Veiledning til forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg
Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 28. april 2006 med hjemmel i lov mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr § 2, jf. delegeringsvedtak
- september 2003 nr. 1161.
innhold
forord 2
kapittel i - innledende bestemmelser og definisjoner 4
§ l Formål. 4
§ 2 Virkeområde. 5
§ 3 Ansvar - Hvem forskriften gjelder for 7
§ 4 Dispensasjon 10
§ 5 Definisjoner 11
KAPItTEL ii -generelle BESTEMMELSER 14
§ 6 Organisering 14
§ 7 Overordnet planlegging 17
§ 8 Melding av ulykker/uhell 19
§ 9 Adgang 20
KAPItTEL iii -generelle sikkerhetskrav 22
§ 10 Planlegging av arbeid 22
§ 11 Kobling av elektriske arbeid 24
§ 12 Sikkerhet av arbeidsstedet 26
§ 13 Avbrytelse av arbeid på bakgrunn av ytre påvirkninger 28
KAPittel IV- arbeidsmetoder 29
§ 14 Arbeid på frakoblet anlegg - Etablering av sikkerhetstiltak 29
§ 15 Arbeid på frakoblet anlegg - Avvikling av sikkerhetstiltak 31
§ 16 Arbeid under spenning 32
§ 17 Arbeid nær ved spenningssatte deler - Etablering av sikkerhetstiltak 33
§ 18 Arbeid nær ved spenningssatte deler - Avvikling av sikkerhetstiltak 34
KAPItTEL V- vedlikehold av elektriske anlegg 35
§ 19 Utførelse av vedlikehold 35
§ 20 Betjening av sikringer 36
§ 21 Anlegg som settes i drift 37
KAPItTEL Vi- avsluttende bestemmelser 38
§ 22 Tilsyn 38
§ 23 Vedtak 39
§ 24 Klage 40
§ 25 Reaksjonsmidler ved overtredelse 41
§ 26 Straffebestemmelse 42
§ 27 Ikrafttredelse - Opphevelse av andre forskrifter 43
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg er fastsatt av
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 28. april 2006 med
hjemmel i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
§ 2, jf. delegeringsvedtak fra Justis- og politidepartementet av 1. september 2003 nr.
1161.
Hovedansvarlig for oppfyllelse av kravene i forskriften er eier/driver av elektriske
anlegg og eier av virksomhet som utfører aktiviteter som omfattes av forskriften
bl.a. ved at eier/driver må ansette personer som tilfredsstiller krav i forskrift om
kvalifikasjoner for elektrofagfolk for å kunne forestå utførelse og vedlikehold
herunder reparasjon av høy- og lavspenningsanlegg og sørge for at det etableres
tilfredsstillende rutiner for arbeid i anleggene.
Denne veiledningen til forskriften gir utfyllende kommentarer til
forskriftsbestemmelsene. Forskriften er en rammeforskrift som baserer seg på at
anerkjente internasjonale normer legges til grunn for oppfyllelse av forskriftens
sikkerhetskrav. DSB anser at norsk elektroteknisk norm NEK EN 50110-1 oppfyller
sikkerhetskravene i denne forskriften. Dersom forskrift, veiledning og norm er
oppfylt anses det som dokumentert at forskriftens sikkerhetskrav er oppfylt.
Løsninger som avviker fra veiledning og norm vil kunne benyttes, forutsatt
at den avvikende løsningen ivaretar sikkerhetsmålsettingen i forskriften. Der
veiledningen benytter begrepene «må» eller «skal» anses den foreslåtte løsningen
å være den som fullt ut oppfyller forskriftens krav.
Forord
Valg av annen løsning skal i slike tilfeller begrunnes/dokumenteres med at det
oppnås tilsvarende eller høyere sikkerhetsnivå enn det som er angitt i veiledning
og norm.
Dette skal i tilfelle være dokumentert i virksomhetens internkontroll og kunne
fremlegges for tilsynsmyndigheten. Der veiledningen benytter begrepene «bør»
eller «kan» anses den foreslåtte løsningen å være en av flere måter å oppfylle
forskriftens krav. Valg av annen løsning behøver i slike tilfeller ikke begrunnes.
Et av målene med denne forskriften er imidlertid å tilnærme seg felles krav
innenfor EØS-området gjennom at alle medlemsland implementerer EN 50110-1 i
nasjonalt regelverk. DSB anser derfor at NEK EN 50110-1 angir preferert metode for
oppfyllelse av forskriftens sikkerhetskrav.
Felles metode for etablering av sikkerhetstiltak vil bidra til å redusere risikoen
for uønskede hendelser i tilknytning til flyt av tjenester over landegrensene, men
også på bakgrunn av at kjøp av entreprenørtjenester fra eksterne virksomheter blir
stadig mer utbredt innenfor landets grenser.
NEK EN 50110-1 har gjennom normative referanser henvisning til andre relevante
normer som vil komme til anvendelse og i informativt vedlegg til normen er det
gitt en oversikt over slike relevante normer og publikasjoner.
Kommentar fra Nelfo:
NEK EN 50110-1:2005 er revidert og har kommet med ny utgave.
§ 1 Formål
Forskriften skal ivareta sikkerheten ved arbeid på eller nær ved samt
drift av elektriske anlegg ved at det stilles krav om at aktivitetene
skal være tilstrekkelig planlagt og at det skal iverksettes nødvendige
sikkerhetstiltak for å unngå skade på liv, helse og materielle verdier.
Kapittel I
Innledende bestemmelser
og definisjoner
§ 2 Virkeområde
Forskriften gjelder for arbeid på eller nær ved elektriske anlegg som er
under spenning eller er tilrettelagt for å komme under spenning, samt
for drift av elektriske anlegg.
Forskriften gjelder videre for elektriske anlegg under bygging eller
demontering selv om de ikke er tilrettelagt for å komme under spenning,
dersom anleggene kan komme under spenning på annen måte.
Forskriften gjelder ikke for:
- a) Elektriske anlegg på innretninger for utnyttelse av
petroleumsforekomster i indre norske farvann, norsk
sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen som er undergitt
norsk jurisdiksjon.
- b) Enkelte integrerte petroleumsanlegg og tilknyttede
rørledningssystemer på land.
- c) Elektriske anlegg i luftfartøyer.
- d) Elektroniske telekommunikasjons- og informasjonssystemer
som ikke kun er etablert for og brukt til drift av elektriske
forsyningsanlegg.
- e) Elektriske anlegg hvor effekten er så lav at den ikke medfører fare
for personskade.
- f) Drift av anlegg eller utstyr som tilfredsstiller relevante
installasjons- og utstyrsnormer og som er konstruert for bruk av
ukyndige personer.
Veiledning til § 2
Forskriften gjelder også ved praktisk opplæring og undervisning i
elektrofag samt forskning og utvikling i laboratoriesammenheng.
At et elektrisk anlegg er tilrettelagt for å komme under spenning
innebærer at dette kan komme under spenning ved innkobling av bryter,
innsetting av sikringer, tilkobling av AUS-klemmer eller innkobling
av lasker/kniver. AUS-klemme er en klemme beregnet for tilkobling av
f.eks. avgreininger i høyspennings luftledningsanlegg under spenning
ved bruk av isolerende verktøy. AUS står for arbeid under spenning.
Et anlegg som er under bygging eller demontering, kan komme under
spenning:
- ved atmosfæriske påvirkninger,
- ved berøring av / overslag fra bestående anlegg, eller
- ved induksjon fra bestående anlegg.
Tilsyn med elektriske anlegg som er nevnt under a), er underlagt
Petroleumstilsynet. Petroleumstilsynets myndighetsområde er utvidet
til også å omfatte tilsyn med sikkerhet, beredskap og arbeidsmiljø på
enkelte integrerte petroleumsanlegg og tilknyttede rørledningssystemer
på land, jf. b). Dette er anlegg for ilandføring og bearbeiding av
petroleumsprodukter. Det henvises til Petroleumstilsynet for
eventuell avklaring av hvilke anlegg som til enhver tid er omfattet
av dette unntaket. Nedstrømsanlegg, dvs. anlegg for distribusjon av
petroleumsprodukter ut til forhandler og sluttbruker, er imidlertid ikke
omfattet av unntaket.
Tilsyn med elektriske anlegg i luftfartøyer som nevnt under c), er
underlagt Luftfartstilsynet.
Tilsyn med elektriske anlegg for elektroniske telekommunikasjonsog
informasjonssystemer som nevnt under d), er underlagt Post- og
teletilsynet.
At effekten er så lav at det ikke innebærer fare for personskade, jf. e), vil
si at det ved berøring ikke oppstår farlige strømmer (vanligvis strømmer
under 30 mA) og at det ikke oppstår farlige lysbuer ved kortslutning. Når
det gjelder grenseverdier for farlige strømmer vises det til IEC TR 60 479-1.
Anlegg som nevnt under f), omfatter alle typer anlegg hvor normal drift
ikke stiller krav til elektrofaglige kvalifikasjoner, dvs. boliger og alle
typer virksomheter uten behov for egne ansatte elektrofagfolk. En person
som er instruert til å ivareta enkle driftsmessige oppgaver, omfattes ikke
av begrepet ukyndig person. Dette innebærer at en instruert person vil
omfattes av relevante krav i denne forskriften.
§ 3 Ansvar - hvem forskriften retter seg mot
Eier av virksomhet og eier/driver av anlegg som omfattes av denne
forskriften skal sørge for at aktiviteter som reguleres av forskriften
utføres forsvarlig.
Veiledning til § 3
I henhold til forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
i virksomheter (Internkontrollforskriften) skal den ansvarlige for
virksomheten sørge for at det innføres og utøves internkontroll i
virksomheten og at dette gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres
representanter. Som et ledd i dette skal virksomhetens eier sørge for at de
som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, får tilrettelagt
forholdene slik at aktiviteten kan utføres forsvarlig og i samsvar med
forskriften. Herunder skal eier stille nødvendige økonomiske midler til
rådighet.
I henhold til denne forskriftens virkeområde så regulerer denne
aktiviteter hvor det stilles krav til elektrofaglig kompetanse i samsvar
med forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet
til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek).
Med eier av virksomhet menes i denne forbindelse eier av den
virksomheten som forestår utførelse, drift og vedlikehold av elektriske
anlegg og hvor fagpersonalet er ansatt. Eksempler på dette kan være
everk, elektroentreprenører, industribedrifter og andre virksomheter
som har ansatt egne elektrofagfolk i henhold til kravene i fek. Det er
eier av den virksomheten hvor fagpersonalet er ansatt som har ansvaret
for at personalet innehar nødvendig kompetanse og har fått nødvendig
opplæring, øvelse og instruksjon i krav hjemlet i denne forskriften.
Når eier av virksomheten, jf. ovennevnte, også er eier av det elektriske
anlegget, så vil denne sitte med det hele og fulle ansvar for at kravene i
denne forskriften blir oppfylt.
Dersom eier av anlegget setter bort driften av dette til en annen
virksomhet så vil det være den virksomheten som driver anlegget som
har ansvar for at kravene i denne forskriften blir oppfylt.
Eier av anlegget vil imidlertid stå ansvarlig for at den som driver anlegget
får nødvendige ressurser for å ivareta dette ansvaret.
Driftsleder (høyspenningsanlegg)/driftsansvarlig (lavspenningsanlegg)
er en funksjon som knytter seg til et konkret anlegg og det er den som
eier/driver anlegget som ansetter/utpeker en person til å ivareta denne
funksjonen. Driftsleder/driftsansvarlig blir delegert myndighet og
dermed også ansvar for å påse at anlegg bygges, drives og vedlikeholdes i
henhold til forskriftenes krav. Dette fritar imidlertid ikke eier/driver fra
det overordnede ansvaret de er tillagt.
Ved kjøp av tjenester fra en ekstern virksomhet så vil ikke det
ansvaret som påhviler eier/driver, kunne delegeres. Eier/driver av
anlegget vil ha ansvar for at tjenesteleverandørens internkontroll i
nødvendig omfang samordnes med oppdragsgivers internkontroll, jf.
Internkontrollforskriften.
Eier/driver av et elektrisk anlegg vil alltid ha et overordnet ansvar for
at sikkerhetskravene i denne forskriften oppfylles uavhengig av om
arbeidet utføres av egne ansatte eller av en ekstern tjenesteleverandør. En
ekstern tjenesteleverandør vil imidlertid også ha et selvstendig ansvar for
å oppfylle forskriftens krav og i henhold til de føringene som eier/driver
av anlegget gjennom driftsleder/driftsansvarlig gir.
Når arbeidet er av en slik art at det faller inn under virkeområdet til
forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet
til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek), så skal det kun benyttes
eksterne tjenesteleverandører som er registrert i DSBs sentrale register
over virksomheter som prosjekterer, utfører og vedlikeholder elektriske
anlegg, jf. forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer,
utfører og vedlikeholder elektriske anlegg.
Myndighet til å ivareta den eksterne virksomhetens ansvar vil normalt
være delegert til virksomhetens faglig ansvarlige. En faglig ansvarlig skal
oppfylle kravene i forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for
arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr og skal reelt forestå
arbeidet.
Eier/driver av et høyspenningsanlegg vil imidlertid etter vurdering
kunne delegere myndighet til eier av en ekstern virksomhet, for
eksempel myndighet til å utpeke leder for sikkerhet blant egne ansatte.
Slik delegering av myndighet fritar imidlertid ikke eier/driver for det
overordnede ansvaret.
Eier av anlegg eller utstyr som tilfredsstiller relevante installasjons- og
utstyrsnormer og som er konstruert for bruk av ukyndige personer,
er ansvarlig for at det kun benyttes virksomheter som er registrert i
DSBs sentrale register over virksomheter som prosjekterer, utfører og
vedlikeholder elektriske anlegg, til utførelse og vedlikehold av disse
anleggene. Utover dette begrenser ansvaret seg til å legge forholdene
til rette for og etterkomme eventuelle krav fra den virksomheten som
forestår arbeidet slik at forskriftens sikkerhetskrav skal kunne oppfylles.
Virksomheter som kun har ansatt instruert person for å ivareta enkle
driftsoppgaver omfattes ikke av virkeområdet til denne forskriften.
Eier av slik virksomhet har imidlertid ansvar for at det benyttes en
virksomhet med elektrofaglig kompetanse til å utarbeide instruksen
og at den instruerte gis nødvendig opplæring for å ivareta sin egen
sikkerhet. Instruksen skal basere seg på kravene i denne forskriften.
Selv om det er eier av virksomheten og eier/driver av anlegget som har
hovedansvaret er også arbeidstakere pålagt visse plikter og har således et
medansvar. Det vises i den forbindelse til lov om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
§ 4 Dispensasjon
Tilsynsmyndigheten kan gi dispensasjon fra denne forskriften dersom
særlige forhold tilsier det.
Veiledning til § 4
De sikkerhetskravene som er gitt i forskriften er etter Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskaps vurdering så grunnleggende at det
kun i svært spesielle tilfeller vil være aktuelt å gi dispensasjon fra dem.
§ 5 Definisjoner
Arbeidsjording
Fullt dimensjonert jording og kortslutning av anleggsdeler på det stedet
hvor arbeid pågår.
Avskjerming
Del som gir beskyttelse mot direkte berøring fra enhver vanlig
adkomstretning.
Avsperring
Markering som angir sikkerhetsavstanden eller andre grenser som ikke
skal overskrides.
Endepunktsjording
Fullt dimensjonert jording og kortslutning ved alle frakoblingssteder
hvorfra anlegg kan settes under spenning.
Frakobling
En sikkerhetsfunksjon som innebærer å bryte tilførselen til alle eller
enkelte deler av anlegget ved at disse delene atskilles fra strømkilden(e).
Høyspenning
Spenning som normalt overstiger 1000 V a.c. eller 1500 V d.c.
Lavspenning
Spenning som normalt ikke overstiger 1000 V a.c. eller 1500 V d.c.
Leder for kobling
Utpekt person som har fått ansvar for at nødvendige koblinger i
høyspenningsanlegg blir utført på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
Leder for sikkerhet
(høyspenning)/ansvarlig for arbeidet (lavspenning)
Utpekt person som har fått ansvar for sikkerheten på arbeidsstedet. Ved
arbeid på eller nær ved jernbaneanlegg benyttes betegnelsen leder for
elsikkerhet for denne funksjonen. Når det i denne forskriften benyttes
begrepet leder for sikkerhet så vil de samme kravene også gjelde for leder
for elsikkerhet ved arbeid på eller nær ved jernbaneanlegg.
Markeringsjording
Ikke fullt ut dimensjonert jording og kortslutning av anleggsdeler på
eller i umiddelbar nærhet av det stedet hvor arbeid pågår.
Risikoavstand
Minste avstand fra anleggsdeler og omgivelser som befinner seg på
et annet spenningsnivå enn personellet, samt andre faser på samme
spenningsnivå ved arbeid på én fase. Risikoavstanden er fastsatt for å gi
forsvarlig sikkerhet ved arbeid på eller nær ved elektriske anlegg. Angir
ytre grense for risikoområdet.
Risikoavstanden for de forskjellige spenningene er fastsatt i tabellen
nedenfor. Risikoavstanden for mellomliggende spenningsverdier kan
bestemmes ved interpolering.
Sikkerhetsavstand
Avstand som angir personellets nærmeste tillatte arbeidsposisjon fra
anleggsdeler og omgivelser som befinner seg på et annet spenningsnivå
enn personellet, samt andre faser på samme spenningsnivå ved arbeid på
én fase. Angir ytre grense for sikkerhetsområdet. Sikkerhetsavstand skal
fastsettes for hvert enkelt arbeid og markeres.
| Nominell systemspenning (kV) | Risikoavstand (mm) | Nominell systemspenning (kV) | Risikoavstand (mm) |
| <1 |
Ingen berøring |
70 | 750 |
| 3 | 400 | 110 | 1000 |
| 6 | 400 | 132 | 1100 |
| 10 | 400 | 150 | 1200 |
| 15 * | 400 | 220 | 1600 |
| 20 | 400 | 275 | 1900 |
| 30 | 400 | 380 | 2500 |
| 36 | 400 | 480 | 3200 |
| 45 | 500 | 700 | 5300 |
| 60 | 650 | ||
| *Omfatter 15 kV - 16 2/3 Hz for jernbane. | |||
Tabell 1 Risikoavstand for forskjellige spenninger
Veiledning til § 5
Ytterligere relevante definisjoner er gitt i NEK EN 50110-1.
For definisjoner på andre termer vises til International
Electrotechnical Vocabulary (IEC 60050-serien).
Kapittel 2
Generelle bestemmelser
§ 6 Organisering
For ethvert anlegg skal det være utpekt en driftsleder
(høyspenningsanlegg) eller driftsansvarlig (lavspenningsanlegg),
som er ansvarlig for drift og vedlikehold av anlegget. Det skal treffes
administrative tiltak som sikrer at ansvarsforholdene er entydige ved
arbeid i og drift av elektriske anlegg.
For ethvert arbeid i anleggene skal det utpekes en leder for sikkerhet
(høyspenningsanlegg) eller ansvarlig for arbeidet (lavspenningsanlegg).
I høyspenningsanlegg skal det dessuten utpekes en leder for kobling når
det skal foretas koblinger i anleggene.
Veiledning til § 6
Det er eier/driver av anlegget som er ansvarlig for at det utpekes en
driftsleder/driftsansvarlig person.
For lavspenningsanlegg er det ikke stilt kvalifikasjonskrav til
driftsansvarlig person. I virksomheter som har ansatt egne
elektrofagfolk som oppfyller kravene i forskrift om elektroforetak og
kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk
utstyr (fek), så skal driftsansvarlig person utpekes blant disse.
Utførelse, drift og vedlikehold av elektriske anlegg tilhørende en
tredjepart, skal forestås av en faglig ansvarlig som oppfyller kravene i
forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til
elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek).
Høyspenningsanlegg
Når det gjelder drift og vedlikehold av høyspenningsanlegg følger det
av forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet
til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek), at dette skal forestås av
kvalifisert person (driftsleder).
Med kvalifisert menes i denne forbindelse at vedkommende bl.a. har slik
kjennskap til høyspenningsanlegget at inn- og utkoblinger kan utføres
på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Det skal til enhver tid være en
person som forestår den daglige driften av anlegget. Dette innebærer
at det må utpekes en stedfortreder når driftslederen er fraværende. For
anlegg med en viss kompleksitet, funksjon og størrelse følger det av fek
at driftslederen skal være sakkyndig, dvs. oppfylle kravene til sakkyndig
driftsleder gitt i fek.
Det skal til enhver tid være klarlagt hvem som har myndighet
til å utpeke og hvem som er utpekt til å lede koblingsoppdrag og
sikkerhetstiltakene ved arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg.
Funksjonene skal benevnes som «leder for kobling» og «leder for
sikkerhet».
Det tilligger driftsleder på bakgrunn av en individuell vurdering, å
godkjenne en person som leder for kobling og/eller leder for sikkerhet.
Godkjenningen skal være tidsbegrenset. Dette innebærer at driftsleder
med jevne mellomrom må foreta en vurdering av om en person
fortsatt er skikket til å ivareta en slik funksjon. Dersom en person etter
driftsleders vurdering, ikke lenger er skikket til eller har behov for å
ivareta funksjonen som leder for kobling og/eller leder for sikkerhet, skal
godkjenningen trekkes tilbake.
Den som skal lede koblingsoppdrag i høyspenningsanlegg - leder for
kobling - må på forhånd ha fått nødvendig opplæring og ha fått utlevert
skriftlig instruks som fastslår hvilken myndighet og hvilket ansvar som
tilligger funksjonen og hvilke koblingsoppdrag vedkommende kan lede
(spenningsnivå, geografisk område, brytertype mv.).
Den som skal lede sikkerheten på arbeidsstedet - leder for sikkerhet -
må på forhånd ha fått utlevert skriftlig instruks som fastslår hvilken
myndighet og hvilket ansvar som tilligger funksjonen og for hvilke
anlegg vedkommende kan lede sikkerheten (spenningsnivå, geografisk
område, anleggstype mv.).
Det anbefales at det klart synliggjøres på arbeidsstedet hvem som er
tillagt funksjonen leder for sikkerhet.
Lavspenningsanlegg
Det skal til enhver tid være klarlagt hvem som har myndighet til å
utpeke og hvem som er utpekt til å lede sikkerhetstiltakene ved arbeid
på eller nær ved lav spenningsanlegg når flere personer deltar i arbeidet.
Funksjonen skal benevnes som «ansvarlig for arbeidet». Utpekingen kan
foretas muntlig.
Det tilligger driftsansvarlig på bakgrunn av en individuell vurdering,
å godkjenne en person som ansvarlig for arbeidet. Godkjenningen
skal være tidsbegrenset. Dette innebærer at driftsansvarlig med jevne
mellomrom må foreta en vurdering av om en person fortsatt er skikket
til å ivareta en slik funksjon. Dersom en person etter driftsansvarliges
vurdering, ikke lenger er skikket til eller har behov for å ivareta
funksjonen som ansvarlig for arbeidet, skal godkjenningen trekkes
tilbake.
Ved arbeid på eller nær ved elektriske anlegg tilhørende en tredjepart så
vil det være driftsleder/driftsansvarlig utpekt av anleggets eier (eller en
av ham bemyndiget) som har ansvaret for utpeking av leder for kobling
og leder for sikkerhet når det gjelder høyspenningsanlegg og ansvarlig
for arbeidet når det gjelder lavspenningsanlegg.
Gjennom avtale kan imidlertid eier av anlegget overføre myndighet
til å utpeke leder for sikkerhet/ansvarlig for arbeidet til den
utførende virksomheten. Ansvaret for utpekingen tilligger da denne
virksomhetens faglig ansvarlige.
Den som utpekes som leder for sikkerhet/ansvarlig for arbeidet
skal oppfylle relevante krav i forskrift om elektroforetak og
kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk
utstyr (fek).
Ved arbeid på eller nær ved elektriske lavspenningsanlegg tilhørende en
tredjepart og hvor anlegget er av en slik art at eier/driver ikke omfattes av
denne forskriften og hvor det da ikke er utpekt en driftsansvarlig, så vil
det være faglig ansvarlig i den utførende virksomheten («installatøren»)
som har ansvar for å utpeke ansvarlig for arbeidet.
§ 7 Overordnet planlegging
I enhver virksomhet skal det være et system for overordnet planlegging.
Personellet skal ha tilgang til og gjøres kjent med relevante bestemmelser
i denne forskriften med veiledning og gis nødvendig opplæring, øvelse
og instruksjon i denne.
Veiledning til § 7
Overordnet planlegging skal minst omfatte:
- a) utarbeidelse av instrukser,
- b) bruk av kvalifisert personell,
- c) nødvendige godkjenninger og tillatelser,
- d) tilrettelegging i forbindelse med anskaffelse, bruk, oppbevaring,
kontroll og vedlikehold av verneutstyr og annet sikkerhetsutstyr,
- e) etablering av rutiner for standard typer arbeid,
- f) opplæring, øvelse og instruksjon, og
- g) nødvendig førstehjelpsberedskap.
Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i
virksomheter (Internkontrollforskriften) pålegger eieren av en
virksomhet å føre systematisk kontroll vedrørende helse, miljø og
sikkerhet. Dette innebærer at eier av en virksomhet som omfattes av
virkeområdet til denne forskriften, har ansvar for å føre systematisk
kontroll med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt og at
interne rutiner som er innført følges opp. Delegering av myndighet i
forbindelse med planlegging vil være et eksempel på områder hvor det
må foreligge klare rutiner.
Kravet om at personell skal gis nødvendig opplæring, øvelse og
instruksjon anses oppfylt dersom dette gjentas en gang årlig, men oftere
dersom forholdene gjør dette nødvendig. Det skal ikke være mer enn 12
måneder mellom hver opplæring.
Gjennomgangen skal i nødvendig omfang tilpasses relevante
problemstillinger for den enkelte virksomheten og den enkelte ansattes
funksjon (leder for sikkerhet/ansvarlig for arbeidet eller leder for
kobling). Den må også omfatte bedriftsinterne instrukser, prosedyrer og
retningslinjer når slike foreligger. Gjennomgangen må etter behov også
omfatte instruksjon og praktisk øvelse i bruk av relevant utstyr.
Nødvendig førstehjelpsberedskap innebærer at personellet også må gis
årlig opplæring i førstehjelp og spesialopplæring i førstehjelp ved ulykker
forårsaket av elektrisk strøm. Dessuten må det personellet som arbeider i
luftledningsanlegg, være øvet i nedfiring av nødstedt person i mast. Slik
øving skal gjennomføres minst en gang årlig.
Nødvendig førstehjelpsberedskap kan for større virksomheter kreve at
det etableres førstehjelpsberedskap enten som egen beredskapstjeneste
eller som en del av brann- og ulykkesberedskapstjenesten. Det forutsettes
da at det utarbeides organisasjonsplan med tilhørende instrukser. I dette
ligger at det må utarbeides varslingsplan både for varsling av nødetatene
(politi, brannvesen og medisinsk nødhjelp) samt beredskapstjenestens
mannskaper.
Kravet om at personellet skal gjøres kjent med relevante bestemmelser
i forskriften indikerer at en del bestemmelser ikke er aktuelle for visse
typer aktiviteter og spenningsnivåer. Dette betyr at det ikke er krav
om at personellet skal være kjent med krav som ikke er relevante for de
oppgavene som de selv utfører.
Ved kjøp av tjenester fra en ekstern virksomhet må eier av anlegg et legge
forholdene til rette for at de som skal utføre aktiviteten, får nødvendig
opplæring, øvelse og instruksjon for å utøve aktiviteten i det aktuelle
anlegget.
Opplæringen skal være dokumentert i virksomhetens internkontroll.
Overordnet planlegging bør også omfatte krav i annet regelverk,
herunder vurdering av de ansattes eksponering for elektriske og
magnetiske felt. Dette fagområdet forvaltes av Statens strålevern.
§ 8 Melding av ulykker/uhell
Personskader eller skader på anlegg eller eiendom som er forårsaket
av elektrisitet eller som oppstår ved arbeid på eller betjening av
elektriske anlegg, skal i hvert enkelt tilfelle meldes snarest mulig til
tilsynsmyndigheten.
Veiledning til § 8
Meldeplikten ved ulykker/uhell har til hensikt å bidra til at årsaken kan
finnes og derigjennom bidra til å forebygge ytterligere skade og/eller
nye ulykker/uhell. Det er viktig at meldingen gis raskt, for eksempel pr.
telefon, telefaks eller e-post, slik at nødvendige tiltak kan treffes for å sikre
at informasjon som kan ha betydning for å klarlegge årsaken ikke blir
ødelagt eller fjernet.
Ved alvorlige ulykker skal det straks gis melding på telefon til
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved det
regionskontoret som dekker det området hvor ulykken har inntruffet.
For melding av ulykker/uhell har Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap utarbeidet et eget skjema, «Rapport om ulykke/uhell ved
elektriske anlegg». Skjemaet fylles ut snarest mulig etter hendelsen
og sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved det
regionskontoret som dekker området hvor hendelsen har inntruffet.
Det er imidlertid også krav om melding av ulykker til andre myndigheter.
§ 9 Adgang
For å hindre at uvedkommende får adgang til rom og inngjerdet område
hvor elektriske anlegg ikke er beskyttet mot berøring, skal disse
områdene holdes forsvarlig låst.
Det skal foreligge rutiner som regulerer hvem som gis adgang
til elektriske anlegg som ikke er beskyttet mot berøring. For
høyspenningsanlegg skal det dokumenteres hvem som er gitt adgang.
For å sikre at det ikke skjer utilsiktet ut- eller innkobling av
høyspenningsanlegg skal brytere/betjeningsutstyr låses på egnet måte.
Veiledning § 9
Bestemmelsen om at uvedkommende ikke har adgang til rom og
inngjerdet område for elektriske anlegg som ikke er beskyttet mot
berøring, innebærer at nøkler til slike rom og områder bare må
disponeres av personer som har fått adgangstillatelse.
Den som gis adgangstillatelse må ha kunnskaper om de faremomenter
anlegget representerer. Det skal kunne dokumenteres gjennom
virksomhetens internkontrollsystem hvem som har adgangstillatelse.
Høyspenningsanlegg
Som dokumentasjon anbefales det at det benyttes sjekklister og
at det utstedes sikkerhetskort til de som gis adgangstillatelse til
høyspenningsanlegg.
Person uten adgangstillatelse kan gis adgang av en som har fullmakt
til å gi adgang. Vedkommende må ledsages av en person med
adgangstillatelse og tillatelse til å ledsage.
Personer som med hjemmel i annen lov eller forskrift skal ha adgang
til elektriske anlegg for å utføre pålagte oppgaver (representanter for
Arbeidstilsynet, sakkyndige, granskingskommisjon og lignende),
omfattes også av denne bestemmelsen. Dette innebærer at nevnte
personer skal gis adgang, men i og med at dette i det alt vesentlige er
usakkyndige personer må de normalt ledsages av sakkyndig person
(person med adgangs- og ledsagingstillatelse).
Bestemmelsen om låsing av brytere/betjeningsutstyr innebærer
at høyspenningsbrytere/betjeningsutstyr som er tilgjengelig for
uvedkommende, skal låses med sylinderlås eller tilsvarende sikkert
låsesystem. Der hvor det er problemer med isdannelse o.l. kan det for
linjebrytere benyttes lås for trekantnøkler.
Kapittel III
Generelle sikkerhetskrav
§ 10 Planlegging av arbeid
Før et arbeid igangsettes skal det innhentes nødvendige opplysninger
om anlegget og på bakgrunn av disse gjennomføres en risikovurdering
for det aktuelle arbeidet. På bakgrunn av risikovurderingen skal minst
følgende gjennomføres:
- valg av arbeidsmetode,
- forsikring om at nødvendig utstyr er tilgjengelig,
- vurdering av i hvilket omfang verneutstyr skal benyttes, og
- valg, vurdering og instruksjon av personell.
Funksjonskontroll av elektriske anlegg skal være planlagt etter de
samme prinsipper som gjelder for planlegging av arbeid.
Veiledning til § 10
Et gjennomgående prinsipp i forskriften er at det ved alt arbeid på
elektriske anlegg skal etableres minst to sikkerhetsbarrierer. Ved
svikt i en barriere skal det fremdeles være en barriere som skal
ivareta arbeidstakerens sikkerhet fullt ut. Nedenfor er forskriftens
sikkerhetsfilosofi skjematisk gjengitt, bl.a. med beskrivelse av de tre
arbeidsmetodene.
Forutsatt at alle nødvendige sikkerthetstiltak er etablert, er de tre
arbeidsmetodene i prinsippet sikkerhetsmessig sidestilt. Det vil si
at det skal være like sikkert å arbeide på spenningssatt eller nær ved
spenningssatt anlegg som på frakoblet anlegg.
Overordnet planlegging innebærer Planlegging før arbeid. Det skal vurderes Valg av arbeidsmetode
Sikkerhetsbarriere 1 på Arbeid på frakoblet anlegg (§14 og §15) handler om Frakobling og spenningsprøving og Sikkerhetsbarriere 2
Sikring mot innkobling
Arbeid under spenning – AUS (§ 16) er Sikkerhetsbarriere 1 Personlig beskyttelse og Sikkerhetsbarriere 2 Anleggsbeskyttelse
Arbeid nær ved spenningssatte deler (§17 og §18) er Sikkerhetsbarriere 1 Avstander (høyspenning) og Personlig beskyttelse
(lavspenning). Sikkerhetsbarriere 2 er Anleggsbeskyttelse
§ 11 Kobling av elektriske anlegg
Kobling av elektriske anlegg skal utføres på en slik måte at dette ikke
medfører fare for skade på liv, helse og materielle verdier.
I høyspenningsanlegg skal det til enhver tid være klarlagt hvem som
har koblingsmyndighet og hvem som er utpekt til å lede koblinger og
etablering og avvikling av sikkerhetstiltak på koblingsstedene (leder for
kobling).
Veiledning til § 11
Høyspenningsanlegg
Det er tre begreper som benyttes i forbindelse med plassering av
myndighet og ansvar ved koblinger i høyspenningsanlegg:
- Koblingsmyndighet - en person som på et bestemt tidspunkt har
myndighet til å bestemme hvordan nettet skal eller kan kobles.
Koblingsmyndighet skal være delegert av driftsleder eller av en av
ham bemyndiget.
- Leder for kobling - utpekt person som har fått myndighet og ansvar
for å påse at nødvendige koblinger i høyspenningsanlegg blir utført
på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.
- Kobler - en person som fysisk foretar koblingen etter ordre fra leder
for kobling.
For hvert enkelt koblingsoppdrag i et høyspenningsanlegg skal
det utpekes en leder for kobling blant de som har slik godkjenning.
Utpekingen kan foretas muntlig.
Koblingsordrer skal gis skriftlig eller eventuelt dikteres over telefon/-
radio samtidig som meldingen så sant mulig skrives ned av mottakeren
og ordlyden gjentas. En koblingsordre knytter seg til kobling av en
entydig definert koblingsanordning. Operasjonsliste skal benyttes ved
alle komplekse koblinger i høyspenningsanlegg. En operasjonsliste
beskriver hvilke koblinger som skal gjennomføres og i hvilken
rekkefølge de skal utføres.
Leder for kobling er også ansvarlig for etablering og avvikling av
nødvendige sikkerhetstiltak på koblingsstedet.
På bakgrunn av bryteranleggets alder, oppbygning og art skal det
gjennomføres en risikovurdering for å avklare om det skal være to
personer til stede ved koblingen eller om kobling kun kan utføres i
spenningsløs tilstand.
Innkobling i forbindelse med driftsforstyrrelser skal basere seg på en
sannsynliggjøring av hva som har forårsaket utkoblingen slik at risiko
for skade på liv, helse og materielle verdier ved en prøveinnkobling
reduseres til et minimum.
§ 12 Sikkerhet på arbeidsstedet
Det skal til enhver tid være klarlagt hvem som har myndighet til å
planlegge og har ansvar for å etablere, lede og avvikle sikkerhetstiltakene
på arbeidsstedet ved arbeid på eller nær ved elektriske anlegg - leder
for sikkerhet (høyspenningsanlegg) eller ansvarlig for arbeidet
(lavspenningsanlegg). Vedkommende skal påse at aktivitetene utføres
på forsvarlig måte og i samsvar med denne forskriften og må kunne
kommunisere direkte med driftsleder (høyspenningsanlegg) eller
driftsansvarlig person (lavspenningsanlegg) eller en av ham bemyndiget
og alle som deltar i aktiviteten.
Ved arbeid i høyspenningsanlegg skal det være direkte kommunikasjon
mellom leder for sikkerhet og leder for kobling. Det er kun utpekt leder
for sikkerhet som kan gi tillatelse til å igangsette arbeid på eller nær ved
høyspenningsanlegg.
Ved arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg og på eller nær ved
uisolert spenningssatt lavspenning luftledningsanlegg skal det være
minst to personer til stede for å ivareta beredskapen dersom det skulle
oppstå en ulykke.
Videre skal det være to personer til stede ved etablering og avvikling
av alle sikkerhetstiltak på arbeidsstedet ved arbeid på eller nær ved
høyspenningsanlegg. Kravet om to personer ved etablering og avvikling
av sikkerhetstiltak kan frafalles dersom en risikovurdering viser at dette
ikke innebærer noen økt risiko for den som skal utføre dette.
Veiledning til § 12
Ved arbeid på eller nær ved elektriske anlegg skal leder for sikkerhet
(høyspenningsanlegg)/ansvarlig for arbeidet (lavspenningsanlegg)
utpekes for det enkelte arbeidsoppdrag blant de som har slik
godkjenning. Utpekingen kan foretas muntlig.
Kravet til kommunikasjon innebærer at leder for sikkerhet
(høyspenningsanlegg) eller ansvarlig for arbeidet (lavspenningsanlegg)
skal kunne kommunisere direkte med driftsleder (høyspenningsanlegg)/
driftsansvarlig person (lavspenningsanlegg) eller en av ham bemyndiget
og de som deltar i arbeidet uten bruk av mellommann (for eksempel tolk).
Hensikten med bestemmelsen om at det skal være minst to personer
til stede ved etablering og avvikling av sikkerhetstiltak og ved arbeid
på eller nær ved høyspenningsanlegg og på eller nær ved uisolert
spenningssatt lavspenning luftledningsanlegg, er bl.a. at de skal kunne
yte hjelp til hverandre dersom det skulle oppstå en ulykkessituasjon.
Dette innebærer at alle i et arbeidslag må ha kunnskaper om anlegget,
ha kunnskaper om førstehjelp og eventuelt være øvet i nedfiring av
nødstedt person i mast. Videre så skal person nummer to bidra til at
sikkerhetstiltak blir etablert og avviklet på en tilfredsstillende måte.
Kravet om to personer kan frafalles dersom en risikovurdering viser at
dette ikke innebærer noen økt risiko for den som skal utføre dette. Dette
vil for eksempel kunne gjelde ved arbeid på kabelanlegg hvor etablering
av arbeidsjording utføres i endene av kabelen ved bruk av kapslet
bryterarrangement, kapasitiv spenningstester og fastmontert jordslutter.
Høyspenningsanlegg
Leder for sikkerhet skal overvåke arbeidet og kan selv bare delta i arbeidet
dersom dette er forenlig med oppgaven som leder for sikkerhet. Dersom
leder for sikkerhet må forlate arbeidsstedet (f.eks. når vedkommende
er leder for sikkerhet for flere arbeidslag) må det utpekes en overvåker.
Overvåker har kun begrenset myndighet ved at vedkommende kun kan
overvåke arbeidet og ikke endre på iverksatte sikkerhetstiltak. Overvåker
kan stanse arbeidet, men arbeidet kan først igangsettes etter at leder for
sikkerhet har kontrollert etablerte sikkerhetstiltak og gitt klarsignal.
Hvor det ved langvarige oppdrag skiftes leder for sikkerhet er det viktig
med god kommunikasjon mellom disse slik at ny leder for sikkerhet blir
informert om hvilke vurderinger som er gjort og hvilke sikkerhetstiltak
som er etablert. Arbeidslaget må også informeres om skifte av leder for
sikkerhet.
Hvor funksjonene leder for kobling og leder for sikkerhet ivaretas av to
forskjellige personer innebærer bestemmelsen at leder for sikkerhet må
motta direkte melding fra leder for kobling om at anlegget er utkoblet og
at nødvendige sikkerhetstiltak er etablert på frakoblingsstedene.
§ 13 Avbrytelse av arbeid på bakgrunn av ytre
påvirkninger
Dersom ytre påvirkninger medfører at et arbeid ikke kan utføres på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte skal ikke dette igangsettes, eventuelt
avbrytes dersom det allerede er igangsatt. Værmessige forhold omfattes
av begrepet ytre påvirkninger.
For å sikre personell mot skade fra lynoverspenninger, skal det ikke
utføres arbeid på luftledningsanlegg dersom det observeres tordenvær i
det området hvor luftledningene befinner seg.
Veiledning til § 13
Lynoverspenninger kan også forplante seg fra luftledningsanlegg og
videre inn i tilknyttede anlegg. Dette innebærer at det må vurderes
om arbeid på anleggsdeler som er i umiddelbar tilknytning til
luftledningsanlegg også må avbrytes dersom det er meldt eller at det
observeres tordenvær i området hvor ledningsanlegget befinner seg. I de
tilfeller hvor ledningsnettet har stor utstrekning vil det være nødvendig
å ha mer omfattende melderutiner enn kun observasjon, for eksempel
lynregistreringssystem.
Kapittel IV
arbeidsmetoder
§ 14 Arbeid på frakoblet anlegg - etablering av
sikkerhetstiltak
Ved arbeid på frakoblet anlegg skal følgende sikkerhetstiltak
gjennomføres:
- a) frakobling,
- b) sikring mot innkobling,
- c) kontroll av at anlegget er spenningsløst,
- d) på bakgrunn av en risikovurdering vurdere behov for og eventuelt
etablere nødvendig jord- og kortslutning, og
- e) eventuelt beskyttelse mot andre spenningssatte deler nær ved
arbeidsstedet (jf. § 17).
Jord- og kortslutning av anlegget er et absolutt krav i
høyspenningsanlegg. Jordingen skal utføres som arbeidsjording
eller en kombinasjon av markeringsjording og endepunktsjording.
Arbeidsjording eller markeringsjording skal være synlig fra arbeidsstedet
eller være slik plassert at det på bakgrunn av en risikovurdering kan
sannsynliggjøres at samme sikkerhet oppnås.
Veiledning til § 14
Ved arbeid på frakoblet anlegg skal det alltid etableres to
sikkerhetsbarrierer.
Bestemmelsen innebærer at arbeidsstedet skal gjøres spenningsløst
ved frakobling av den del av anlegget det skal arbeides på eller innenfor
risikoavstanden av.
Frakobling skal utføres mot alle steder hvorfra anlegget kan komme
under spenning, noe som innebærer at risiko må vurderes ut fra fare for
potensialforskjeller på steder:
- hvor det kan være mulighet for tilbaketransformering,
- hvor driftsmessige jordforbindelser ikke er direkte jordet, f.eks.
lederforbindelse fra transformators nøytralpunkt til slukkespole,
eller
- som står i forbindelse med ledninger i det fri. Før sikkerhetstiltak
på arbeidsstedet kan etableres må leder for sikkerhet/ansvarlig for
arbeidet forvisse seg om at anlegget er utkoblet og at nødvendige
sikkerhetstiltak er etablert på koblingsstedene.
Bestemmelsen om at anlegget det skal arbeides på skal
spenningskontrolleres på forsvarlig måte innebærer:
- at spenningskontrollen skal gi sikker informasjon om hvorvidt de
aktuelle anleggsdelene er frakoblet, og
- at utførelsen av spenningskontrollen ikke skal innebære fare for
utøveren.
Dersom det befinner seg spenningssatte deler nær arbeidsstedet, skal det
mot disse etableres sikkerhetstiltak i henhold til § 17 - Arbeid nær ved
spenningssatte deler - Etablering av sikkerhetstiltak.
Høyspenningsanlegg
Ved en risikovurdering må det blant annet tas hensyn til muligheten for
induserte spenninger og lynoverspenninger i anlegget mellom jordingen
og arbeidsstedet.
§ 15 Arbeid på frakoblet anlegg - avvikling av
sikkerhetstiltak
Før etablerte sikkerhetstiltak fjernes skal alle som har vært involvert
i arbeidet og andre som kan bli berørt, gis underretning om at
sikkerhetstiltakene vil opphøre og at anlegget er å betrakte som
spenningssatt.
Før anlegget meldes klart for innkobling skal alle etablerte
sikkerhetstiltak avvikles og alle som har vært involvert i arbeidet, skal ha
fjernet seg fra anlegget slik at innkobling kan skje uten fare.
Veiledning til § 15
Det er leder for sikkerhet (høyspenningsanlegg)/ansvarlig for arbeidet
(lavspenningsanlegg) som er ansvarlig for at etablerte sikkerhetstiltak
blir avviklet.
Høyspenningsanlegg
Bestemmelsen innebærer at høyspenningsanlegg ikke må settes under
spenning etter at arbeidet er avsluttet før:
- leder for kobling har mottatt melding direkte fra leder for sikkerhet
om at arbeidet er avsluttet, og
- iverksatte sikkerhetstiltak på arbeids- og frakoblingsstedet er
avviklet.
Kommunikasjonen mellom leder for sikkerhet og leder for kobling skal
alltid være direkte slik at det ikke oppstår misforståelser.
§ 16 Arbeid under spenning (AUS )
Personell som skal arbeide under spenning skal ha tilstrekkelig
opplæring i dette og arbeidet skal utføres etter anerkjente metoder og
relevante arbeidsprosedyrer.
Før arbeid under spenning påbegynnes skal eventuell brann- og
eksplosjonsfare elimineres.
Veiledning til § 16
Ved arbeid under spenning skal det alltid etableres to sikkerhetsbarrierer.
Ved arbeid på objekter som ligger innenfor risikoavstanden, herunder
arbeid direkte på spenningssatte anleggsdeler - arbeid under spenning -
skal personell et ha nødvendig tilleggsopplæring. Opplæringen skal være
dokumentert.
At arbeid skal utføres etter relevante arbeidsprosedyrer innebærer
at det må utarbeides prosedyre for det enkelte arbeidsoppdrag med
utgangspunkt i den arbeidsmetoden som er valgt.
§ 17 Arbeid nær ved spenningssatte deler -
etablering av sikkerhetstiltak
Ved arbeid nær ved spenningssatte elektriske anlegg skal følgende
sikkerhetstiltak etableres:
- a) markering av sikkerhetsavstand, og
- b) etablering av avskjerminger og/eller avsperringer.
For å sikre at kortslutning og jordslutning ikke forårsakes av verktøy eller
materiell og at ingen kommer i berøring med spenningssatte deler, skal
det i nødvendig utstrekning benyttes egnede beskyttelsesinnretninger.
Det skal påses at beskyttelsesinnretningene er egnet for det aktuelle
arbeidet, for den aktuelle spenningen og er i forsvarlig stand.
Dersom sikkerhetstiltakene nevnt ovenfor ikke kan gjennomføres fullt
ut må en annen arbeidsmetode benyttes.
Veiledning til § 17
Ved arbeid nær ved spenningssatte deler skal det alltid etableres to
sikkerhetsbarrierer.
For å markere sikkerhetsavstanden og øvrige grenser som ikke skal
overskrides, skal det settes opp avsperring.
Egnet utstyr for avsperring er sperrebukker, markeringsbånd mv.
Bestemmelsen innebærer også at nabofelt med spenningssatte
anleggsdeler må avsperres selv om dør e.l. er lukket eller bom er satt på
plass.
For å sikre personellet mot berøring eller mot å komme i farlig nærhet
av spenningssatte anleggsdeler skal det, når det utføres arbeid som gjør
at risikoavstanden ikke kan forventes å bli overholdt, settes opp egnet
avskjerming mot spenningssatte deler.
§ 18 Arbeid nær ved spenningssatte deler -
avvikling av sikkerhetstiltak
Før etablerte sikkerhetstiltak fjernes skal alle som har vært involvert
i arbeidet, gis underretning om at arbeidet skal avsluttes og at
sikkerhetstiltakene vil opphøre.
Kapittel v
vedlikehold
av elektriske anlegg
§ 19 Utførelse av vedlikehold
For å ha oversikt over anleggene skal det i alle høyspenningsanlegg
og alle komplekse lavspenningsanlegg være satt opp enlinjeskjema.
Oppdatert dokumentasjon for anlegget skal alltid være tilgjengelig.
For å sikre at personell ikke blir skadet skal vedlikehold utføres etter
fastsatte arbeidsprosedyrer og ved at det benyttes én eller en kombinasjon
av arbeidsmetodene som er beskrevet under kapittel IV.
Veiledning til § 19
Med komplekse lavspenningsanlegg menes anlegg i industri og
næringsbygg.
Ved feilsøking og måling i bestående anlegg vil kravene under kapittel IV
kunne fravikes dersom disse ikke praktisk lar seg oppfylle. Utarbeidede
prosedyrer for feilsøking og måling skal imidlertid bidra til å ivareta
personsikkerheten.
§ 20 Betjening av sikringer
For å sikre personell mot skade skal betjening av sikringer utføres på en
sikkerhetsmessig forsvarlig måte ved bruk av tekniske sikkerhetstiltak
eller ved bruk av egnet isolerende redskap.
For å ha nødvendig beredskap ved betjening av høyspenningssikringer,
skal det være to personer til stede når sikringene betjenes under
spenning fra plattform.
Veiledning til § 20
Bestemmelsen kommer bl.a. til anvendelse ved betjening av åpent
monterte knivsikringer i spenningssatt tilstand.
§ 21 Anlegg som settes i drift
For å sikre at det ikke oppstår skade på liv, helse og materielle verdier når
det settes spenning på et nytt elektrisk anlegg eller bestående anlegg som
har vært frakoblet spenning, skal det på egnet måte bekjentgjøres for de
som er berørt at anlegget settes i drift.
Veiledning til § 21
Bestemmelsen om at idriftsetting av anlegg skal kunngjøres på
egnet måte innebærer at dette gjøres kjent i områder som berøres.
Kunngjøringen kan gjøres i form av muntlig orientering, oppslag,
annonsering e.l.
Kapittel vi
avsluttende bestemmelser
§ 22 Tilsyn
Tilsynsmyndigheten eller den de bemyndiger fører tilsyn med
etterlevelsen av denne forskriften.
Veiledning til § 22
Det lokale elektrisitetstilsyn er også bemyndiget av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap til å føre tilsyn med etterlevelse
av denne forskriften når det gjelder lavspenningsanlegg og
høyspenningsutstyr integrert i lavspenningsanlegg.
§ 23 Vedtak
Tilsynsmyndigheten eller den de bemyndiger gir de pålegg og treffer
de enkeltvedtak ellers som er nødvendig for gjennomføringen av
bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne forskriften.
§ 24 Klage
Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages i henhold
til lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven).
Veiledning til § 24
I henhold til lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i
forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI, er fristen for å klage 3
uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til
vedkommende part. Klagen skal fremsettes for det forvaltningsorgan
som har truffet vedtaket.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er klageinstans for
vedtak fattet av organ underlagt direktoratet.
Justis- og politidepartementet er klageinstans for vedtak fattet av
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
§ 25 Reaksjonsmidler ved overtredelse
Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne,
gjelder bestemmelsene om pålegg, tvangsmulkt, forelegg, stansing og
andre reaksjonsmidler som nevnt i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med
elektriske anlegg og elektrisk utstyr.
§ 26 Straffebestemmelse
Overtredelse av denne forskriften eller vedtak fattet i medhold av denne
kan straffes i henhold til lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske
anlegg og elektrisk utstyr § 14.
§ 27 Ikrafttredelse - Opphevelse av andre
forskrifter
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2006.
Fra samme dato oppheves forskrift 30. oktober 1998 nr. 1048 om
sikkerhet ved arbeid i og drift av lavspenningsanlegg med vedlegg og
forskrift 30. oktober 1998 nr. 1047 om sikkerhet ved arbeid i og drift av
høyspenningsanlegg med vedlegg.