Utdanning og rekruttering
Det er et stort behov for folk med automasjonskompetanse. Utdannelsen gir mange jobbmuligheter, og du er ettertraktet på arbeidsmarkedet.
Det er et stort behov for folk med automasjonskompetanse. Utdannelsen gir mange jobbmuligheter, og du er ettertraktet på arbeidsmarkedet.
For å bli automatiker må du ta et fagbrev i automatisering. Dette innebærer tre år på videregående skole, etterfulgt av ett og et halvt år som lærling i en bedrift.
Vg1 Elektro og datateknologi: Første året lærer du grunnleggende elektroteknikk og datateknologi. Du får kunnskap om alt fra data- og kommunikasjonsteknologi til maskiner og elektriske installasjoner, med fokus på bygging, drift og videreutvikling av systemer.
Vg2 Automatisering: Det andre året handler om å utvikle kompetanse i energi-, styrings- og reguleringssystemer. Du får kunnskap om hvordan automatisering er i bruk på ulike samfunnsnivåer og hvilke krav som stilles til løsningene.
Vg3 Automatiseringsfaget: Det siste studieåret i automatiseringsfaget er fokus arbeidet med robot-, styre- og reguleringssystemer i industrielle og automatiserte anlegg. Videre forberedes du på praktisk og selvstendig arbeid i faget.
Læretid: Som lærling får du praktisk erfaring i en bedrift. Mange får fast jobb i bedriften etter endt læretid.
Fagbrev: Etter rundt tre år på skole og ett og et halvt år som læring kan du ta fagprøven og få fagbrev som automatiker.
Voksenlærling? Det er også fullt mulig å ta fagbrev i voksen alder. Som voksenlærling følger du et tilpasset løp der du kombinerer arbeid i en bedrift med skole. Du kan også ta utdanning innen automatisering gjennom fagskole. Ikke alle skoler krever at du har fagbrev som automatiker, men du må ha fagbrev i et annet relevant fag, eller relevant jobberfaring.