mot at den elektriske installasjonen påfører korrosjonsskader på øvrig konstruksjon. Spesielt i landbruk har dette vært et hett tema, og det kommer vi nærmere tilbake til i leksjonen om 705. Et konkret tips er å utjevne kun der du må, bruk isolerte ledere og sørg for en kobling som er beskyttet mot fukt.

Del 5-55 omhandler krav til valg og montasje av annet utstyr. Blant annet har strømforsyningsenheter vært omfattet. Disse har nå blitt skilt ut i en egen del 7, nemlig 751 som vi også nevnte litt om i leksjon 4.

Så kommer vi til del 5-56 som omhandler utstyr til nødstrømssystemer. Du tenker kanskje at dette ikke er relevant for deg, men plutselig en dag står du der i en installasjon hvor kunden enten trenger nødstrøm – eller reservestrøm, men som allikevel bygges på nivå med nødstrøm som følge av konsekvensene med driftsstans.

I 2022-utgaven finner du fortsatt klassifisering av omkoblingstid for automatisk strømforsyning, men nå har klassene fått en bokstavkode A til F.

Langt avbrudd og veldig langt avbrudd hadde tidligere et tidsskille på innen 15 sekunder eller mer enn 15 sekunder. Dette har nå blitt til 25 sekunder.

Husk at nødstrømskurser ikke skal beskyttes av strømstyrt jordfeilvern eller av lysbuevern – AFDD.

For ledningssystemer i nødstrøm er det endret det som tidligere ble omtalt som

«brannhemmende». Fra 2022 henvises de til funksjonssikre kabler som minst tilfredsstiller denne klassen.

Alternativt kan det, som tidligere, benyttes mineralisolerte kabler eller forlegning slik at beskyttelse mot brann og mekanisk skade er ivaretatt. Sprinkling kan være et slikt tiltak.

Husk at del 5 omhandler krav til valg og montasje av utstyr, og at du må se det i sammenheng med kravene til sikkerhet i del 4. Det utstyret du velger og hvordan du monterer det, skal altså oppfylle kravene i del 4. Gjør du det, så er du på god vei til en sikker installasjon.

Da kan du gå videre til neste leksjon, hvor vi skal se på del 6, som visuelt sett har fått enorme endringer. Vi sees!

07_Del 6 – verifikasjon

I forrige leksjon ble du kjent med at det er noen endringer ved klassifisering av omkoblingstider for nødstrøm. Dette kommer vi også litt tilbake til i leksjonen for medisinske områder. Nå, i denne leksjonen, står del 6 og verifikasjon for tur.

Når du åpner standarden, vil del 6 være den der du visuelt sett ser de største endringene. Tidligere har utformingen her vært i form av en tabell, men nå er alt innhold omstrukturert og nummerert tilsvarende øvrig innhold i NEK 400.

Det som tidligere var veiledning i tabellen, har nå stort sett blitt en del av hovedteksten.

Husk at verifikasjon er noe du gjør helt fra du starter å prosjektere via montasje og utførelse og til dokumentasjonen er ferdig utarbeidet.

Foruten strukturelle endringer er hovedinnholdet i del 6 egentlig uendret.

Siden det ikke er de helt store endringene blir jo leksjonen her relativt kort. Temaet er såpass viktig, så jeg har allikevel valgt å beholde dette som en egen leksjon.

Jeg gjentar igjen; verifikasjon er noe du gjør under hele prosessen. Ikke bare utfylling av noen skjemaer når jobben er ferdig. Det du skal gjøre er å verifisere - eller bekrefte - at installasjonen oppfyller sikkerhetsnivået i forskrift og standard.

Flere steder fremgår det at punktet kan verifiseres med måling, beregning eller visuell kontroll. Selv om minimum er én av dem, så kan det nok være en fordel å utføre en blanding.

Eksempelvis feilstrømmer er jo raskt å beregne, så lenge startpunktet er kjent. Samtidig kan en beregnet teoretisk verdi i realiteten bli noe annet ved måling.

Du finner forresten en veiledning om målte kontra beregnede verdier på Febdok sine nettsider.

Også er det verdt å nevnte at en verifikasjon ikke nødvendigvis er lik i alle typer installasjoner. Hva du verifiserer skal henge sammen med type installasjon og forventet funksjon fra eier av anlegget. I en bolig eller leilighet kan 5 Sikre stort sett dekke minimumsbehovet, men for en tunell, landbruk eller sykehus så kan ikke 5 Sikre være det eneste du legger til grunn som dokumentasjon.

Verifikasjon betyr altså ikke bare å gjøre noen målinger og fylle ut 5 Sikre.

I neste leksjon får du en pause fra meg, og du møter da Jon-Steinar som tar deg gjennom endringer for baderom.

08_701 – områder med badekar og/eller dusj

Hei igjen! Nå skal jeg gå gjennom de viktigste teknisk endringene som er kommet i kapittelet som omhandler områder som inneholder badekar og dusj, normalt bad.

Omfanget i kapittelet om baderom er endret og spesifisert i mye større grad enn selve området som er dekket av 701. Omfanget er angitt med tydelige mål på avstand og volum.

Det er videre i omfanget spesifisert at kapittelet også omfatter faste elektriske installasjoner i mobile enheter. Det vil si at dusjområdet i en campingvogn typisk vil være dekket opp av 701.

Det er lagt inn to skisser med mål for å lettere forstå avgrensningene til et rom med dusj, og taumålet er definert. NK 64 har altså klart å definere hvor langt ett tau er. Et tau er da fire meter i denne sammenheng.

I del tre er taumålet benyttet for å fastsette utstrekningene av ett baderom når det er benyttet en fast skillevegg.

For beskrivelse av soneinndelingen er det benyttet en tenkt vertikal sylinder for å illustrere hvor stor utstrekning sonen har.

For badekar er det ingen vesentlige endringer, men for dusjer er sone 2 fjernet. Forhold som gjelder dusjkar er fjernet fra standarden.

Det er gjennomgående arbeidet med å tydeliggjøre definisjonene og montasjekravene. I skissene er det benyttet forskjellige farger for å lettere identifisere sonene i baderom.

Dette var kort og godt om de viktigste endringene fra 2018- til 2022-utgaven av NEK 400 når det gjelder baderom. I neste leksjon er Gjermund tilbake og da står landbruk for tur.

09_705 – landbruks- og hagebruksområder

Kravene for baderom i forrige leksjon kan også gjelde i en driftsbygning. Men i denne leksjonen skal jeg gå nærmere inn på endringene i del 705 som omfatter installasjoner i landbruks- og/eller hagebruksområder.

Endringene fra forrige utgave i 2018 er omfattende når det gjelder del 705.

Brann har alltid vært og vil nok alltid være en stor utfordring og bekymring i landbruket. Store økonomiske tap og selvfølgelig dyretragedier er ofte resultatet av en brann i en driftsbygning.

Heldigvis har statistikken i de senere årene gått i positiv retning. Den største årsaken til dette er nok økt fokus på elkontroll og spesielt termografering – med videre utbedringer av feil og mangler.

Samtidig er landbruket i endring, og ved flere nedleggelser kan det tenkes at også gamle og brannfarlige installasjoner «går ut av bruk» og dermed også ut av brannstatistikken.

Selv om elkontroll løser mye med eksisterende installasjoner, må vi ikke glemme viktigheten av korrekt prosjektering og faglig god utførelse i disse installasjonene.

Som du nå er kjent med fra tidligere leksjoner er også del 705 en av de internasjonale delstandardene. Ei ku i Belgia er ikke så forskjellig fra ei ku her i Norge,

Eller… Belgisk Blå har vi vel ikke så mye av her til lands, men de elektriske installasjonene og bruken av de er vidt forskjellige.

Landbrukets Brannvernkomité trenger vel ingen nærmere introduksjon med hva de jobber med. Tilbake i ca. 2014 satte LBK søkelyset på den elektriske installasjonen med mål om å utarbeide skjerpede krav for å redusere antall branner. Resultatet ble at normkomite 64 utarbeidet NEK 400 teknisk spesifikasjon landbruk. Denne har vært utgitt i 2016 og 2020.

En teknisk spesifikasjon er valgfri å benytte og må avtales mellom oppdragsgiver og den som prosjekterer og/eller installerer. En slik valgfrihet gjør dessverre at de skjerpede kravene ikke gjennomføres i den grad vi gjerne ønsker. Husk at målet hele veien er å redusere antall branner.

Det kan alltids diskuteres om hvert enkelt punkt faktisk reduserer branner, eller om det er punkter som er avglemt. Da er det viktig å huske på at både teknisk spesifikasjon og standardene revideres jevnlig og hver enkelt – også du – er velkommen til å gi innspill.

Innholdet og formålet i NEK 400 teknisk spesifikasjon landbruk er godt og vil i all hovedsak redusere branner og korrosjonsutfordringer. Men nettopp fordi den er valgfri så spilte Nelfo inn forslag om å inkludere de tekniske kravene i spesifikasjonen i selve NEK 400 og del 705.

NEK 400 er jo forsåvidt også valgfri, men erfaringsmessig er det denne bransjen følger.

Det er foreløpig ikke bestemt om den tekniske spesifikasjonen videreføres, nå som det tekniske innholdet er en del av NEK 400.

Samtidig omtaler spesifikasjonen mer rundt ansvarsavklaringer og praktisk utførelse enn NEK 400 noensinne kan gjøre, fordi en standard ikke skal ha et så konkret detaljnivå.

De nye kravene er utelukkende nasjonale tilpasninger og er som dette [pek til siden].

Ok.. nok preik! Her kommer noen av de faktiske endringene:

- Hver forbrukerkurs bør være beskyttet av et lysbue-deteksjonsutstyr (AFDD) i samsvar med NEK EN 62606

Dette kravet var foreslått som et skal-krav, men som følge av det du hørte om AFDD i del 4 så beholdes det inntil videre som et bør-krav.

- Ledertverrsnitt mindre eller lik 4 mm2 Cu skal overbelastningsbeskyttes tilsvarende de skjerpede kravene i bolig.

Det vil si I2 mindre eller lik Iz osv. Samtidig medfører dette at de generelle kravene i 533.2.1 ikke gjelder i landbruk eller hagebruksområder.

- Kabel som forsyner stikkontakter skal ha et ledertverrsnitt større eller lik 2,5 mm2 i hele kursens lengde.

Hensikten her er å oppnå bedre koblingsflate, samt en kabel som sannsynligvis tåler en høyere langvarig belastning.

- Kabler som forsyner fast tilkoblede belastninger skal ikke varig belastes mer enn 80 % av kablenes strømføringsevne.

Jeg trenger vel ikke si det, men ja… en kabel som ikke belastes fullt ut vil ikke bli så varm, og igjen – mindre varme, mindre brann.

- Kortslutningsvern skal løse ut elektromagnetisk eller ved kortidsutløser når det benyttes elektroniske vern.

Dette blir nok praktisert i de fleste tilfeller allerede, men kravet tidligere har jo vært at en feilstrøm kan stå i hele 5 sekunder. De nye kravene medfører utkobling innen 1 sekund for noen tregere vern, men hovedsakelig raskere enn 0,1 sekund i de fleste praktiske tilfeller.

- Utjevningsledere for beskyttelsesformål skal være isolerte.

Poenget her er å unngå korrosjon. En blank kobberwire som for eksempel ligger løst på et armeringsnett eller inntil innredning vil med tiden skape korrosjon. Ved å isolere utjevningslederen foruten i selve tilkoblingspunktet unngås det «løse koblinger» som sammen med fukt fører til korrosjon. Tilkoblingspunktene kan med fordel dekkes med middel som sørger for at fukt holdes borte, for eksempel silikonholdig middel.

- Utvidede krav til fordelingstavler.

Dette går blant annet på plassering, plass til utvidelse, maksimal belastning og maksimal temperatur ved merkebelastning. Det er også en sterk anbefaling som et bør-krav til å installere CO2-ampuller eller andre CO2-baserte slukkesystemer inne i fordelingstavlen.

Med tanke på plassering er det en sterk anbefaling om å plassere fordelingen i et rom med normal ytre påvirkning iht tabell 51A – og helst i et teknisk rom som utgjør en egen branncelle.

Dette jeg nå påpeker har blitt bedre med årene, men alt for mange tekniske rom har adgang ut mot dyrerommet – som i all hovedsak er en krevende sone. Døren til teknisk rom blir med tiden stående åpen, som igjen vil si at teknisk rom også er en krevende sone – noe komponentene og utstyret ikke er beregnet for.

Har teknisk rom dør ut mot krevende soner? Da har du lov – og tilnærmet plikt – til å påpeke dette og sterkt anbefale å flytte døren slik at adgang blir fra normale soner.

Helt til slutt er det lagt til et informativt tillegg som skal være til hjelp for å fastslå om metalliske deler skal tilleggsutjevnes eller ikke. Generelt kan det sies at for mye metall tilkobles, og med det også utsettes for økt risiko for korrosjon.

De tekniske kravene fra NEK 400 teknisk spesifikasjon landbruk har nå altså blitt en del av NEK 400 del 705. Målet er å sørge for at de skjerpede kravene med mål om å redusere antall branner faktisk blir gjennomført. Dette var nyhetene i 705 kort oppsummert. Vi har også et eget dagskurs for landbruk som gjennomføres som klasserom eller webinar. Videre kommer vi også til å lage mer innhold her i Elflix. I neste leksjon er medisinske områder i fokus. Den delen har blitt fullstendig revidert, men du kjenner deg nok igjen i mye av innholdet likevel!

10_710 – medisinske områder

De ytre påkjenningene i en landbruksinstallasjon kan vel sies å være langt unna på skalaen for tilsvarende påkjenninger i medisinske områder. Samtidig har de noe til felles, og det er utjevning av metaller. Selv om det ikke er like korrosivt miljø på et sykehus, så skal du fortsatt ta hensyn til sammenkobling av metaller for å unngå korrosjon. I denne leksjonen skal jeg gi deg et lite innblikk i endringene som er utført i del 710 som omhandler medisinske områder.

En liten digresjon om korrosjon før vi går løs på 710. Ja, det blir mye korrosjon, men det har du nok nytte av en dag, skal du se.

Dette bildet er fra taket i parkeringshuset der jeg har min bil. Etter en vask i etasjen over, så oppdaget jeg noen partikler på taket av bilen og tok derfor en titt i taket. Her har det korrodert, men det er jo ingen utjevning her… Så hva har hendt?

For det første er det nok benyttet feil skruer, som har et metall med forskjellig elektrodepotensial enn metallet i platene.

For det andre så er ikke gulvet i etasjen ovenfor beskyttet mot fukt, så da gulvet ble vasket rant vannet gjennom dekket og ned til skruen og plata med ulikt potensial. Ulike metaller pluss fukt er lik korrosjon. Slik er bare fysikken. Det trenger ikke skyldes utjevning fra en elektriker.

Løsningen i dette tilfellet ble å legge et lag epoxy på gulvet over, samt tildekke taket over bilene på denne måten. Det kan jo diskuteres litt om tildekningen er heldig siden den kun skjuler korrosjonen, men den sørger i hvert fall for at det ikke drypper eventuelt skadelige partikler på bilene.

Sånn.. nok korrosjon – nå er det medisinske områder.

Det første du kanskje legger merke til når du åpner den nye 710 er at starten er mer rett på. Husk at alle definisjoner nå er flyttet til del 2 – og de bør med fordel leses sammen med hovedinnholdet.

Omfanget er endret noe i ordlyden med tydeligere presiseringer for hvilke områder som er omfattet av kravene i 710.

Som tidligere skal det gjennomføres en risikovurdering og klassifisering av området i samråd med det medisinske personalet.

Dersom et område klassifiseres både som gruppe 1 og gruppe 2, så er det gruppe 2 som gjelder. Som tidligere finner du en eksempler og nærmere forklaring om klassifisering i et informativt tillegg, 710A.

For strømforsyning til medisinske områder gruppe 2 er det presisert at:

- Én enkelt feil ikke skal medføre totalt avbrudd i strømforsyningen til medisinske områder gruppe 2.

- Én enkelt feil i den normale strømforsyningen til et medisinsk område gruppe 2 skal ikke medføre totalt avbrudd i strømforsyningen til området.

- Én enkelt feil i den normale strømforsyningen frem til omkoblingsautomatikken til et medisinsk område gruppe 2 skal ikke medføre totalt avbrudd i strømforsyningen til området.

Videre presiseres det at det skal benyttes egne forbrukerkurser til å forsyne elektromedisinsk utstyr og elektromedisinske systemer.

Tidligere har det vært ulike krav til lednings- og koblingsresistans for utjevning i gruppe 1 og gruppe 2. Fra og med 2022 er dette nå samordnet og kravet er mindre eller lik 0,2 ohm for både gruppe 1 og gruppe 2.

Vi har jo snakket litt om AFDD tidligere i kurset, og dette er også nevnt i 710. Her er kravet at det ikke skal benyttes AFDD i kurser i medisinske IT-systemer. Anvendelse i andre typer kurser skal være basert på en risikovurdering.

Tidligere har det vært tillatt å kombinere fordelinger for normalforsyning og for nødstrømsforsyning. Nå er ikke dette lenger tillatt, og det skal være egne fordelingstavler for den generelle strømforsyningen og for nødstrømsforsyningen.

Nytt i 2022 er også at en fordelingstavle for det medisinske IT-systemet bør plasseres mindre enn 25 meter fra området den skal forsyne. Verdien er med utgangspunkt for å ta hensyn til mulige kapasitive lekkstrømmer. Det har tidligere vært en tilsvarende anbefaling for avstand mellom utgangsklemme på transformator og forbruksapparatet.

Husk også tillegg 710B med minimumsavstander mellom utstyr og pasientomgivelsene. Dokumentasjonskravene i 710.514.5.101 er stort sett de samme foruten et nytt punkt om krav til oversikt og innstillinger for effektbrytere.

I 710.537.101 har det kommet mer presise og detaljerte krav til automatisk omkoblingsutstyr. Faktisk har et bør-krav nå blitt til skal.

Ledningssystemet mellom det automatiske omkoblingsutstyret og det etterfølgende overstrømsvern skal være jord- og kortslutningssikkert forlagt – tidligere tekst sa bør.

Det skal også vurderes å anvende et arrangement som muliggjør vedlikehold av selve omkoblingsutstyret. For eksempel med en bypass-kobling.

For stikkontakter har det kommet noen justerte krav med blant annet:

- Stikkontakter med bryter skal ikke benyttes.

- Konfigurasjon av stikkontakt skal være enten

o En enkel stikkontakt forsynt fra en individuelt beskyttet kurs, eller

o Flere stikkontakter forsynt fra minst to forskjellige kurser, og hvor hver kurs kan kun forsyne inntil seks stikkontakter.

Tidligere krav om minst to stikkontakter fra to forskjellige kurser ved hver pasients behandlingssted er fjernet.

Nå har vi kommet til delen om nødstrøm, og da er det greit å repetere at den generelle delen i 5-56 har fått flere oppdateringer i 2022-utgaven. Ikke glem å lese de informative tilleggene også.

Ser vi nærmere på de spesielle kravene til nødstrøm i 710 så er det spesifisert at det skal installeres nødstrømsforsyning for medisinske områder gruppe 2, og for medisinske områder gruppe 1 i sykehus og tilsvarende institusjoner.

Tidligere var kravet at nødstrømsforsyningen skulle automatisk overta dersom spenning på inngående ledere til hovedfordelingen ble redusert 10 % i forhold til nominell spenning i mer enn 0,5 sekund. Kravet nå fra 2022 er dersom spenningen er mindre enn 85 % av nominell spenning i mer enn 0,5 sekund.

Ett forhold som nå har blitt mer oversiktlig i 2022-utgaven er krav til omkoblingstider i forhold til type belastninger.

Omkoblingstid mindre eller lik 0,5 sekund kreves for

- Belysning for operasjonsbord

- Elektromedisinsk utstyr og systemer hvor lys er en del av utstyret

- Utstyr som er nødvendig for den medisinske behandlingen

- Kritiske livsoppholdende elektromedisinsk utstyr og -systemer.

Strømkilden skal kobles inn mindre enn 0,5 s fra når spenningen synker under 85 % av nominell spenning. Strømforsyningen skal kunne opprettholdes i minimum 3 timer, men kan reduseres til 1 time ved å også installere en nødstrømkilde som kan opprettholde drift i minst 24 timer.

Eventuelt 3 timer dersom bruk, forventet behandling og evakuering tillater det. Bortsett fra 85 %- grensa er ikke dette nytt.

Nytt er det at det er innført en tredje omkoblingstid på over 25 sekunder. Dette gjelder utstyr som ikke er kritisk for å opprettholde liv, men som er nødvendig for å gjennomføre den medisinske behandlingen eller tilsvarende. Dette utstyret kan kobles automatisk eller manuelt til en nødstrømkilde som minimum kan opprettholde forsyningen i 24 timer. En risikovurdering kan medføre forlengelse av varigheten på 24 timer. Eksempler på slikt utstyr er ventilasjon, ladere for batterisystemer, heiser for brannmannskap, med mer.

Risikovurderingen skal identifisere utstyret som krever nødstrøm. Her er det også greit å repetere at klassifiseringen av automatisk strømforsyning nå har fått bokstavkoder. Legg også merke til tillegg 710A hvor det tidligere var anbefalt mindre enn 15 sekunders omkoblingstid nå er endret til klasse E, som er mindre enn 25 sekunder.

For nødbelysning var krav til omkoblingstid mindre enn 15 sekunder. Nå er kravet mindre enn 25 sekunder.

Så det du trenger å huske med tanke på omkoblingstid er raskere enn 0,5 sekunder, raskere enn 25 sekunder og eventuelt over 25 sekunder.

For verifikasjon av ny installasjon er det blitt 3 flere punkter på lista, men i praksis er det bare omformuleringer. Nytt er det at det nå står krav til funksjonsprøving av omkoblingsutstyr og krav til måling av lekkstrømmer fra sekundærvikling av medisinsk trafo er fjernet.

Ved periodisk verifikasjon er det skjerpet intervall for test av omkoblingsutstyr. Tidligere 12 måneder har nå blitt til 6 måneder.

Videre skal årlig funksjon- og kapasitetsprøving av nødstrømsforsyning for aggregater utføres inntil normal driftstemperatur er nådd, deretter med minimum varighet 60 minutter.

Både UPS og/eller batterier som nødstrømkilde skal kapasitetsprøves.

Og til slutt… Start av nødstrømkilder uavhengig av ekstern strømtilførsel skal utføres minst hver

måned.

Nå har du fått et litt nærmere innblikk i endringene vedrørende medisinske områder. Husk at dette er et omfattende og kritisk felt, så denne leksjonen er ikke tilstrekkelig hvis du skal utføre prosjektering, installasjon eller vedlikehold i slike områder. Dsb stiller via

Elvirksomhetsregisteret krav til dokumentert kompetanse både for faglig ansvarlig og for den som utfører arbeid i rom for medisinsk bruk. Dokumentert kompetanse kan være i form av praktisk erfaring og/eller kurs. Vi har et eget dagskurs i temaet, som dekker kompetansekravet. Nå blir det noen leksjoner før du møter meg igjen og i mellomtiden får du glede av å høre på Jon-Steinar. Han skal ta for seg et hett tema, og kanskje ett av tiltakene som kan løse diskusjonene rundt vindmøller? På gjensyn.

11_712 – solcelleinstallasjoner

Hei igjen! Nå tenkte jeg å gå gjennom de tekniske og redaksjonelle endringene som er kommet i kapittelet som omhandler solcelleanlegg. Her er det en del spesielt tekniske endringer som det er viktig at du får med deg ved prosjektering og utførelse.

Solcelleanlegg er regnet som spesielle installasjoner. Bakgrunnen for dette er at det er installasjoner hvor det er stor grad av ytre påkjenninger. Solcelleanlegget er også en energiprodusent og ikke en forbruker. Det stilles derfor strengere krav til sikkerhetsfunksjoner, og hvordan disse anleggene er bygget opp. I anlegg hvor det lagre, produseres eller distribueres likespenning er det flere forhold som krever ekstra forbehold, og jeg kommer tilbake til det. Solcelleanlegg er som nevnt kategorisert som spesielle installasjoner, og sorterer derfor under kapittel 7 i NEK 400:2022. Kapittelet heter 712 Strømforsyning med solcellepaneler PV systemer.

Når man skal sette seg inn i nye krav er det viktig å ha oversikt over omfanget for det delkapittelet man går inn i. For kapittelet om solceller er det ingen endringer i omfanget fra 2018-utgaven. Alle definisjoner er nå samlet i del 3 av standarden. Under del 3 i 712 finner du i

dag kun symboler og forkortelser som er relevante for solcelleinstallasjoner. Eksempler på dette er Isc max og Uoc max.

Del 4 i NEK 400 inneholder beskyttelseskrav, som er de kravene som skal sørge for at installasjonen ikke medfører uakseptabel risiko for brukeren eller omgivelsene. Del 5 beskriver hvordan man kan oppnå kravene i del 4, slik som å velge korrekt utstyr.

I 420 finner du en ny del som omhandler beskyttelse mot spredning av brann fra utstyr. Dette er markert som et nasjonalt avvik og gjelder derfor spesifikt i Norge. Kravet er innført for å hindre brannspredning fra solcelleomformere og DC brytere. Det finnes da to mulige løsninger. Den ene er å benytte utstyr som er laget i en ikke brennbar kapsling, normalt i metall. Den andre mulige løsningen er å sette utstyret på en ikke brennbar plate. Dette gjelder hvis veggen utstyret skal stå på er i brennbart materiale.

I delkapittel 431 er det en endring på formlene for å sørge for tilstrekkelig strømføringsevne på solcellestrengkabel og solcellematrisekabel. Faktoren er på 1,1, det vil si 10 prosent høyere strømføringsevne på kabelen.

I delkapittel 443 finner vi kravene til beskyttelse mot overspenninger. Det finnes en tabell i standarden som angir faste lengder, det vil si største sløyfelengde. Disse verdiene kan nå beregnes mer nøyaktig. Det vil si at meteorologiske data kan legges til grunn.

I kapittel 5 finner vi som nevnt krav til valg og montasje av elektrisk utstyr. For solcelleanlegg er det spesifikke krav til hvilke standarder solcelleomformeren skal tilfredsstille og kapslingsgrader på utstyr. Det er i standarden lagt til en veiledning under ytre påvirkning som beskriver problemer med kondens i utstyr.

I delkapittel 521 er det lagt inn et krav til å bruke en spesiell type kabel i solcelleinstallasjoner. Kravene til installasjon av solcellekabler er også tydeliggjort. Det skal da etter NEK 400:2022 benyttes solcellekabler som tilfredsstiller produktstandarden NEK EN 50618.

I delkapittel 531 finner du kravet til valg av strømstyrt jordfeilvern. En solcelleomformer skal følge standarden NEK EN 62109, når den skal inngå i en installasjon som følger NEK 400:2022. Teksten på punktet som omhandler valg av jordfeilvern er tydeliggjort, og det er slik at det skal være en jordfeilbryter type B, med mindre det er enkel adskillelse mellom AC og DC på enten omformeren eller mellom omformer og jordfeilbryter. Eller at produsenten spesifiserer en annen jordfeilbryter i installasjonsveiledningen.

I 534 finner du et nytt krav til beskyttelse av AC forsyningskabel til et solcelleanlegg. Kravet er at merkestrømmen for overbelastningsvernet skal ta hensyn til dimensjonerende strøm for solcelleomformeren. Dimensjonerende strøm er enten definert av produsenten eller så kan du ta utgangspunkt i solcelleomformerens merkestrøm og gange opp med en faktor på 1,2.

I 538 er det lagt inn et spesifikt krav til utstyr for frakobling på DC siden. Alt utstyr for frakobling på DC siden skal tilfredsstille kravene til funksjonsbryting som er spesifisert i kapittel 5 53 i den generelle delen av NEK 400:2022.

Det er også en justering på kravene til lastskillebrytere. Det er lagt til ett kulepunkt som sier at lastskillebryteren skal ha en merkespenning som er høyere enn maksimal åpen kretsspenning. Det er også lagt til en veiledning, som gir informasjon om kobling av lastskillebrytere.

Lastskillebrytere som er laget for bruk i DC installasjoner kan ha spesielle krav til hvordan polene er lasket sammen, de laskes sammen for å oppnå tilstrekkelig servicebryteevne for lastskillebryteren.

Del 543 omhandler jordingssystemer, og det er lagt til en del nye tekniske krav til funksjonsjording. Funksjonsjording benyttes kun ved enkelte solcelleteknologier, og mitt inntrykk er at dette er lite benyttet i Norge.

Når det gjelder utjevning av støttekonstruksjoner, stativer, er det i den nye standarden spesifisert at dette skal gjøre i samsvar med produsentens anvisning. Det gjelder da

produsenten av omformeren og solcellen. Det er nå også et krav om å bruke isolerte utjevningsforbindelser.

Det informative tillegget 712 A har forbedrede skisser og tegninger.

Det normative tillegget 712C har noen viktige endringer. Dette tillegget skal følges, da det er normativt. Endringen gjelder for montasje av solcellekabler inne i bygningen, det er da to måter å løse dette på, når DC kablene går inn i bygget. Kablene kan mekanisk beskyttes inne i bygningen. Husk at dette er mekanisk beskyttelse som skal hindre farlige situasjoner ved bekjempelse av brann. Den mekaniske beskyttelsen må ta hensyn til dette. I tillegg vil jeg anbefale å merke kabelen tydelig når den går inne i bygningen. En DC kabel skal ikke gå langt inne i bygningen. Hvis kabelen skal gå inn i bygningen uten mekanisk beskyttelse skal det monteres frakoblingsutstyr. Dette utstyret kan monteres utendørs der hvor kabelen går inn i bygget, eller rett på innsiden av veggen. Bryteren skal aktiveres automatisk hvis AC spenningen forsvinner eller ved at en brannmann trykker på en bryter.

Dette var de viktigste endringene fra 2018 til 2022 utgave av NEK 400 når det gjelder solceller, og du har lært at det finnes krav til plassering av DC brytere og solcelleomformere på brennbar vegg. Det er krav til å bruke en standardisert kabel som er egnet for solcelleanlegg. Og sist men ikke minst har du lært at det finnes flere måter å løse sikkerheten med DC kabler og bekjempelse av brann. Bli med videre, så skal jeg ta deg gjennom endringene i del 722.

12_722 – forsyning av elektriske kjøretøy

Hei igjen! Nå tenkte jeg å gå gjennom de tekniske og redaksjonelle endringene som er kommet i kapittelet som omhandler lading av elbiler.

Alle definisjoner er flyttet, og du finner dem igjen i del 3, sammen med de andre definisjonene som er brukt i standarden. I del 5 som gjelder valg og montasje av utstyr er det gjort en presisering for TN ladeutstyr som skal brukes i en IT-installasjon. Presiseringen går på at eier/bruker skal informeres om de eventuelle begrensningene som ligger i utstyret.

I kravene til merking og dokumentasjon finner vi nå særskilte krav til merking av allment tilgjengelige ladestasjoner. De skal merkes med begrensninger for bruk, og dette gjelder da bruk av skjøteledninger og overganger ved lading. Eier og bruker skal informeres om disse kravene for sikker bruk av ladeinstallasjonen. Hvis ladestrømmen for ladeboksen er justert ned i forhold til ladeutstyrets merkestrøm, skal dette klart fremgå av dokumentasjonen for installasjonen.

Kravet til individuell beskyttelse mot overstrømmer har ikke endret teknisk innhold, men det er presisert og tydeliggjort i teksten. Hvert enkelt ladeuttak for lading av elektriske kjøretøy skal være individuelt beskyttet mot overstrømmer. Overstrømsbeskyttelsen kan plasseres inne i

ladeboksen eller foran boksen på kursen til ladeutstyret. Overstrømsvernet skal være ett standardisert vern.

Kravene til bruk av ladekontakter og plugger er endret i NEK 400:2022. I den nye standarden skal det for lette kjøretøy gruppe L, benyttes en kontakt som heter type 3A, som er standardisert etter NEK EN 62196-2. Dette gjelder da for gruppe L kjøretøy, som er lette kjøretøy, for eksempel elmoped. Det skal benyttes type 3A kontakt til og med 16 ampere for lette kjøretøy.

For alle andre kjøretøy skal det benyttes type 2 kontakt eller kabel med type 2 plugg, disse er standardisert etter samme standard. Det er da ikke lenger tillatt å benytte vanlige stikkontakter eller industrikontakter for lading av elektriske biler. Vi mener at det er god endring som vil bedre elsikkerheten i anleggene.

Det er nå spesifisert at den ukentlige inspeksjonen kan utføres av eier og eller bruker. Den årlige verifikasjonen, i henhold til del 6, skal gjennomføres av kvalifiserte elektrofagfolk og virksomhet.

Dette var de viktigste endringene fra 2018 til 2022 utgave av NEK 400 når det gjelder solceller, og du har lært at det finnes en spesiell kontakt for lading av lette kjøretøy og at alle tilkoblingspunkter for elbil skal ha sitt eget overstrømsvern. Selv om det er noen flere litt mindre endringer i del 7, så var dette siste hovedleksjon. I neste leksjon går vi dermed over til del 8, og vi starter med boliginstallasjoner.

13_823 – boliginstallasjoner

Er du klar for en innføring i de tekniske endringene for boliginstallasjoner? Bra, da setter jeg i gang!

Delstandarden 823 omhandler elektriske installasjoner i boliger, og er en nasjonal del av NEK

Omfanget for 823 er endret til også å omfatte USB uttak. Merk at DC uttak fortsatt er utelatt fra standarden. Alle termer og definisjoner er også i bolignormen flyttet til del 3 i den generelle delen av NEK 400.

For beskyttelse mot komfyrbranner er det ryddet opp i teksten, og alle veiledninger er fjernet. Det er ingen tekniske endringer for kravet til komfyrvakt.

I listen over samsvar med standarder under del 5 i bolignormen, er det gjort noen endringer for bruk av stikkontakter etter standarden NEK 502. Det stilles nå krav til at de skal ha barnevern, eller monteres 1,5 meter over gulvet eller slik at de er utilgjengelige for barn. Dette kravet er kommet inn fordi det fantes stikkontakter som ikke inneholdt barnevern i standarden NEK 502, slik som for eksempel komfyrkontakter. For vanlige stikkontakter med barnevern er det ingen

tekniske endringer. Det er også lagt til USB kontakter i listen over stikkontakter som kan brukes i boliger.

I 543 er det kommet inn et nytt krav som omhandler bruk av overspenningsvern. Når det monteres et overspenningsvern i et 399 skap, skal det monteres utstyr som varsler eier eller bruker når vernet har løst ut. Dette skal varsles akustisk ved lydsignal eller visuelt ved lyssignal. Signalgiver skal monteres i sikringsskapet eller annet egnet sted, og skal gi signal frem til feilen er rettet. Bruksanvisningen til boligen skal nå også inneholde informasjon om overspenningsvernet og eventuelle farer ved at dette ikke fungerer slik det skal.

Under delkapittelet som omhandler stikkontakter er det lagt inn en veiledning og at standardiserte NEK502 kontakter for høyere belastninger, med fordel kan benyttes der det er nødvendig.

Det er også kommet et nytt krav under den delen som omhandler uttak i boligen. Det skal etableres to jordede uttak ved hvert planlagte ekom uttak. Det er i Bredbåndsutbyggingsloven beskrevet at det skal legges opp en passiv infrastruktur i boligen, som et minimum. Det vil si rør og bokser fra primær distribusjonsplass til uttakene. Antall uttak er beskrevet i standardserien NEK 700. I praksis skal det da settes opp en dobbel stikkontakt, der det finnes tomme bokser for ekom eller ett ekom uttak. Disse uttakene kommer i tillegg til de andre uttakene i boligen.

For uttak i forbindelse med multimedia og audiovisuelle enheter, TV, er det nå en endring hvor det ikke lenger er krav om fysisk tilkobling. Denne endringen er gjort fordi mange streamer TV signaler, det betyr ikke at det er mindre behov for elkraft uttak.

Det er spesifisert under utvendige uttak at veranda, altan mv. skal være tilknyttet boligen.

Så er det lagt til et nytt punkt som omhandler USB uttak. Det skal i samråd med kunden vurderes å montere USB uttak for lading av elektronisk utstyr. USB uttakene skal være i samsvar med to spesifikke standarder. Vi anbefaler å montere USB C, da det virker å være den foretrukne standarden til de store elektronikk produsentene.

Det er altså krav til to uttak ved hvert planlagte ekom uttak og at det skal vurderes å montere USB uttak for lading av elektronisk utstyr i boligen

Nå nærmer du deg snart slutten av kurset, men vi har igjen et par leksjoner om to helt nye deler. Først ut er ladeklare bygg i neste leksjon.

14_824 – ladeklare bygg

Du nærmer deg som sagt slutten av kurset, men først skal du få en innføring i de elektrotekniske kravene som stilles til et ladeklart bygg.

juli 2021 kom det et krav i teknisk forskrift om at alle bygg skal være ladeklare. Med ladeklart betyr det i den sammenheng at det skal være lagt til rette for at ladeanlegget kan installeres på et senere tidspunkt. Hensikten er å gjøre det kostnadseffektivt og enkelt for privatpersoner å gå over til elektriske transportmidler. Kravene i teknisk forskrift omhandler ikke elektroinstallasjonen som sådan. Den elektriske installasjonen er regulert gjennom fel som peker på NEK 400. Det ble derfor besluttet å lage et nasjonalt delkapittel som setter elektrotekniske krav for prosjektering av ladeklare bygg. Det er opp til utbygger og tiltakshaver å definere om byggverket er ladeklart.

Delstandard 824 setter spesifikke krav til hva den dimensjonerende ladeeffekten bør være. Det er 7,3 kW eller mer for bygg med fire eller færre parkeringsplasser. For bygg med mer enn fire parkeringsplasser skal ladeeffekten være minst 1,5kW per parkeringsplass.

Det skal tas en faglig vurdering på om det bør legges inn flere jordelektroder, slik at det på et senere tidspunkt ikke må graves opp for å legge nye, når ladeanlegget bygges ut.

Fordelinger skal prosjekteres slik at det er tilstrekkelig ledig elektrisk kapasitet i disse, og tilstrekkelig fysisk plass. Det skal også avsettes plass i bygget hvor tavlene kan plasseres. Tavlene skal bygges i henhold til 810. Disse kravene gjelder også for planlagte underfordelinger.

Hovedkurser som er ment å være en del av ladeanlegget skal kunne føre den dimensjonerende belastningsstrømmen.

For eneboliger hvor tilknytning er gjort i henhold til metode A i NEK 399, skal det vurderes å bruke et utvidet tilknytningsskap.

Alle føringsveier med tilknytning til det planlagte ladeanlegget skal være utformet slik at det er plass til fremføring av elkraft og ekomkabler, med tilstrekkelig separasjonsavstand.

Føringsveiene skal dimensjoneres slik at det kan legges fireleder kabler med minimum 32A strømføringsevne.

Den prosjekterte løsningen for det ladeklare bygget skal dokumenteres.

Det skal ved den enkelte parkeringsplass legges til rette for lading, slik at ladeboksen kan monteres på et fornuftig sted, og ikke utsettes for stor grad av ytre påvirkning. Ytre påvirkning i denne sammenheng er påkjørsel, åpning av dører med mer.

Tillegg 824A er et informativ tillegg, og kan være en god guide ved prosjektering av ladeklare bygg.

Nå har du lært at det stilles bygningstekniske krav til ladeklare bygg, samt nye krav til prosjektering av den elektriske installasjonen. Du har også lært at prosjekteringen skal dokumenteres. Neste leksjon er også siste hovedleksjon, der jeg skal fortelle litt om en delstandard som foreløpig ikke er helt klar.

15_825 – forsyning av elektriske fartøy

Før vi takker for oss og gjennomgår det du har lært i dette kurset, skal jeg gi deg litt kort informasjon om et pågående arbeid med en ny delstandard, samt hva denne skal gjelde for.

Jeg vil starte med å si at delstandard 825 er under utarbeidelse og inneholder ingen tekniske krav på utgivelsestidspunktet.

Delstandard 825 skal dekke opp tekniske krav til lading av elektriske fartøy.

Elektriske fartøy i denne sammenheng, er elektriske fritidsbåter og andre elektriske fartøy som er opp til og med 15 meter.

Standarden skal også gjelde ved tilbakemating, på lik linje som 722 for elbiler. Induktiv lading er ikke tatt med. Standarden er som nevnt under utarbeidelse og inneholder derfor kun ett omfang og noen definisjoner.

Hvis ladeanlegg for elbåter skal prosjekteres og installeres før denne standarden er ferdig, anbefaler NK64 å bruke kravene i kapittelet for lading av elbiler og de spesielle kravene til marinaer.

Det var kort og godt om en ny delstandard som omhandler lading av elbåter.

Da gjenstår det bare en oppsummering i neste leksjon, så er du klar for den avsluttende testen. Vi ses.

16_Oppsummering

Gratulerer, du har nå kommet deg gjennom dette kurset om NEK400-2022!

Vurderer om vi skal freestyle denne direkte i studio, mer som en samtale?

NEK 400 er nå tilgjengelig både som trykket versjon på papir og som digital utgave.

Den digitale utgaven får du via elbok do no. Fordelen her er blant annet at du kan gjøre mer effetive søk – også på tvers av standarder og bøker. Videre kan du gjøre egne markeringer og notater og du får i tillegg spørsmål og svar fra nk64 direkte tilgjengelig på hvert punkt i standarden.

Normguiden og montørhåndboka er effektive hjelpemidler. De er begge under utarbeidelse og lanseres både som trykket bok og som digitale utgaver på elbok dot n o.

Da gjenstår det bare å si takk for at du hang med i kurset! Ha en god dag videre.