Energilagring med litium-ionebatterier

Energilagring i litium-ionebatterier er en sentral del av fremtidens fleksible og robuste energisystem. Batteritypen har de siste årene gjennomgått betydelig teknologisk utvikling, med høyere energitetthet, bedre levetid, bedre sikkerhet og ikke minst fallende priser.

Hvordan fungerer litium-ionebatterier

Et litium-ionebatteri lagrer elektrisk energi i et kjemisk energilager. Når batteriet lades eller brukes skjer det en ionevandring mellom elektrodene, fra katode til anode. Mellom disse elektrodene er det separatorer som skiller dem. Hvis separatorene blir skadet kan det oppstå en «termisk hendelse» som igjen kan føre til brann i og utenfor batteriet. 

For å forhindre slike hendelser er litium-ionebatterier utstyrt med et omfattende internt sikkerhetssystem kalt BMS. Korrekt prosjektering og installasjon er viktig for å oppnå et tilfredstillende sikkerhetsnivå gjennom hele levetiden.

« Den høye energitettheten betyr at litium-ionebatterier kan lagre store energimengder i forhold til både vekt og volum. Denne typen batteriinstallasjoner krever ny kompetanse, knyttet til prosjektering, installasjon, drift og kontroll. »
Jo Søbstad Skjævesland, fagsjef elektroteknikk i NHO Elektro

BRUKSOMRÅDER FOR LITIUM-IONEBATTERIER

Stasjonære litium-ionebatterier muliggjør en rekke bruksområder innen ulike næringer og industrier:

Økt egenforbruk
Batteriet kan i kombinasjon med solcellanlegg lagre overskuddsproduksjonen og øke egenforbruket. Dette reduserer de totale kostnadene på strøm og nettleie.

Reduksjon av effekttopper
Batterier kan levere effekt i perioder med høyt forbruk og dermed unngå et høyere effektledd.

Strømkjøp og -salg
Batterier kan lagre energi i perioder med lav strømpris, for så å selge det ut til en høyere pris på et senere tidspunkt, energiarbitrasje.

Bidrag i fleksibilitetsmarkeder
Batterier kan ta del i et betalt fleksibilitetsmarked. Slike tjenester kan være frekvensstøtte, kapasitetsstøtte og spenningsstabilisering i distribusjonsnettet.

Beredskap og øydrift
Batteriinstallasjoner kan bygges for å kjøre i øydrift og brukes som reservekraft ved bortfall av normalforsyning. Dette fører til økt egenberedskap.

Batterikjemi

Det finnes en rekke ulike batterikjemier, hver med sine styrker og begrensninger. For stasjonære anlegg er det to kjemier som er mest utbredt:

  • NMC (Nikkel-Mangan-Kobolt)
  • LFP (Litium-Jern-Fosfat)

NMC har tidligere vært dominerende i markedet på grunn av høy energitetthet. LFP har noe lavere energitetthet, men høyere grad av sikkerhet ved en uønsket hendelse. LFP har derfor blitt mer vanlig å benytte i batteriinstallasjoner.

Elsikkerhet

For å ivareta elsikkerheten i batteriinstallasjoner må installasjonen prosjekteres basert på en risikovurdering og installeres i tråd med produsentens installasjonsveiledning. Det vil også være et overordnet mål å begrense skader til et minimum ved en eventuell uønsket hendelse i batteriet.

Viktige momenter som bør vurderes i risikovurderingen:

  • Romventilasjon for effektiv ventilering av branngasser til friluft
  • Tidlig deteksjon av branngasser, inkludert alarm- og varslingssystemer
  • Plassering i egen branncelle med tilstrekkelig brannintegritet
  • Ikke-brennbare materialer i umiddelbar nærhet
  • Tilstrekkelig avstand til rømningsveier
  • Separasjon fra andre tekniske installasjoner
  • Trygg avstand til bygg og brennbare materialer ved utendørs plassering
  • Tilstrekkelig bæreevne i vegg og gulv for batteriets vekt

Riktig prosjektering og installasjon er avgjørende for å utnytte teknologien trygt og effektivt.

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.

Ny utgave av Montørhåndboka!

Ny utgave av Montørhåndboka!

Boka gir veiledning i praktisk utførelse av elektriske bygningsinstallasjoner etter gjeldende forskrifter og standarder, og er oppdatert etter ny NEK 400:2026.

Bestill her