I 2030 vil vi ha 9 TWh mer kraft med dagens politikk for produksjon og energieffektivisering. Det tilsvarer strømforbruket i Oslo per i dag. Men etterspørselen er forventet å vokse med 33 TWh. Dette gir et kraftgap på 24 TWh.
Thema Consulting AS har, på oppdrag fra NHO Elektro, Norsk Industri, Fornybar Norge, RIF, EFO og NFEA, vurdert hvordan kraftbehovet vil utvikle seg de kommende årene. Thema har også vurdert hva som er realistisk å få til av økt krafttilgang, med ny fornybar produksjon, mer og bedre nett og mer effektiv energibruk frem mot 2035.
Les hele rapporten Realistiske mål og tiltak i energipolitikken.
Mange klimatiltak handler om å bytte fra fossil energi til elektrisk kraft. Med slike tiltak fjernes eller reduseres utslipp, og i tillegg reduseres energibehovet ettersom elektrisitet er langt mer effektiv enn den fossile energien som erstattes.
Utviklingen medfører også at Norge står overfor et kraftgap, der kraftetterspørselen øker betydelig mer enn tilbudet. For å lykkes med å skape nye jobber og oppnå allmenn aksept for den grønne omstillingen, må både næringslivet og befolkningen ha tilgang til nok kraft til akseptable priser.
Rapporten konkluderer også med at det er mulig å lukke gapet, men det krever at både politikere og næringsliv trapper opp innstasen.
Med Themas rapport som bakteppe har våre organisasjoner gått sammen om å utforme 17 strakstiltak for å unngå kraftgap:
- Sett konkrete energimål for Enova for perioden 2025-28 for å fremme energieffektivisering og solkraft. Nasjonale mål for energieffektivisering og solkraft må legges til grunn.
- Utvid støtteordningene for energieffektivisering, egenproduksjon, energiomlegging, energilagring og forbrukerfleksibilitet i eksisterende bygg gjennom Enova og andre relevante programmer. Herunder sikre at finansieringsordninger for yrkes- og boligbygg opprettholdes og styrkes for å inkludere velprøvde og modne energitiltak frem til minst 2030.
- Lag teknologinøytrale, rettighetsbaserte støtteordning for energieffektivisering i industrien. For å sikre raske resultater må det kunstige kravet til teknologiutvikling mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig fjernes i den nye avtalen med Enova.
- I dialog med industrien lage ordninger som utnytter industriens mulighet for fleksibel bruk av strøm.
- Det offentlige må lede an med strenge krav til energiytelse og egenproduksjon av solkraft i nye bygg, inkludert energilagring og forbrukerfleksibilitet.
- Sett nasjonale krav for energimerking og standarder for bygningskomponenter, og i større grad krev at de mest energieffektive løsningene brukes ved oppgraderinger. Nasjonale regler må harmoneres med EUs taksonomi.
- Vurder innretning av strømstøtten for å både skjerme forbrukere fra høye strømutgifter, men også i større grad stimulere til investeringer i tiltak som gir varige reduksjoner i energibruk.
- Stimulere til å utnytte dagens nett langt bedre ved å justere KILE-ordningen (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi), for slik å motivere til noe hardere drift.
- Statnett og distribusjonsnettselskapene må i større grad insentiveres til å bygge nett på samfunnets samlede forventninger om forbruk og produksjon, framfor å knytte investeringer til enkelte produsenter og forbrukere av kraft.
- Opprett en støtteordning for utbygging av nett, blant annet for å dempe en økende nettleie og skape større legitimitet for de utbyggingene som må komme.
- Innrett beskatningen av vind- og vannkraft slik at den ikke hindrer investeringer. En høyere andel av skattene bør tilfalle vertskommunene for å skape lokal aksept.
- Bidra til økt innsikt i vannkraftens rolle og betydning i energisystemet, spesielt gjennom å øke forståelsen i kommunene for effektoppgradering av eksisterende vannkraft.
- Lokale kompensasjonsordninger gis fradragsrett i grunnrenteskatten for vann- og vindkraft
- Sikre en bedre samordning av plan- og konsesjonsprosesser på vindkraft.
- Systemet for konsesjonssøknader for bakkemontert solkraft må forenkles, og konsesjonsprosessen må bidra til god lokal forankring for å unngå konflikter fremover.
- Få på plass et naturregnskap, som et verktøy på veien mot naturnøytrale og positive løsninger.
- Det største bidraget på sikt må komme fra havvind. Regjeringen må nå ambisjonen om 30 GW havvind utlyst innen 2040, og følges opp med jevnlige og forutsigbare utlysninger fra 2025. Utsira Nord må lyses ut så snarlig som mulig.
